Swedish

Välj ditt språk

 

 

Kommentar til ”Vindafjordsaken”

 

Av Erik Grindheim
 

 

8. februar 2007

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Erik Grindheim är en släkting till barnen som blev så brutalt tvångsflyttade från sin mor. Han skickade sina kommentarer till NKMR med e-mail samtidigt som han tackade för NKMR:s engagemang i barnens situation.

 

Kommentarerna finns också publicerade i Redd barna våra.
De återges här med författarens benägna tillstånd.

 

 

 

 

 

 

 

 

Leder i barneverntjenesten i Vindafjord sier i sitt intervju i nettavisen at det alltid er en historie før og etter en slik aksjon (tvangshenting i hjemmet med politi). Det har hun rett i, og da er det enda mer uforståelig at saken fikk det utfallet den gjorde.

 

 

Den startet nemlig med 2 bekymringsmeldinger ved barneskolen i Ølen.

 

 

Noen korte eksempler:

 

1 Gutten har lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker, uro i timene, nekter å gå på skolen, vegrer seg for kroppsøving, banner.

 

2 Mor ble innkalt til møte i barnevernet, der hun presiserte at hun ikke har behov for hjelp fra barnevernet, men faglig hjelp til barna i skolen. Da begynte snøballen å rulle.

 

3 Undertegnede var i møte med rektor ved barneskolen, 2 lærere og oppvekstsjefen i Ølen i mars 2006 for å diskutere skoleproblemene til barna. I 2001 hadde mor kontakt med helsesøster for å få hjelp til datteren som slet med talevansker. Da hun begynte på skolen påpekte mor at datteren trengte hjelp av logoped. Ca. 14 dager etter nevnte møte i 2006 ble datteren (8 år) tilbudt logoped. Da var det 4 dager til hun skulle flyttes fra mor. Fra 2001 til 2006 ble ingen tiltak satt i verk for å hjelpe datteren! En hån mot barn og mor. Hvorfor tok det 5 år før ”systermet ”reagerte??

 

4 Gutten ble mobbet på skolen. Ingen reaksjon fra skolens side. Ingen tok mor alvorlig da hun tok opp problemet med skolen. Helt utilgivelig.

 

5 Mor har hele tiden stått på for at barna skulle få den hjelp de etter lov og regler har rett på. Man kan spørre om skolen har den nødvendige kompetanse til å sette inn hjelpetiltak. Skolen har praktisert utstrakt bruk av assistenter uten kompetanse til å drive nødvendig tilrettelagt undervisning. Barn som sliter med lese- og skrivevansker har krav på spesialpedagog og ikke assistenter.

 

6 Mor er ikke stoffmisbruker, har ikke alkoholproblemer, ei heller blir barna forsømt eller misbrukt på noen måte.

 

7 ”Bukken og havresekken”:

 

Barnevernet benytter seg av sine medløpere, såkalte sakkyndige, utnevnt og betalt over barnevernets budsjett. Psykiater Kirsten Westlye var på hjemmebesøk hos mor i ca. en og en halv time og stilte diagnosen ”alvorlig personforstyrrelse og manipulerende” på mor. Hvilken tillit skal man ha til denne form for yrkesutøvelse? I mitt yrke som lærer i videregående skole bruker vi 4-5 måneder for å sette en terminkarakter.

 

I en så alvorlig barnevernssak bør man operere med kvalitetssikring. Der burde være minst 2 sakkyndige, og ingen burde være utnevnt av barnevernet.

 

Westlyes diagnose har fått katastrofale følger for mor, som nå må nøye seg med 4 samvær i året á 6 timer, ca. 3-4 timers biltur hjemmefra.

 

8 Jeg vet at barnevernlederen ikke kan svare, men jeg stiller følgende spørsmål likevel:

 

Tør du se barna i øynene som voksne personer og si til dem: Vi tvangsflyttet dere fra mor for at dere skulle få det bra, og vi brukte 5 politimenn til å bære dere ut i en ventende bil. Dette gjorde vi for ”barnas beste”?

