Artiklar

Fastsettelse av omsorgssvikt

 

 

  • FASTSETTELSE AV OMSORGSSVIKT

    Av Anne Aarskog

      

 

Anne Aarskog er en frittstående forfatter og politiker som har arbeidet med barnevernsspørsmål og narkotikaforebygging i flere år. Hun er nå medlem i Tromsø bystyre for Solidaritets-listen, og sitter i byens oppvekstkomité. Skjønt hun har sin bakgrunn som socialist, har hun vært engasjert av Fremskrittspartiet til å utarbeide et grunnlagsdokument for dem i deres arbeid for å få en bedre barnevernslov. Dette ble høsten 1996 behandlet i Stortinget.

Artikeln är tidigare publicerad på svenska i Medborgarrätt 4/95 och återges här med författarens benägna tillstånd.

 

  • Idiologien innenfor den overgrepsindustrien som sannsynligvis er årsaken til tragedien i Bjugn, er å finne i sosialhøvskolenes lærebøker. Her indoktrineres unge mennesker til å tro at de besitter vitenskaplig metode for å kunne avgjøre om et barn lider under omsorgssvikt. Opphavskvinne er Kari Killén Heap. Hun har skrevet en doktoravhandling som heter "Omsorgssvikt og barnemishandel - en kasusstudie og etterundersøkelse av barn i omsorgssviktsituasjoner" (1988). Det kan stilles spørsmål både ved avhandlingens vitenskaplighet og ved Heaps tilnærmingsmåte.


    Avhandlingen grunner seg på en undersøkelse av 17 barn som ble innlaget på Barneavdelingen ved Ullevål Sykehus året 1978/79 med spørsmål om de led under vanskjøtsel og/eller var blitt påført fysisk skade. I to tilfeller uteslutts slik form for omsorgssvikt. Disse to tilfellene får fungere som kontrollgruppe i undersøkelsen. På grunnlag av dette begrensede utvalget ønsker Heap ikke bare å uikle en metode til å diagnostisere, men også å forutsi fremtidig omsorgssvikt hos foreldre. Hun ser ingen vitenskaplige betenkligheter i en slik framgangsmåte.


    Smittan fra USA
    Foruten å intervjue barnas foreldre, grunner Heap sin avhandling på studier av engelsk og amerikansk litteratur. De som har fulgt med i debatten i den senere tid, vil merke smitteeffekten. Ovegrepsindustrien har sitt utgangspunkt i USA og har forplantet seg til England og andre Nord-Europeiske land. Også mørketallene er Heap på med å hausse opp. Etter en lengre diskusjon kommer hun fram til at 45.000 barn i Norge lever under forhold karakterisert av grov omsorgssvikt. Det fins ingen statistisk holdbare undersøkelser som støtter hennes antagelser på dette punktet.


    Familjen har ingen talan
    Heaps utganspunkt er at hun alene forvalter sannheten. Hun tillåter ikke klienten selv å stå fram. Familien får ikke lov til selv å beskrive sin situasjon eller uttrykke sine behov. Egenmektig fratar hun foreldrene deres utalerett og anser ikke at de er meninsberettitgede angående egen livssituasjon. Det er Heap som beskriver, diagnostiserer og foreskriver behandling.


    Kritiska kollager avvisas
    Ekstra betenkelig blir det når Heap behandler sine kollegaer pa samme måte. I sin bok "Sveket" (1991) omtaler Heap debatten i samband med ut ivelsen av avhandlingen som følelsesladet, og alle innvendinger blir avvist under henvisning til den enkelte lesers eller debattants projiseringer. Det er altså ikke bare foreldre som blir gjenstand for hennes psykologiske teorier. Hun bruker dem også på sine kollegaer. Et første krav til en forsker er å være åpen for faglig kritikk. Den holdningen som Heap inntar overfor sitt eget fagmiljø er derfor tilstrekkellig for at vi bør relse tvil om det vitenskaplige inneholdet i avhandlingen.


    Media ochså
    Media blir behandlet på en liknende måte. Presses reaksjoner på hjelpeapparatets handlinger og mangel på handling i barnevernsaker, blir avskrevet som usakelige, uforutsigbare og dramatiske. Det er betenkelig at man ved landets sosialhøyskoler lærer studentene at de kan overhøre alle innvendinger uavhengig av hvor de skulle komme fra. Det forklarer derimot arrogansen hos dagens barnvernarbeider.


    Farlig lockelse
    Det er en besnærende å tro at vi kan forutsi den enkeltes fremtidige atferd. Dessverre er dette ikke mulig. Det eneste vi er i stand til, er å gjøre forutsigelser på gruppenivå. Denne vitenskaplige kjennsgjerningen forhindrer derimot ikke Heap i å prøve å skape et forfinet prediksjonsinstrument. I sin bestrebelse stykker hun foreldre, deres bakgrunn, personlighet og deres forhold til barna opp i enrekke enkeltfaktorer. Disse blir bedømt enkeltvis etter en nærmere angitt poengskala. Totalsummen avgjør om Heap vil anbefale omsorgsovertakelse eller ikke.


