Vindafjord saken: Polisanmälan - tillägg
Nordiska Kommittén för Mänskliga Rättigheter
NKMR
För skydd av familjers rättigheter i de nordiska länderna
Haugeland og Sunnhordland politidistrikt
Postboks 278
N-5501 Haugesund
Fax: (+) 47 53 76 63 10
Ärende: Anmälan mot Vindafjord Kommune - Tillägg
Med anledning av att ytterligare videoklipp har publicerats på YouTube vill undertecknad, Ruby Harrold-Claesson, jur. kand., ordf. i NKMR, göra ett tillägg till den anmälan mot de vid tvångsomhändertagandet och bortförandet av barnen medverkande barnevernstjenstemän och / eller poliser. URL:et för videoklippet är: http://www.youtube.com/watch?v=3Y58FMR1mqw&NR
Även detta videoklipp visar att det brutala tillvägagångssättet förefaller överdrivet och onödigt med tanke på att de vuxna runtomkring inte gjorde fysiskt motstånd. Det var barnen som gjorde motstånd - vilket var helt naturligt. Med hänsyn tagen till allas våra rättigheter att göra motstånd för att skydda oss från övergrepp - en tvångsseparation från sin familj och invanda miljö utgör ett djupt ingrepp i och övergrepp på ens personliga integritet - reagerade barnen helt normalt.
Jag upprepar: Barnevernet ska hjälpa inte stjälpa barn och deras familjer, inte heller ska barnevernet utsätta barn för administrativt, fysiskt och psykiskt våld som verkar traumatiserande och som sannolikt kommer att lämna djupa spår i barnen.
Olofstorp, dag som ovan
Ruby Harrold-Claesson
Ruby Harrold-Claesson
Jur. kand.
Ordf. i NKMR
Kopia till:
Samfunnsmagasinet, Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.">Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.
Ordföranden i Vindafjord Kommune, Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den." title="E-post">Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.
Tillbaka till Vindafjord saken
Tillbaka till Huvudsidan
Vindafjord saken: Överklagande av beslut
Nordiska Kommittén för Mänskliga Rättigheter
NKMR
För skydd av familjers rättigheter i de nordiska länderna
2008-06-02
Riksadvokaten
C/o Spesialenheten for politisaker
Postboks 93
NO- 2301 Hamar
Norge
Ärende: Överklagande av beslut
VEDTAK I SAK 070218 / 200700300
Härmed
överklagar undertecknad, Ruby Harrold-Claesson, jur. kand, ordf. i NKMR, Spesialenheten for politisaker vedtak i SAK 070218 /
200700300. Av beslutet framgår att Sjefen for Spesialenheten for
politisaker, Jan Egil Presthus, godtar den överdrivet
brutala behandlingen som de civilklädda polismännen vid Haugeland og
Sunnhordland politidistrikt utsatte barnen för då de på uppdrag av
barnevernstjensten i Vindafjord kommune tvångsomhändertog barnen och förde bort
dem.
Grund
Till utveckling av grunderna för överklagandet anförs följande:
Såväl barnen som deras mor blev
utsatta för tortyr och omänsklig eller förnedrande behandling, och de utsattes
vidare för kränkningar av sitt privat- och familjeliv och sitt hem.
Den Europeiska Konventionen om de mänskliga rättigheterna och
grundläggande friheterna (EMRK), som ju har signerats och ratificerats av
Norges regering, fordrar i Artikel 1 av alla staterna som har anslutit
sig till den en skyldighet att respektera de mänskliga rättigheterna för var
och en, som befinner sig under deras jurisdiktion.
Artikel 3 EMRK stadgar ett Förbud mot tortyr enligt följande:
"Ingen får utsättas för tortyr eller omänsklig eller förnedrande
behandling eller bestraffning."
Artikel 8 EMRK garanterar envar - Rätt till skydd för privat- och familjeliv,
enligt följande:
1. Var och en har rätt till skydd för sitt privat- och familjeliv, sitt hem och
sin korrespondens.
2. Offentlig myndighet får inte ingripa i denna rättighet annat än med stöd av
lag och om det i ett demokratiskt samhälle är nödvändigt med hänsyn till den
nationella säkerheten, den allmänna säkerheten eller landets ekonomiska
välstånd, till förebyggande av oordning eller brott, till skydd för hälsa eller
moral eller till skydd för andra personers fri- och rättigheter.
Konventionsskyddet gäller på alla
nivåer i förvaltningen - såväl riks- som lokalnivå.
Garantierna i Europakonventionen till trots har civilklädda polismän vid
Haugeland og Sunnhordland politidistrikt, på uppdrag av barnevernstjensten i
Vindafjord kommune, utsatt de två minderåriga barnen för tortyr och omänsklig
och förnedrande behandling kränkning i samband med att de tvångsomhändertogs
och fördes bort. Detta är en allvarlig kränkning av deras Artikel 3 rättigheter.
Garantierna i Europakonventionen
till trots har civilklädda polismän vid Haugeland og Sunnhordland
politidistrikt, på uppdrag av barnevernstjensten i Vindafjord kommune, utsatt
de två minderåriga barnen för kränkningar av deras privat- och familjeliv och
deras hem. Ingreppet var inte nödvändigt i ett demokratiskt samhälle
eftersom det måste finnas andra metoder att hjälpa de barn som myndigheterna
anser är i behov av hjälp utan att utsätta dem traumatiska upplevelser och
skadliga separationer. Tillvägagångssättet utgör en allvarlig kränkning av
barnens och deras föräldrars Artikel 8 rättigheter.
Det är allom känt att myndigheterna samarbetar med varandra och skyddar varandra mot den enskilda - särskilt värnlösa barn - som utsätts dagligen för allvarliga kränkningar av sina mänskliga rättigheter. Det är därför föga förvånande - men desto mer allvarligt - att Sjefen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, godtar den överdrivet brutala behandlingen som de civilklädda polismännen vid Haugeland og Sunnhordland politidistrikt utsatte barnen för då de på uppdrag av barnevernstjensten i Vindafjord kommune tvångsomhändertog barnen och förde bort dem.
Såväl de inblandade civilklädda
polismännen vid Haugeland og Sunnhordland politidistrikt som deras
uppdragsgivare inom barnevernstjensten i Vindafjord kommune måste finnas
skyldiga till rättsövergrepp mot barnen och deras föräldrar och åtalas och
dömas för sina brott.
I Nürnbergrättegångarna åberopade de åtalade att de agerade på order, men i domarna
stadfästes allas ansvar för sina handlingar.
Jag yrkar bifall till överklagandet.
Olofstorp, dag som ovan
Ruby Harrold-Claesson
Ruby Harrold-Claesson
Jur. kand
Ordf. i NKMR
Kopia till:
Samfunnsmagasinet, Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.
Ordföranden i Vindafjord Kommune, Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.
Vindafjord saken
YouTube, Samfunnsmagasinet, sfm.no, P4.no og Nettavisen.no, 2. februar
2007 --
Vindafjord
saken - Underretning om avgjørelse
NKMR:s polisanmälan mot Vindafjord
kommune
NKMR:s tilläggsanmälan mot
Vindafjord kommune
Kommentar
til ”Vindafjordsaken”
Av Erik Grindheim
Vindafjordsaken
- Bekreftelse fra politiet
Tillbaka till Huvudsidan
Kommentar till "Vindafjordsaken"
Kommentar til ”Vindafjordsaken”
Av Erik
Grindheim
8. februar 2007
Erik Grindheim är en släkting till barnen som blev
så brutalt tvångsflyttade från sin mor. Han skickade sina kommentarer till
NKMR med e-mail samtidigt som han tackade för NKMR:s engagemang i barnens
situation. Kommentarerna
finns också publicerade i Redd barna våra. |
Leder i
barneverntjenesten i Vindafjord sier i sitt intervju i nettavisen at det alltid
er en historie før og etter en slik aksjon (tvangshenting i hjemmet med
politi). Det har hun rett i, og da er det enda mer uforståelig at saken fikk
det utfallet den gjorde.
Den startet nemlig
med 2 bekymringsmeldinger ved barneskolen i Ølen.
Noen korte eksempler:
1 Gutten har lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker, uro i timene, nekter å gå på skolen, vegrer seg for kroppsøving, banner.
2 Mor ble innkalt til møte i barnevernet, der hun presiserte at hun ikke har behov for hjelp fra barnevernet, men faglig hjelp til barna i skolen. Da begynte snøballen å rulle.
3 Undertegnede var i møte med rektor ved barneskolen, 2 lærere og oppvekstsjefen i Ølen i mars 2006 for å diskutere skoleproblemene til barna. I 2001 hadde mor kontakt med helsesøster for å få hjelp til datteren som slet med talevansker. Da hun begynte på skolen påpekte mor at datteren trengte hjelp av logoped. Ca. 14 dager etter nevnte møte i 2006 ble datteren (8 år) tilbudt logoped. Da var det 4 dager til hun skulle flyttes fra mor. Fra 2001 til 2006 ble ingen tiltak satt i verk for å hjelpe datteren! En hån mot barn og mor. Hvorfor tok det 5 år før ”systermet ”reagerte??
4 Gutten ble mobbet på skolen. Ingen reaksjon fra skolens side. Ingen tok mor alvorlig da hun tok opp problemet med skolen. Helt utilgivelig.
5 Mor har hele tiden stått på for at barna skulle få den hjelp de etter lov og regler har rett på. Man kan spørre om skolen har den nødvendige kompetanse til å sette inn hjelpetiltak. Skolen har praktisert utstrakt bruk av assistenter uten kompetanse til å drive nødvendig tilrettelagt undervisning. Barn som sliter med lese- og skrivevansker har krav på spesialpedagog og ikke assistenter.
6 Mor er ikke stoffmisbruker, har ikke alkoholproblemer, ei heller blir barna forsømt eller misbrukt på noen måte.
7 ”Bukken og havresekken”:
Barnevernet benytter seg av sine medløpere, såkalte sakkyndige, utnevnt og betalt over barnevernets budsjett. Psykiater Kirsten Westlye var på hjemmebesøk hos mor i ca. en og en halv time og stilte diagnosen ”alvorlig personforstyrrelse og manipulerende” på mor. Hvilken tillit skal man ha til denne form for yrkesutøvelse? I mitt yrke som lærer i videregående skole bruker vi 4-5 måneder for å sette en terminkarakter.
I en så alvorlig barnevernssak bør man operere med kvalitetssikring. Der burde være minst 2 sakkyndige, og ingen burde være utnevnt av barnevernet.
Westlyes diagnose har fått katastrofale følger for mor, som nå må nøye seg med 4 samvær i året á 6 timer, ca. 3-4 timers biltur hjemmefra.
8 Jeg vet at barnevernlederen ikke kan svare, men jeg stiller følgende spørsmål likevel:
Tør du se barna i øynene som voksne personer og si til dem: Vi tvangsflyttet dere fra mor for at dere skulle få det bra, og vi brukte 5 politimenn til å bære dere ut i en ventende bil. Dette gjorde vi for ”barnas beste”?
Barnevernslederen antyder i et intervju i forbindelse med videoen på nettet at det kan bli aktuelt med anmeldelse av mor p.g.a. videoen. Kanskje blir det barna i voksen alder som anmelder barnevernet for grov barnemishandling og bruk av makt. Beviset har de på video.
Undertegnede vil også minne barnevernslederen om at mor og familiemedlemmer gjentatte ganger ba henne om at kvalifisert helsepersonell burde være til stede, siden b.v. hadde bestemt å bruke politi for å ta barna med makt. Politiet ble også anmodet om dette, uten at det ble tatt hensyn til. Helsepersonell ville ha avblåst hele operasjonen av hensyn til barna. Videoen taler sitt klare språk. ”Beleiringen” i hjemmet strakte seg over 2 dager. Første dag 3 timer, andre dag ca. 5-6 timer.
9 B.v.-leder uttaler i intervju på nettet og sier følgende. Sitat: ”De som har lagt ut dette (videoen på nettet) har påtatt seg et stort ansvar når de viser ungene på den måten. Det gjør noe med ungene for framtiden”. Sitat slutt. Her lager b.v.-lederen ris til egen bak! Kjære b.v.-leder: Hvem iscenesatte dramaet? Var det ikke du? Du påførte barna skaden du snakker om. Den kommer til å vare livet ut for barna.
10 Redaktøren i Samfunnsmagasinet beskriver i et innlegg sine personlige opplevelser med b.v. og de traumer og senskader han sliter med. Barnas opplevelse av tvangsflyttingen kan man bare gjette seg til etter å ha sett videoen. At videoen ligger på nettet er bare ”blåbær” mot den behandling vi er vitne til mot barna. Skaden er allerede skjedd.
11 Barna er avskåret fra kontakt med mors familie. Er dette straffen for at vi har engasjert oss sterkt i saken? Vi spør: Hvordan virker dette på barna? De er glade i og sterkt knyttet til familien på mors side. Barna får heller ikke ta kontakt med tidligere klassevenner/venninner fra Ølen. Dette er et stort savn for barna. Denne ”isolasjonspolitikken” synes å være bevisst fra b.v's side for å bryte ned barnas bånd med noen de er virkelig glade i.
12 Så kan man spørre: Er mor helt ufeilbarlig? Nei, langt i fra!! Men hvem er egentlig det? Hun har sine svake og sterke sider som alle oss andre. Men hun er umåtelig glad i sine to barn, og barna er umåtelig glade i mor. Det kan ingen makt ta fra dem, ikke engang b.v. i Vindafjord, selv om det er det de prøver på. De skjuler seg bak favorittuttrykket ”til barnas beste”.
13 Et retorisk spørsmål helt til slutt: Kan man ha tiltro til en instans som vrenger på sannheten slik den gjør det?
Kanskje bør både b.v.-leder og saksbehandler være villige til å rette blikket innover og innrømme sin egen utilstrekkelighet og sin inkompetanse. Her er man ved et kjernepunkt. Hos enkelte barnevernsansatte står egen prestisje over alle andre hensyn.
Hvis noen av leserne
av dette innlegget ønsker kontakt med undertegnede for å stille spørsmål,
kommentere, kritisere eller diskutere, ta gjerne kontakt på tlf. 53642685 /
97529430
E-post: Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.
Erik Grindheim
Hetleflotv.7
5750 Odda
PS. En varm takk til alle dere som har sendt støtteerklæringer fra hele landet
etter å ha sett videoen på nettet. Man trenger all den støtte man kan få i en
sådan stund.
Tillbaka till Vindafjord saken