 

Barnevernslederen antyder i et intervju i forbindelse med videoen på nettet at det kan bli aktuelt med anmeldelse av mor p.g.a. videoen. Kanskje blir det barna i voksen alder som anmelder barnevernet for grov barnemishandling og bruk av makt. Beviset har de på video.

 

Undertegnede vil også minne barnevernslederen om at mor og familiemedlemmer gjentatte ganger ba henne om at kvalifisert helsepersonell burde være til stede, siden b.v. hadde bestemt å bruke politi for å ta barna med makt. Politiet ble også anmodet om dette, uten at det ble tatt hensyn til. Helsepersonell ville ha avblåst hele operasjonen av hensyn til barna. Videoen taler sitt klare språk. ”Beleiringen” i hjemmet strakte seg over 2 dager. Første dag 3 timer, andre dag ca. 5-6 timer.

 

9 B.v.-leder uttaler i intervju på nettet og sier følgende. Sitat: ”De som har lagt ut dette (videoen på nettet) har påtatt seg et stort ansvar når de viser ungene på den måten. Det gjør noe med ungene for framtiden”. Sitat slutt. Her lager b.v.-lederen ris til egen bak! Kjære b.v.-leder: Hvem iscenesatte dramaet? Var det ikke du? Du påførte barna skaden du snakker om. Den kommer til å vare livet ut for barna.

 

10 Redaktøren i Samfunnsmagasinet beskriver i et innlegg sine personlige opplevelser med b.v. og de traumer og senskader han sliter med. Barnas opplevelse av tvangsflyttingen kan man bare gjette seg til etter å ha sett videoen. At videoen ligger på nettet er bare ”blåbær” mot den behandling vi er vitne til mot barna. Skaden er allerede skjedd.

 

11 Barna er avskåret fra kontakt med mors familie. Er dette straffen for at vi har engasjert oss sterkt i saken? Vi spør: Hvordan virker dette på barna? De er glade i og sterkt knyttet til familien på mors side. Barna får heller ikke ta kontakt med tidligere klassevenner/venninner fra Ølen. Dette er et stort savn for barna. Denne ”isolasjonspolitikken” synes å være bevisst fra b.v's side for å bryte ned barnas bånd med noen de er virkelig glade i.

 

12 Så kan man spørre: Er mor helt ufeilbarlig? Nei, langt i fra!! Men hvem er egentlig det? Hun har sine svake og sterke sider som alle oss andre. Men hun er umåtelig glad i sine to barn, og barna er umåtelig glade i mor. Det kan ingen makt ta fra dem, ikke engang b.v. i Vindafjord, selv om det er det de prøver på. De skjuler seg bak favorittuttrykket ”til barnas beste”.

 

13 Et retorisk spørsmål helt til slutt: Kan man ha tiltro til en instans som vrenger på sannheten slik den gjør det?

 

 

 

Kanskje bør både b.v.-leder og saksbehandler være villige til å rette blikket innover og innrømme sin egen utilstrekkelighet og sin inkompetanse. Her er man ved et kjernepunkt. Hos enkelte barnevernsansatte står egen prestisje over alle andre hensyn.

 

 

 

Hvis noen av leserne av dette innlegget ønsker kontakt med undertegnede for å stille spørsmål, kommentere, kritisere eller diskutere, ta gjerne kontakt på tlf. 53642685 / 97529430
E-post: Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

Erik Grindheim
Hetleflotv.7
5750 Odda

 


PS. En varm takk til alle dere som har sendt støtteerklæringer fra hele landet etter å ha sett videoen på nettet. Man trenger all den støtte man kan få i en sådan stund.

 

 

 

 

 

 

 

Tillbaka till Vindafjord saken

 


Tillbaka till Artiklar

 

 


Tillbaka till Huvudsidan

 

 

 

 

Powered by AIS