    En av de faktorene som Heap anser har storst betydning for å utvikle et menneskes omsorgsevne er individets oppvekst. Hun bortser helt fra at denne evnen er ilagt oss fra naturens side. Heap velger derfor å diskvalifisere foreldre med vanskelig barndom. I stedet for å mote mennesker med innsikt og medfølelse, møter hun dem med en steril holdning hvor alt foreldre forteller kan bli brukt imot dem. Det urimelige i en slik tilnærmningsmåte kom til uttrykk i befolkningens og pressens sterke reaksjoner da barnevernets grep inn overfor en 15-årig mor. Denne saken har blitt kjent under navnet "Det rituelle barnerovet i Trondheim".


    For dum til å ha barn
    På grunnlag av et tilfelle generaliserer Heap blant annet hvorledes psykisk utviklingshemmethet påvirker omsorgsevnen. Det er skremmende å tenke på at utviklingshemmede over hele landet blir fratatt sine barn på grunn av Heaps teorier. Det er her man finner forklaringen til at en mor i Telemark ble ansett å være for dum til å ta vare på barnet sitt.


    Ut fra egne definisjoner og poengberekninger trekker Heap konklusioner av typen ".. de som skårer 3 på Psykiske problemer og 1 på Umodenhet har noe bedre foreldrefunksjon enn de som ble skåret 3 på Psykiske problemer og 2 på Umodenhet. Dette understreker igjen hypotesen om at Umodenhet er av mer sentral betydning for omsorgsevnen enn det Psykiske problemer kanskje er ---" (s. 269). Heap uttrykker ingen betenkligheter ved å prøve og måle eksakt et så subjektivt begrep som umodenhet. Forsker Thomas Gimse fra Asplan Analyse omtaler begrepet som "ullent" i et interju i Bilaget til Fagbladet nr. 9/93.


    Mennesker diskvalifiseres
    I barnevernforeningene representeres hver enkelt av Heaps kategorier av ulykkelige mennesker som har blitt fratatt barna sine. Merkelappene representerer barn som mot sin vilje har blitt revet ut av hjemmet ved hjelp av politi. De representerer advokater og foreldre som har sittet igjen og lurt på hvilket forhold disse barna skal få til voksenverdnen og i særdeleshet norske myndigheter. Stemplene representerer mennesker som i sjokk har fortalt om hvorledes de har blitt behandlet i hjelpeapparatet. Heap beskriver de samme forholdene med ordene: "Foreldrenes mest framtredende holdninger overfor hjelpeapparatet er preget av benekting, bagatellisering, motstånd og aggresjon".

    Omsorg handler om å ha respekt for mennesker, om å vise medfølelse og gi støtte. Det handler ikke om å stemple og diskvalifisere andre på grunn av forhold som ligger utenfor den enkeltes kontroll. Heap formidler et statisk og defatistisk menneskesyn hvor hun helt ser bort fra individets iboende utviklingspotensiale. Det er betenkelig at landets sosialhøyskoler bruker lærebøker med et slikt grunnsyn. Morgendagens barnevernarbeidere kan da vanskelig settes i stand til å forvalte barnevernloven etter lovmakernes intensjon. Er man i utgangspunktet skeptisk til foreldre, må det være vanskelig å gjøre det mulig for dem og sette dem i stand til å ta ansvaret for sine barn slik loven sier.


    Angiverisystem
    Både Gabriel Oxenstierna og Karen Hassel har kritisert Heaps arbeider i Nordisk socialt arbete. Deres kritikk retter seg både mot hennes valg av metoder, berepsvalg og mangel på åpenhet og dialog. Spesielt Oxenstierna betakker seg for det samfunnet vi vil få om Heaps tanker settes i system. I sin artikkel i nr. 1/92 skriver han: "Om hennes tanker sätts i system skulle vi inte bara behova acceptera en gigantisk uppspårande versamhet som, om den skall vara effektiv, även forutsätter ett väl utbyggt angiverisystem. Vi skulle ochså få acceptera en rad overgrepp mot enskilda medborgare.." Er det denne vidunderlige nye verden som møter oss avisenes oppslag?


    Farligt vapen
    Avhandlingen ble gitt ut på Kommuneforlaget i 1988. Få år senere øker Norge sine bevilgninger til barnevernet fra 50 til 500 millioner. Angiversystemet ble innført da norske myndigheter påla alle offentlige ansatte meldeplikt til barnevernet. Foreldre våger ikke lenger å kontakte hjelpeapparatet. I sin avhandling tar Heap selv en del forbehold, men i hendene på ukyndige er hennes diagnosemetode et farlig vapen som kan brukes til menneskeforfølgelse. Det må derfor være et krav at hennes lærebøker blir gransket av en uavhengig komisjon for å undersøke om hennes metoder er etisk forsvarlige og i enlighet med grunnprinsippene i norsk lov. Mye tyder på at det ikke er tilfelle.

     

    Till Fortsättningen på tvångssteriliseringarna

    Till Tvångssterilisering i går; LVU i dag
    Till Stämpla inte utvecklingsstörda

    Tillbaka till Artikelindex

     

     

     

     

     

     

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter