| 
Til barnas og samfunnets verste
Av Marianne Haslev Skånland
"På innsiden" redigeres av to psykiatere: Hans Jacob Stang og Berthold Grünfeld, og to psykologer: Astri Eidsbø Lindholm og Sissel Gran. Hans Jacob Stang etterlyste den 10. november 96 i spalten lesernes meninger om barnevernet. |
Jeg kan vanskelig tro at Hans Jacob Stang er så troskyldig som han gjør seg i den problemstilling han presenterer angående barnevernet. Alle vi som har gått inn i barnevernssaker og har holdt foredrag eller skrevet om dem, mottar jo en strøm av nødsskrik og dokumentasjon av hvordan barnevernet går frem. Atskillig dekkes også av avisenes reportasjer og leserbrever. Men HJS er kanskje ikke mer oppmerksom enn Aftenposten i 1930-årene var på utviklingen i Tyskland?
Barneverns-ofrenes beretninger i de skandinaviske land er omfattende. Flerfoldige tusen familier har erfart realitetene: at barnevernet og deres "sakkyndige" psykologer/psykiatere baserer seg på uvitenskapelige teoretiseringer, driver en både inkompetent og skadelig praksis, og produserer løgnaktige påstander om barn og foreldre. Forskjellen mellom barnevernslovens intensjon og praktiseringen av den er påtagelig, og bruken av barnevernet i det "frie" Norge ligner til forveksling kjente diktaturers bruk av polititropper for å disiplinere befolkningen. Situasjonen er blitt at barnevernet fritt setter ut i livet sine "vurderinger" av hvem som skal ha adgang til å ha barn og hvordan familiene vær så god skal være, og stadig plasserer barn i foster"hjem" og "behandlings"institusjoner som reelt er barne- og ungdomsfengsler. Under dekke av å være et hjelpeapparat har barnevernet og deres håndlangere mao. fått utvikle seg på lignende vis som Robespierres "velferdskomité".
Barn er blitt gjort til selvstendige rettssubjekter, i den hensikt at dette skulle styrke deres rettigheter og rettssikkerhet. Resultatet er blitt motsatt: de er nå forsvarsløse overfor en autoritær sosialstat med sosialsektors-kadrer på jakt etter jobber og inntekter. Galskapen ble total da psyko-sosio-profesjonene samtidig klarte å erobre makt i domstolene og kritikkfri innflytelse over juristers vurderinger og avgjørelser.
Resultatene er ikke uteblitt. Mange av barna som utsettes for denne mishandlingen i offentlig regi, forsøker å kjempe seg fri og flykter tilbake til sine kjære, forfulgt av politi og utsatt for nye deportasjoner. Enda flere familier rapporterer at de har vært utsatt for fiendtlig og truende pågang fra barnevernet og at det eneste realistiske er å leve omtrent som kristne i Sovjetunionen eller jøder i 30-årenes Tyskland: flykte til utlandet eller prøve å bli usynlige. Fosterbarn har stor overhyppighet av asosial og kriminell utvikling, spesielt de som har vært under barnevernets "omsorg" lenge. Deres skjebne viser til fulle det uriktige i barnevernets påstander om at de hjelper barn som er "ødelagt" av sine familier.
Ofrenes ulykke og myndighetenes overgrep illustreres klart av den ferske dommen i saken på Hamar, anlagt av en nå kriminell ungdom mot et nedbrytende byråkrati som har holdt ham i konsentrasjonsleir og ødelagt hans liv. Når han har sonet fengselsstraffen, skal han nå holdes som økonomisk slave inntil han har betalt sine plageånder over en halv million kroner.
I kontrast til denne dommen kan jeg sitere fra en annen byrettsdom, i en straffesak mot en ungdom tiltalt for narkotikabruk og tyveri: "Til straffeutmålingen skal bemerkes: Tiltalte har hatt en svært vanskelig barndom og ungdom. Hun ble av barnevernet overført fra sine foreldre da hun var ni år. Tiltalte ønsket ikke dette. Det må legges til grunn at de ulike tiltakene barnevernet senere har iverksatt dels har vært mislykket, dels har virket direkte destruktivt på hennes personlighetsutvikling."
Hvis HJS virkelig ikke kjenner virkeligheten, skyldes det antagelig at folk av gode grunner er forsiktige med å utlevere seg overfor hans yrkesgruppe. Den makt disse yrkenes representanter utøver, fører til at at de lever isolert fra realitetene for de mennesker de pretenderer å hjelpe og "behandle". Spalten "På innsiden" viser da også fra tid til annen symptomer på den kliniske psykologiens bankerott. Gamle dagers Klara Klok lå nok i sunt skjønn, respekt for andre og reelt gode råd ganske langt foran dere fire.
Må barn vernes mot barnevernet?
Omsorgsovertakelse er ikke barnevern
|
Til En Mor og En Far.
Bedsteforældre og de danske kommuner.
Af Henriette Dyrby, Denmark, formand for FORÆLDRE-PARTIET
|
Henriette Dyrby är ordförande i Danmarks FORÆLDRE-PARTIET.
Dikten gäller vårdnadstvister men den kan också gälla tvångsomhändertaganden - om man byter ut orden "en mor og en far" mot socialtjänsten/barnevernet, som ju vill överta föräldrarnas roll i de nordiska samhällena.
I kommentarerna omnämns "udeanbringelser af børn" som visar att barn är en utsatt grupp.
Dikten återges här med författarens benägna tillstånd.
|
Et barn har
ret til en mor og en far.
Et barn har ret til frihed under ansvar.
Et barn har ret til frit at udtale sig.
Et barn har ret til samvær efter ønske.
En mor og en far har pligt til at forstå.
Et barn har krav på en mor og en far.
Et barn har krav på kærlighed og omsorg.
Et barn har krav på tavshedspligt.
Et barn har krav på selv at kunne vælge.
En mor og far har pligt til at forstå.
Et barn har ret til en mor og far.
Et barn har ret til at være barn.
Et barn har ret til selv at bestemme
Et barn har ret til at være sig selv.
En mor og far har pligt til at forstå.
Et barn må have en mor og en far.
Et barn må have sine egne følelser.
Et barn må have sin egen mening.
Et barn må have en hverdag uden stress.
En mor og en far har pligt til at forstå.
Et barn har ret til en mor og en far.
En mor og far har pligt til at give kærlighed og omsorg.
En mor og en far har pligt til at lytte.
En mor og en far har pligt til at tilgive.
Et barn har ret til frit at kunne vælge.
Et barn må selv kunne vælge sin mor eller far.
En mor og far må ikke bestemme over barnets følelser.
En mor og far må ikke svine hinanden til overfor barnet.
En mor og far må ikke splitte barnets loyalitet.
Et barn har krav på ærlige forældre.
Disse vers siger vist alt hvad der er at sige. Lige for tiden hvor der skrives
og tales om samvær, udeanbringelser af børn, om forældremyndigheden,
forældreretten, skilsmisser osv. syntes jeg at netop disse vers kommer på sin
plads, og burde give stof til eftertanke, for forældre, bedsteforældre og de
offentlige instanser. Men ellers så læs vores mærkesag om børnene og de ældre.
Børnene er i dag, i Danmark, en udsat gruppe. Med den nye tillægs lov som træder
i kraft den 1-1-2001, vil børnefamilierne, blive endnu mere udsat. Vi har i
forældre-partiet et håb om at de offentlige myndigheder vil begynde at se, på
især anbringelses sagerne, med et mere klart øje, så de børn der har brug for
at blive anbragt, og er anbragt, får den hjælp der er behov for.
De mange børn, som er anbragt i dag, er rekord agtigt stort. De vil uden
problemer kunne halveres, (ved at der sættes andre knap så indgribende
foranstaltninger ind). Dette vil give en ca. besparelse på over 7 milliarder
kr. Disse penge vil, med fordel kunne fordeles ud til samtlige daginstitutioner
i landet. Disse penge, skal bruges, til at ned sætte taksterne på
egenbetalingen, i institutionerne. Dette vil give en ca. besparelse for de
enkelte familier på ca 300 kr pr barn. Og har enhver børnefamilie ikke
brug for disse penge ?
|
Tar ikke Horten kommune effektivt tak i barnevernet?
Marianne Haslev Skånland, professor ved Universitetet i Bergen
|
Artikkelen er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.
|
I saken om Hortens barnevern og dets pengebruk til omsorgsovertagelser ser kommunen ut til å ha blitt redde og har trukket følehorna til seg. Først ville man avsette barnevernslederen eller sette henne under administrasjon. Nå vil man at hun skal legge større vekt på "hjelp" til familiene slik at omsorgsovertagelse kan unngås.
Dette må nødvendigvis tolkes slik at kommunens folk fremdeles ukritisk tror at
det er nødvendig med omsorgsovertagelse i de tilfeller barnevernet sier det og
at omsorgsovertagelse er en hjelp for barna - det er bare for dyrt for kommunen
med denne "hjelpen". Slik resonnerer i hvert fall rådmann Svein
Alfheim: Horten har ikke "råd til løsninger fra øverste hylle". Man
tror også at andre barnevernstiltak er bra og forebygger omsorgsovertagelse.
Og så drar vel kommunen på sommerferie da. Og lar de allerede tvangsfjernede
barna forbli i sine fengsler på øverste hylle, hindret ved tvang og trusler fra
å være sammen med akkurat de menneskene som naturen har gitt dem en
instinktbasert følelse av samhørighet med, trygghet og ro hos - ja kjærlighet
til. Da skal altså hjernevasken av barna mot foreldrene fortsette i
fosterhjemmene, slik vi er vant til.
Hvilken grunn har Horten kommune til å tro på noe som helst av barnevernets
prognoser, diagnoser, hjelpetiltak eller annet psyko-sosio-babbel?
Selv barnevernets beskrivelser av enkle saksfakta er jo regelmessig usanne, noe
jeg har hatt god anledning til å observere blant annet som sakkyndig vitne i
barnevernssaker og ved enkel gjennomlesning av barnevernets egne dokumenter i
tallrike andre saker. Det ville Hortens innbyggere også kunne gjøre, det er
slett ikke innviklet å se hvordan barnevernets galskap henger sammen. Dertil
kommer mengden av konvergerende opplysninger fra rammede foreldre og barn selv.
Alt som hevdes fra barnevernet: deres diagnoser (påstandene om familiene og hvor utilstrekkelige de er), egenreklamen for barnevernets tiltak (påstander om det positive ved fosterhjem, institusjoner, tvangsplassering i barnehager, støttekontakter, avlastningshjem, leketerapi og psykoterapi, veiledning, restriksjoner på barns samvær med familien, tilsyn og overvåking, barne- og ungdomspsykiatrisk behandling), og deres prognoser (påstander om hvordan det går med barn i fosterhjem eller under barnevernets andre tiltak i forhold til med barn som barnevernet ikke griper inn overfor) er fullstendig uvederheftig. Meget av det er motbevist, meget mer kan motbevises, og sunn fornuft burde gjort det overflødig. Er det ingen i Horten kommune som er opprørt over det meningsløse diktaturet og leter på Internett f.eks på ordkombinasjoner som "barnevern - kritikk"? Nettet har mengder av informasjon som våre offentlige myndigheter og medier prøver å undertrykke.
Vrangforestillingene om barnevernets fortreffelighet sitter dypt hos folk, både
hos dem i offentlige etater som samarbeider om systemgalskapen og hos
befolkningen generelt. Horten synes temmelig typisk skjønt litt ekstremt. Er
befolkningen fullstendig hjernevasket av den offentlige propaganda om at
barnevernet vet hva som er til barns beste og arbeider for det? Eller er man terrorisert
til taushet av redsel etter alle omsorgsovertagelsene? Det er vel ganske
underlig at ingen tar til motmæle for eksempel når fagforeningsrepresentanten
Olav Sanness Vika hevder at et høyt antall omsorgsovertagelser er selve beviset
for at Horten barnevern fungerer så utmerket? Eller slipper protester og
informasjon utenfra om barnevernets ødeleggelser av familier ikke til i det
lokale organ Gjengangeren eller i Tønsbergs Blad?
Det har ofte undret meg at politikere og andre som steller med økonomi ikke går
inn i en realistisk vurdering av barnevernets pengebruk. Man lar dem drive på i
fred og uten å måtte dokumentere eller argumentere for hva som er "barnets
beste". Så det er jo vel og bra at Horten nå ser pengesluket. Men de har
ennå ikke interessert seg for at millionene søles bort til ikke bare
ineffektive men direkte destruktive aksjoner overfor barn så vel som deres
familier. Og så lenge kommunen ikke forstår dette, vil galskapen fortsette.
Kanskje kommunen tror det er enkelt å få barnevernsarbeidere, som tidligere har
fått systematisk opplæring og praksis i å forakte, fordømme og regelrett
trakassere foreldre, til slå om og hjelpe familier i stedet? Da burde Hortens
byråkrater og politikere lese barnevernsopplæringens lærestoff; den er temmelig
grotesk.
Kommunen tror altså at alle de omsorgsovertagelsene Horten barnevern allerede
har foretatt og fått systemets tilslutning til, er berettiget. Da bør de lese
beretninger fra ulykkelige og hevngjerrige fosterbarn, fra foreldre som kan
dokumentere løgn på løgn fra barnevernets side, og de bør lese den reelle
forskingen (ikke barnevernets egne "vurderinger"), som viser at det
går mildest talt til helvete med fosterbarn, selv sammenliknet med grupper av
barn som har det svært vanskelig hos sine virkelige familier og strever med
alle slags problemer, det være seg sosiale, økonomiske, helsemessige eller
emosjonelle. For de fleste barn er en omsorgsovertagelse en katastrofe uten
like, og den preger dem negativt hele livet.
Var jeg en familie i behov av hjelp til vasking av klær og gulv, til matlaging,
medisinhenting og varehenting under sykdom, hjelp til å følge mitt barn til
svømmeundervisning mens jeg selv var på arbeid, ville jeg betakke meg for å få
"hjelp" fra systemkadrene. Men det ville utvilsomt være bra for
kadrene - altså barnevernets ansatte og kollaboratører - og bli satt til reelt
arbeid i stedet for å få lov til å spinne opp inkompetente og usanne rapporter
om sine medmennesker og sprenge deres familier. Men det er jo ikke reell hjelp
de vil yte; de vil fordoble journal- og rapport-skrivingen og presset overfor
familier. Langvarig bruk av såkalte hjelpetiltak fra barnevernets side bruker
de erfaringsmessig til å bygge opp argumentasjon for omsorgsovertagelse: Nå har
familien hatt hjelpetiltak så og så lenge, og vi ser jo at selv ikke det
hjelper. Nå må barna tas.
Jeg har ikke så mange snusfornuftige prinsipper, men jeg har ett: Man skal ikke
gjøre seg dummere enn man må være. Er det særlig klokt å tro på ymse
profesjoners "barnefaglige kompetanse" og luftige floskler om
"barnets beste"?
Tar ikke Horten kommune effektivt tak i barnevernet?
Apropos
barnevern
Av Tone Rove
Horten:
Utgiftene til barnevernet har økt med hele 66 prosent på to år.
|
Takk til barnevernet
Av Bestemor
|
|
Takk, kjære barnevern,
for at dere hentet våre 4 barnebarn og fikk dem i ”sikkerhet” et sted langt
borte fra familie og venner.
Takk for at dere også tok med storebror på 7, selv om dere
ikke var bekymret for han.
Takk for måten dere gjorde det på, - hentet dem på
skole og i barnehage, - ikke hjemme.
Hensynsfullt og modig gjort
Takk også til politiet som beskyttet dere når dere var på
et slikt farlig oppdrag.
Takk for taushetsplikten Ingen informasjon, ingen kontakt i
forkant av aksjonen, ingen forsøk på å finne andre løsninger. Det ville vært et
nederlag for barna.
Takk for at vi nå er befridd fra alt som har med barn å
gjøre. Ingen turer verken sommer eller vinter, ingen kjøring til aktiviteter,
ingen venner på besøk, ingen overnattinger hos besteforeldre, ingen
familieselskaper, ingen klesvask, inga rot. Endelig ro
Takk for at dere holder ungene på hemmelig adresse så vi
ikke blir fristet til å hente dem på samme måte som dere.
Takk for at dere informerer dem saklig, jevnlig og
systematisk, slik at de får et sant bilde av virkeligheta.
Takk for samværet familien får ha med dem, 1,5 timer pr uke
under oppsyn.
Takk for at vi blir pålagt taushetsplikt overfor dem, - at
vi slipper å forklare noe som helst.
Takk for at dere vet så uendelig mye bedre enn oss hva som
er vårt og ungenes beste.
Takk for at dere i år overhode ikke trenger å tenke økonomi
og kvalitetssikring. Framskritt
I fjor tok dere bort avlastning pga dårlig økonomi.
Takk for at dere nå gjennomfører tiltak, koste hva det
koste vil.
Takk til politikere som gladelig finner økonomiske
løsninger som kan opprettholde et slikthandlekraftig og effektivt barnevern.
Takk og pris for at VI ikke er i stand til å forstå
barnevernets handlinger
Men barna våre vil sikkert forstå, bare de blir gamle nok
Vindafjord saken - Underretning om avgjørelse
Fratatt barna
i ren Hollywoodstil
|
Sygdom eller variationer af det normale ?
av Ivan Gerling
|
|
Problemet der har skabt en 7 milliarder kroner udgift (uden synlige resultater), er at man har sygeliggjort noget der i virkeligheden blot er sunde normale variationer mellem individer. Nogle børn er meget stille andre er meget larmende, nogle er meget aggressive andre indesluttede, nogle er meget fikserede på sex (organer) andre er ikke. I gamle dage var det accepteret at børn er individer og at individer nu en gang kan være meget forskellige. Man prøvede at hjælpe børnene med at overkomme problemer associeret med ekstreme ting i deres personlighed, men det var noget forældrene selv tog sig af. Nu om dage betragtes enhver afvigelse fra det normale som en "sygdom" der må behandles og udryddes. Så man begår vold mod barnets naturlige individualitet for at få det banket ind i det standardiserede samfunds- og sociolog-godkendte normalitets mønster.
Men ikke nok med at man fra systemets side har besluttet at disse adfærds-variationer er "sygdomme" man har også besluttet at disse "adfærds-sygdomme" er miljø-betingede. På trods af at der hober sig store mængder af videnskabelige undersøgelser op der viser at adfærd i meget høj grad er biologisk-genetisk bestemt, påstår man at adfærden er forældrenes "skyld". Man har uden det mindste videnskabelige bevis (og ofte i direkte modstrid med videnskabelige facts) opfundet adfærdsmønstre i forældrene der "forårsager" bestemte adfærdsmønstre hos børnene. Man er så sikker på disse (frit opfundne) sammenhænge at en bestemt adfærd hos barnet tages som "bevis" for at en bestemt adfærd må være forekommende hos forældrene. Så hvis et barn er meget sex-fixeret (f.eks. p.g.a. hormonale svingninger) er man overbevist om at det bliver udsat for sex-mishandling i hjemmet.
For nogle årtier siden begyndte man at behandle adfærds variationer med en time eller to om ugen hos en psykolog, men resultaterne var noget blandede. Man lod egentligt blot en professionel gøre det som forældrene tidligere selv havde måtte tage sig af alene; tage nogle af de værste knolde af barnets personlighed så det kunne fungere lidt bedre i samfundet. Men der var selvfølgelig ikke tale om en total "helbredelse"; at gøre vold på biologien og "kastrere" et barns individualitet og personlighed kræver mere end en time om ugen.
Nu om dage er man (under de to falske forudsætninger at 1. der er tale om en behandlingskrævende sygdom, og 2. at den skyldes forhold i hjemmet), begyndt at fjerne børn fra deres hjem og behandle dem mere intensivt på observations- og behandlings-hjem. Dette er betydeligt dyrere men giver ikke noget bedre "resultat". Problemet er at det at fjerne barnet fra hjemmet i sig selv gør følelsesmæssig skade på barnet. Desuden er det næsten uundgåeligt at barnet, efter kort tid på en institution, yderligere skades af en eller anden form for mishandling fra andre børn eller personalet. Så selv hvis den intensive behandling fra professionelt personale måske gør noget godt, er det sjældent at man formår andet end at kompensere for den skade som anbringelsen i sig selv har gjort. Dette er specielt tilfældet hvis det anbragte barn rent faktisk ikke lider af en sygdom men blot har en lidt "unormal" adfærd (måske i forbindelse med en vanskelig periode).
I frustration over de relativt magre resultater er det ikke unormal at behandlerne ubevidst transformerer sig til mishandlere. Barnets største ønske er som regel at komme hjem igen, subsidiært at få lov at være mere sammen med sin familie; et ønske der som regel er gengældt af familien. Dette er ofte en gulerod som bruges af såkaldte "behandlere" til at modificere barnets adfærd (frem for at behandle dets formodede sygdom). "Hvis du opfører dig pænt kan du måske få lov at komme hjem, få besøg etc." På trods af den pæne indpakning ved barnet dog godt at der er tale om en trussel om mentalt prygl (isolationsfængsel), hvis det ikke makker ret. Endnu værre bliver det når såkaldte "behandlere" straffer familien (for manglende samarbejde) ved at give barnet en omgang mental prygl (isolationsfængsel).
Det er efterhånden ved at gå op for systemet at resultaterne af anbringelse på institution ikke er specielt gode for børnene. Som en reaktion er man nu begyndt at lægge mere vægt på at få børnene flyttet ud i pleje (hos fremmede mønster familier). Desværre svarer dette dog blot til at anbringe dem i ganske små institutioner (men så kan alle de gamle institutionsansatte måske finde job som plejeforældre). Derfor kommer vi næppe til at se nogen forbedring i resultater (eller formindskelse af omkostningerne).
Hvis vi virkelig skal klippe alle mentale hæle og tæer af de børn hvis personlighed nu ikke lige passer ned i systemets lille askepot model for "normalitet", bliver det utroligt dyrt på mere end en måde. For selvfølgelig kan det godt lade sig gøre at tryne og underkue et barns individualitet, ved at adskille det fra dem det kender og instinktivt stoler på, og derefter mishandle det mentalt. Men er der mon overhovedet nogen der har overvejet om målet er ønskværdigt ?, eller blot om det, som helhed, er til gavn for barnet ? eller samfundet ?. Var det eventuelt bedre for samfundet, familierne og børnene hvis halvdelen af alle behandlere blev sendt ud og plukke roer, og vi igen overlod det til familierne (med eventuel støtte fra skole-psykologer) at afslibe de alleværste og skarpeste kanter på børnenes personlighed (og så ellers lade "godt nok" være godt nok). Det kunne da spare os en hulens masse milliarder og så vidt jeg ved er der intet videnskabeligt bevis for at det ville være til skade for andre end dem hvis levebrød er afhængig af behandler industrien. Selv dem er jeg sikker på vi kunne finde noget fornuftigt og samfundsgavnligt arbejde til (nej, nej, selvfølgelig ikke roer ;-).
|
Sveio saken. Norsk barnevern forfølger familie
Norsk-svensk ektepar med handikappede barn er utsatt for
ren tortur, umennesklige lidelser og ren forfølgelse av det norske barnevernet.
Sunnhordaland Tingrett så seg heller ikke i stand til å avsi en dom som kan
forsvares opp mot gjeldende norsk lov, FNs barnekonvensjon og Den Europeiske
Menneskeretts Konvensjonen.
Artikkler i Samfunnsmagasinet, sfm.no, 30.11.2006, 19.09.2007,
05.01.2008, 25.5.2009 --
Barnevernleder
ærekrenket familiemedlem
Av Jan
Hansen, frilansjournalist (NJ)
Sveio/Oslo. Nå reiser mor til kvinnen i
Sveio som ble tiltalt for ”kidnapping” av egne barn, privat straffesak mot
Sveio kommune.
Samfunnsmagasinet har ved flere tilfeller skrevet om saken som fortsatt pågår
mellom ekteparet Ronny Hansson / Gerd June Kjenner og barneverntjenesten i
Sveio kommune. Lederen for tjenesten, Anne-Beth Toft, foretok seg i mai måned
2007 en tjenestehandling som nå får rettslig etterspill.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 6.9.2009
Barnevernet
i Sveio tålte ikke nederlag
Av Jan Hansen
Sveio - Nå
fortsetter personforfølgelsen av et ektepar i kommunen, og som nå er tiltalt
for en ny antatt ”kidnapping”. Forrige ”kidnappingstilfelle” ledet også til politianmeldelse
i Sverige.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 1.9.2009
Barnevernleder
anmeldes til svensk politi
Av Jan Hansen
Oslo. Det begynte med en
bekymringsmelding til barnevernet i Sveio, og som helt åpenbart overreagerte i
ettertid og handlet i strid med norsk lov, likeledes foretok handlinger i
ettertid som den svenske statsborgeren, Ronny Hansson (bildet), ikke ser på med
blide øyne.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 25.5.2009
Barnevernleder
politianmeldt!
Av Jan Hansen
Sveio/Oslo. Familien fra Sveio som føler seg forfulgt og falskt anklaget, har
fått nok.
De har aldri opplevd noe liknende fra andre offentlige norske myndigheters side, ikke likt det de har fått oppleve fra barnevernet i sin hjemkommune. Familien fra Sveio som føler seg forfulgt og falskt anklaget, har fått nok. Lederen ved barneverntjenesten i Sveio kommune ble politianmeldt i forrige uke.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 30.9.2008
-
Vi er slettens ikke noen barnekidnappere
Av Jan Hansen
Barnevernet i Sveio
hadde aldri sett de to barna som de hevdet ble utsatt for grov omsorgssvikt og
påstått kidnappet, og før disse kom tilbake fra Sverige med norsk ”ekskorte”.
Da hadde også barna vært på lovlig besøk hos sine svenske besteforeldre.
Samfunnsmagasinet,
sfm.no - 12.9.2008
- Det var ikke barnevernet som satte i gang dette helvete. Det var en ansatt som jobbet deltid som støttepedagog i en barnehage, sier en representant for familien til sfm.no.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 12.9.2008
Barnevernet skaper "kriminelle" foreldre
Av Jan Hansen
Oslo – Det er barnevernet i Sveio
kommune nå i ferd med å skape av foreldrene til tre handikappede barn som i
stedet har behov for hjelp fra andre enn nettopp barnevernet.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 19.6.2008
Mange
overgrep av barnevernet i Sveio
Av Noralf
Aunan
Trondheim
- Anne Beth
Tofte står som forfatter av kronikken ”Barnevern i Vestavind” den 3. april. Det
er imidlertid meget tvilsomt om det kan være barnevernlederen selv som har
beskrevet hvordan en barnevernsak egentlig skal håndteres.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 8.4.2008.
Barne-"kidnapping"sak
opp for svensk tingrett
Leder
Barnevernet i Sveio
krever at et norsk-svensk ektepar skal idømmes 50 000,- kroner hver i bøter,
samt bli dømt til å overlevere sine egne og biologiske barn i etatens ”varetekt”
Skandalesaken
fra Sveio kommune raser videre. Den har nå krysset den norske riksgrensen. Den
havner innom kort tid på bordet i nabolandet, nærmere bestemt i Stockholms
Tingsrätt. Saken utvikler seg nå, og som sfm.no ganske tidlig forutså, til en
politisk/internasjonal skandale. Bak skandalen står barnevernet i Sveio kommune
som hittil har brukt mange titalls tusen norske kroner av skattebetalernes
penger for å plage en familie med to handikappede barn som nå er på flukt.
Samfunnsmagasinet,
sfm.no,
11.01.2008
Åpent
brev til ordfører Jorunn Skåden (AP) i Sveio Kommune
Av Jan Hansen
Helse-
og sosialapparatet i Sveio kommune har et godt rykte på seg. Og bra er jo det.
Men så var det dette med å samarbeide med andre kommunale instanser, i dette
tilfelle barnevernet i din kommune.
Samfunnsmagasinet,
sfm.no,
05.01.2008
Åpent
brev til kommunesjefen
Av Jan Hansen
Til kommunalsjef Bjørn
Gilje Sveio Kommune
Undertegnede
skriver dette åpne brevet til deg gjennom Samfunnsmagasinet med krav om at du som
ansvarlig leder for både kommunen, helsetjenesten og barnevernet i Sveio,
omgående sørger for å få stanset forfølgelsen av, og alle planerte prosesser
mot familien Kjenner og deres barn i tettstedet Førde. Som tidligere offentlig
ansatt, har jeg aldri i mitt liv opplevd maken til ett mer gjennom råtten og
utspekulert komplott mot en barnefamilie enn det jeg her har vært vitne til.
Samfunnsmagasinet,
sfm.no, 25.10.2007
Skandale "rettssak" og dom på en halv side
Av Jan Hansen
Kvinnen som
startet gruppesøksmålet mot barnevernet i Norge, tapte egen sak som ble anlagt
av barnevernet i Sveio Kommune. Sfm.no spør nå om hva barnevernet er så
”bekymret” for.
Samfunnsmagasinet, sfm.no, 09.10.2007. Oppdatert 11.10.2007
- Barnevernet vil knuse hele vår familie!
Av Jan Hansen
Sfm.no
møtte ekteparet på ukjent sted sammen med to av de minste barna, to søte
småjenter på hhv 6 og 8 år. Der fikk vi fortalt og mer enn godt nok bevist,
samt endelig verifisert en historie som både er horribel, grusom og grotesk fra
ende til annen. Familiens mareritt begynte egentlig med en anonym
”bekymringsmelding” som innkom til barnevernet i Sveio kommune i Hordaland der
ekteparet Ronny og Gerd June bor sammen med de to jentene, og for inntil fire
måneder siden bodde sammen med andre barn fra Gerd Junes tidligere ekteskap.
Samfunnsmagasinet, sfm.no, 19.09.2007
Mor
til flere, terrorisert av barnevernet i 19 år
Forord av Jan
Hansen
Etaten hevder
de aldri gjør feil. Denne historien er et skrekkeksempel på det motsatte. Offerets
advokat, Harald Grape, gir også uttrykk for klare meninger i saken.
Samfunnsmagasinet,
sfm.no, 30.11.2006
Barnevernet
går harde og tøffe tider i møte
Av Jan Hansen
Massesøksmål
mot barnevernet
Av Jan Hansen
Av Eivind Pettersen
Får beholde barna
– Barnevernet har opptrådt krenkende
|
Svanhild-saken - För dum för att ha barn
En serie artiklar i norska aviser mellan september 2002 -- mars 2003
23 år gamle Svanhild Kristine Jensen fra Burfjord er havnet i en hjerteskjærende situasjon. Innen seks uker kan barnevernet ha vært og hentet hennes to barn, Ida Johanne på 2 og et halvt, og fem måneder gamle Ella Regine. Årsaken er at sosialetaten og Fylket mener at hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og har vært det hele sitt liv, selv om ingen har oppdaget det…
OMBESTEMTE
SEG:
Svanhild til Strasbourg - likevel
Av Dag Hiåsen
Nei
fra Høsterett
Av Inge Bjørn Hansen
- De har regelrett kidnappet ungene mine
Politiet hentet Svanhilds barn
Politiet og barnevernet hentet onsdag Svanhild Jensens to barn i Kvænangen i Troms.
Fryktet at Svanhild ville gå i kirkeasyl
Svanhild Jensens advokat har så langt ikke funnet noen opplagte ting i dommen som gir ham, på vegne av sin klient, grunn til å anbefale en anke.
Svanhild tapte rettssaken mot barnevernet
Nyhetsartikel I Aftenposten (NTB)
Svanhild Jensen (23) blir fratatt omsorgen for de to barna sine så fort barnevernet har funnet et egnet fosterhjem for dem. Tobarnsmoren er dypt skuffet over at hun mister omsorgen.
Erklært som psykisk utviklingshemmet
KVÆNANGEN: 23 år gamle Svanhild Kristine Jensen fra Burfjord er havnet i en hjerteskjærende situasjon. Innen seks uker kan barnevernet ha vært og hentet hennes to barn, Ida Johanne på 2 og et halvt, og fem måneder gamle Ella Regine. Årsaken er at sosialetaten og Fylket mener at hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og har vært det hele sitt liv, selv om ingen har oppdaget det…
Første etappe for en tapper mor
Hva er en IQ test, hva skal den brukes til, og hvorfor blir det tatt slike tester?
Svanhild mister omsorgen
Av Ragnhild Enoksen
STORSLETT: Barnevernet skal overta omsorgen for
Svanhild Jensen sine to barn. Det har Nord-Troms tingrett avgjort.
Mister barna - erklært
tilbakestående som 23-åring
Av Elin Fredriksen
BURFJORD: 23 år gammel har Svanhild Kristine Jensen plutselig blitt erklært psykisk utviklingshemmet. Nå tar barnevernet barna hennes. - Jeg tør ikke tro at dette er sant, sier tobarnsmoren.
Svanhild får fortsatt ikke barna
Oslo (ANB): Nord Hålogaland lagmannsrett har bestemt at Svanhild Jensens (23) to døtre ikke blir tilbakeført til henne i påvente av at ankesaken kommer opp.
"För dumma" för att ha barn. En serie artiklar ur olika tidningar
|
Strid om barnevernet
Standpunkt-debatten på NRK om barnevernet i Norge
Barnevernet i Norge har fått mycket dålig publicitet under senare år särskilt på grund av Svanhildsaken och Anitasaken. Tisdagen den 11 november 2003 hade NRK debattprogram STANDPUNKT en studiodebatt om barnevernet. Tittarna inbjöds att diskutera barnevernet på NRK:s hemsida.
Gästerna var följande:
Gøril Sand Tabaszto
Knut Lindbo (advokat)
Ellen Galaasen (barnevernpedagog, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger,
sosionomer og vernepleiere)
Hans Olav Syversen (statssekretær, Barne- og familiedepartementet)
Jon Alvheim (FrP), (se Alvheims tio bud)
Marianne H. Skånland (professor, UIB), (se Marianne
Haslev Skånland)
Unni Byrø (advokat).
Så här presenterar NRK.no programmet:
Strid
om barnevernet
Barnevernet
har fått mye negativ oppmerksomhet i det siste. De brukte politiet for å hente
en rømt 14 åring, og Svanhild Jensen fikk ikke barna sine tilbake. Disse sakene
har opprørt mange. Kan vi stole på at Barnevernet gjør det beste for barna?
Standpunkt tar debatten klokken 21.30.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
"Svanhild tapte kampen." "14 år
gammel jente på rømmen fra barnevernet". Disse sakene har engasjert og
opprørt. Når slike saker kommer frem i media - er barnevernet ofte taust.
Prøver de bare å gjøre jobben sin - eller er det grunn til å se på barnevernets
metoder med kritisk blikk?
Kritikerne mener at når barn blir hentet av politiet i klasserommet på
barnevernets fordring, er det noe som er galt. Er det grunn til å sette
spørsmålstegn ved metodene barnevernet bruker? Eller er det nødvendig å hente
barna for å gi dem en trygg og god oppvekst?
Tar barnevernet for ofte barna fra foreldrene?
Barnevernsbarnas organisasjon mener at det tvert i mot er alt for få barn som
tas fra foreldrene sine. Andre mener at det å bli tatt fra sine foreldre er det
mest dramatiske et barn kan oppleve, og at andre metoder bør tas i bruk.
Barnevernet sitter igjen med taushetsplikten, og sliter med tilliten. Det betyr
at familier som har problemer av og til ikke tør snakke med barnevernet, i
frykt for å miste sine barn i stedet for å få hjelp til sine problemer.
Har du tillit til barnevernet?
Diskuter: Har du tillit til barnevernet?
Hvorfor omsorgsovertakelse med langvarig fosterhjemsplassering er skadelig for barn.
ATSKILLELSE
OG TAP OG BARNEVERNSBARNS SORG
Barneverntema i STANDPUNKT i dag
|
STORE MOR SER DEG
Av Elin Brodin, journalist, forfatter
|
|
Så har det skjedd igjen: En families kamp mot barnevernet er over. Det finnes ikke mer håp …
Jeg har arbeidet med barnevernstematikken siden jeg skrev ”Papirdukker” i 1991.
Boken handlet om Adele Johansens sak – som i 1996 vant frem i Strasbourg, der
norske myndigheter fikk velfortjent kritikk for sine grove, strukturelle brudd
på menneskerettighetene.
Men prestisjekamp og maktbrynde florerer stadig under dekke av taushetsplikten, i en statlig subkultur som unndrar seg kontroll. Folk flest forstår ikke dette før de eventuelt selv rammes – og da har de ikke lenger troverdighet.
Forvaltningen bruker en rekke mantraer i sin hjernevask. Det vanligste er ”barnets beste”. Her er jo alle oppegående mennesker enige – men saken er at det kan finnes flere meninger om hva som er til et barns beste. Statsrepresentantene spiller bevisst på autoritetsfrykt og nekter konsekvent å delta i en prinsipiell debatt.
Barnevernsetaten må kontrolleres som alt annet. Vi kan ikke basere oss på blind tillit til deres skjønn og moral. Det må finnes noe i systemet som stanser overgrep.
I dag har etaten fordeler ved tvister i fylkesnemndene, og de får selv oppnevne meddommerne i rettssaker der de er stevnet for feilbehandling! Det er umulig å finne paralleller til dette andre steder i rettssystemet, eller rimelige forklaringer på hvorfor det bør være slik. Noe som vel også er grunnen til at de ansvarlige ikke ønsker en debatt.
Videre finnes ingen uavhengige appellorganer som kan gripe inn i konflikter ved omsorgsovertagelse – og i rettssaker får ikke barnet engang sin egen advokat, men ”deler” avdokat med etaten. I praksis har et barn ingen reell rettssikkerhet under forvaltningens ”omsorg”. Strasbourg har sagt tydelig ifra at dette er uforenlig med menneskerettighetene – allerede for 13 år siden – men ingen endringer har skjedd, og problemet blir så effektivt fortiet at mange nordmenn ikke engang har fått med seg at vi er internasjonalt dømt for disse forholdene.
Hvis man leser Strasbourgs dokumenter, vil man se at nesten alle henvisninger til atikkel 8 nevner ”Johansen vs Norway”. Her dreier det seg om barns grunnleggende rett til å kjenne sin mor og far der dette er mulig. At familier stundom trenger bistand, og at enkelte barn ikke kan bo hjemme, skal ikke bety at familien splittes fullstendig og på ubestemt tid. Man bør kunne unngå traumatiserende maktutfoldelse, som kan gi barnet erfaringer på linje med krigstraumer – og man må bort fra den foreldede tankegang at barnet trives bedre i fosterhjem hvis det ikke får ha kontakt med biologiske slektninger.
Det kan være verdt å huske at dagens barnevern har en forløper ved navn ”Norsk misjon blant hjemløse”, som spesialiserte seg på kidnappingsrazziaer blant romaniene.
Vi må definitivt ha en reformering av barnevernet, og til en viss grad av hele helse- og sosialetaten – som er blitt stadig sterkere preget av det Bjørneboe i sin tid kalte ”formyndermennesket”. Både holdninger og metoder i dagens praksis er problematiske, og vi må starte med de juridiske spørsmålene.
Kan noen ansvarlige forklare rent prinsipielt, uten avsporende tåkeprat om andre ting, hvorfor vi ikke skal oppgradere barnas rettssikkerhet og ikke harmonere norsk lovverk med internasjonale menneskerettigheter …?
Nylig hadde vi en sak der amerikanske myndigheter avviste å utlevere flyktninger fra det norske barnevernet. På nittitallet hadde vi en tilsvarende sak i Tyskland (Linn-saken). Mer i det stille foregår det nå en ganske utbredt praksis med at særlig sentraleuropeiske stater gir ”asyl” til flyktninger fra skandinavisk helse- og sosialvesen og nekter å utlevere dem. Som regel vil da norske myndigheter ikke gå så langt som til rettssak – kanskje fordi de ikke ønsker fokus på fenomenet?
Skandinavia er på verdenstoppen når det gjelder tvangsinngrep fra psykiatri og barnevern. (Sverige er også dømt, de såkalte Olsson-sakene). Og utenfor landets grenser er det altså stadig flere som lytter mer til Strasbourg enn til den norske statens argumenter. Dette skrives det lite om i norske aviser …
Barnevernet har lenge forsvart seg med at ”vi gjør snarere for lite enn for mye”. Og det finnes tilfeller der de forsømmer å gi bistand – men også tilfeller der barn blir utsatt for statlige overgrep som kun multipliserer problemene. Iblant dreier det seg faktisk om familier som ikke hadde behandlingstrengende vanskeligheter overhodet, men ble påført ødeleggende belastninger. De har ingen steder å henvende seg.
Det er utrolig at politikere og opinion lytter til barnevernets påstand om at de ”gjør for lite” – som om slikt skulle unnskylde maktmisbruk. Hvem ville vel forsvare en farlig slurvete kirurg ved å henvise til alle de gangene folk strøk med fordi han unnlot å operere i det hele tatt …?
Feilbehandling og manglende behandling er to sider av samme sak – symptomer på at systemet ikke fungerer. Ekvivalenten til det barnevernet skal bekjempe: Forsømmelse og mishandling!
Selv om vi trenger et barnevern, skal vi ikke godta maktmisbruk – like lite som behovet for en politietat gir grunn til å godta politivold.
Etter Strasbourg-saken fikk jeg et ras av henvendelser fra fortvilte klienter – og enkelte like fortvilte leger og jurister som skjønte at også de var maktesløse … Jeg hørte om besteforeldre som ikke fikk se barnebarna, om guttunger som ble sperret inne på voksenpsykiatrisk, barn som flyktet gråtende hjem fra anstaltene – og foreldre som tok livet av seg.
Iblant prøvde jeg i mitt stille sinn å være djevelens advokat. Men denne djevelen har i sannhet advokater nok som det er.
Noen får selvsagt hjelp, men det er rent sjansespill. Og slik kan vi ikke ha det.
Familien jeg nevnte innledningsvis, og spesielt moren, har kjempet i årevis mot falske anklager. Nylig vedtok fylkesnemnda at hun bare får se sønnen to ganger årlig under tilsyn, og at han skal nektes nett-tilgang for å hindre kontakt med slektninger, inkludert sin søster. 12-åringen sitter praktisk talt i fengsel.
Det er også verdt å merke seg at moren ble kritisert for å ha gått til politiet, og for å ha kontaktet den fjerde statsmakt!
Jeg har også opplevd at klienter blir ”straffet” av forvaltningen hvis jeg nevner navnet deres i en kronikk – og i neste omgang hører jeg så fra en avisredaksjon at en tekst ikke kan trykkes fordi eksemplene i den er anonymisert …
Slik blir systemkritikk nærmest umuliggjort.
Mitt håp er at pressen og
opnionen kan bli mer oppmerksom på dette, og bidra til å utfordre de
ansvarlige. Vi lever nå i en sentralstat som gir trengende barn stener for brød
og tillater at byråkratiet overstyrer rettsapparatet.
Store
mor ser dig
Av Elin Brodin, Bergens Tidende, bt.no - 25.09.2009
Barnevernet
og menneskerettighetene
Av Elin Brodin
Staten
eier barna
Av Elin Brodin, Aftenposten, aftenposten.no - 28.03.09
Tvångsadoption? Psykologer om en mors
olämplighet, och om barnets anknytning
Av Lennart Sjöberg
Många
barn i motbjudande geschäft.
Av Anita Ankarcrona
Må
barna vernes mot barnevernet?
Av Åge Simonsen
|
STJÅLET BARNDOM -
Del II
Av Jan Hansen, journalist
|
|
Barnas "helvete i mange år"
De aller fleste barn som kom til dette barnehjemmet var i aldersgruppen fra 7
til 14 år. De kunne komme fra både gode hjem så vel som noen dårlige over hele
Norge. Barna som kom til Garnes stilte selvsagt også store forventninger til et
bedre liv, en god skole, nye venner og trygge og sikre omgivelser. De aller
fleste fikk imidlertid møte et rent helvete så snart de hadde kommet innenfor
porten. I dag kalles den for "Porten til helvetet" av de fleste
tidligere barnehjemsbarna
Nesten alle ble misbrukt
I alle år fra barnehjemmet på Garnes ble åpnet og fram til våren 1972, ble de
aller fleste barna som var elever, utsatt for grove overgrep som sex-misbruk
samt grov fysisk og psykisk vold. Videre ble de utsatt for grov omsorgssvikt og
totalt manglende oppfølgning fra ansvarlige enheter. Noen politianmeldte
overgrep like etter at de hadde forlatt barnehjemmet, men notater og dokumenter
har etter all sannsynlighet kommet bort i begynnelsen på syttitallet. Politiet
i Bergen bekrefter at så kan ha skjedd.
Tv kjendis fikk hjemmet stengt
Voldsutøverne besto av både styrere, lærere, lærervikarer og større elever, som
kunne slå de små etter at de selv var blitt slått som mindre. Våren 1972 ble
barnehjemmet ble stengt.
Det var sivilarbeider, nå tv-kjendis Per Ståle Lønning som sørget for dette.
Lønning klaget på diverse forhold ved barnehjemmet, noe han også senere fikk
sterk kritikk for. Den offisielle forklaringen til at hjemmet ble stengt, var
at vedlikeholdet var for dårlig og bygningene ikke holdt mål rent teknisk og
sikkerhetsmessig.
Barnevernet førte tilsyn?
Tidligere Barnevernsnemda i Bergen hadde ansvaret for å følge opp sikkerheten
til barna og det øvrige tilsynet. Barnevernskontoret hos Fylkesmannen i Hordaland
var enheten som behandlet klagesaker.
For driften av selve barnehjemmet sto stiftelsen Bergens Guttehjem, som den dag
i dag eksisterer og driver en ny institusjon på det gamle stedet, dog underlagt
en helt annen kontroll, andre lover og regler enn de som gjalt tidligere på
50-60 og 70 tallet..
Offentlig granskning pågår
Fylkesmann Svein Alsaker oppnevnte en offentlig granskningskommisjon på
anmodning fra Bergen Kommune som nå ser på flere forhold som også kan ha skjedd
på andre barnehjem i Bergen. 10 stykker av de tidligere barna fra Garnes har
dannet en støttegruppe. 3 av dem dro til Oslo og ba justisminister Odd Einar
Dørum om hjelp til å få oppnevnt en offentlig forsvarer.
Fra justisministeren har nå støtte-gruppen SFMB * fått brev om at de kan søke Fylkesmannen i Hordaland om hjelp til å få oppnevnt offentlig forsvarer. Dersom de skulle få avslag så kan de sende inn en anke til justisdepartementet ifølge brevet som er undertegnet av justisminister Odd Einar Dørum personlig. Håpet om rettferdighet stiger ifølge gruppens styreleder Åge Hagevik.
* SFMB er støttegruppen
som representerer flere av ofrene.
STJÅLET BARNDOM - Del I
Av Jan Hansen
|
Om å møte sin psykolog
Av Nils Christie, professor
|
Nils
Christie er for professor ved Institutt for Kriminologi och rettssosiologi,
juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Nedenstående
debatt-artikkel har den 5 november 2003 vært publisert i Morgenbladet.
Artikkelen er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse. |
En kvinne står tiltalt for å ha drept et barn. Kvinnen blir observert av oppnevnte sakkyndige. En av dem er psykologen Kirsten Rasmussen. Her er noen glimt av hva pressen gjengir fra psykologens omtale av kvinnen hun har møtt:
Hun har en nærmest kronisk tomhetsfølelse, har hatt mange intense og ustabile forhold og har et svært svingende stemningsleie. …
Vi har mistanke om at flere av hennes sykehusopphold kan skyldes simuleringer, men har ikke nok dokumentasjon for å stille noen sikker diagnose(Aftenposten 28-10).
Hvor raskt kan det skifte fra godt humør til sinne, spør aktor.
- På den tida det tar å kaste mynt og krone, svarer professor Kirsten Rasmussen (Dagbladet 28-10).
Rettspsykiaterne mener kvinnen har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse av såkalt borderlinetype (Dagsavisen 28-10).
En teknisk ekspert kan si: Fingeravtrykk på kniven og fotavtrykk i sneen viser at den mistenkte var der. Det er konkrete spor mot konkrete handlinger. Er man under mistanke, får man finne seg i at slikt sies. Men å si, som ledd i en bevisbedømmelse, at et menneske er av en bestemt type; er borderline, er en med svingende stemningsleie, er en som skifter fra lyse toner til sinne på et sekund, - og mye, mye mer? Dypt krenkende karakteristikker som denne kvinne skal bære med seg inn i fremtiden. Er det slikt psykologer vil og skal være med på?
Og hva er grunnlaget for påstandene? Det dreier seg om påtvungete møter mellom en antatt sakkyndig og et menneske som står under mistanke om å ha begått en forferdelig handling, og som også, uansett skyld, er i sorg og fortvilelse over barnets død og alt som fulgte. Jeg kjenner ikke Kirsten Rasmussen, men holder det ikke som helt usannsynlig at jeg ville være både tilbakeholden, inadekvat og negativ overfor henne i møter av denne karakter. Det kunne jeg også - i pressede situasjoner - ha vært overfor andre myndighetspersoner som Rasmussen trolig ville ha snakket med for å finne ut hvordan jeg nå egentlig er.
* * *
Vi må tilbake til gamlemetoden. Dommere må ta ansvaret selv. De må ikke gjemme seg bak den tro at psykologer og psykiatere kan fortelle dem hvorledes mennesker er. Dommeren må selv finne ut av om tiltalte lyver, og ikke søke ansvarsfrihet bakom ukontrollerbare ekspertutsagn.
* * *
Det går i bølger, dette her. I en periode stod rettspsykiatrien sterkt. Handlinger skulle kunne forklares ved gjerningspersoners særtrekk. Men så skiftet det. Knut Hamsun kom med sitt bidrag ved boken "På gjengrodde stier", - en bok han skrev etter å være rettspsykiatrisk observert og diagnostisert. Litt dumt med en "varig svekket" som skrev så godt. Rettspsykiatriske forutsigelser om fremtidig kriminalitet viste seg også å være skrøpelige, behandlingsresultatene likeså. Tidsånden spillte nok også med. Sosiale forhold kom i sentrum for forståelsen av lovbrudd.
Men nå er vi inne i en ny bølge. "Farlighet" er et nygammelt moteord. Og nå er også psykopatene gjenoppstått. Det passer godt til vår tid, individualismens tid. Inne i deg ligger forutsetningene for ditt liv, det gode liv og det onde. Som hjelpemiddel for å finne om du er en psykopat, er det satt opp en sjekkliste over uønskede atferdsformer. Skårer du over 30 poeng, eller 18 på en annen liste, da er du psykopat. Du bør ikke ha hatt mange kortvarige forhold, det teller med i poengsummen. Parasittisk livsstil er også på listen. Fallskjerminnehavere bør passe seg.
* * *
Jeg skriver dette før dom er falt i saken mot kvinnen tiltalt for å drept et barn. Om hun finnes skyldig, får hun en ekstra bør med seg inn i soningen. Psykologens dom. Men om hun nå ikke finnes skyldig, så er hun fortsatt dømt av psykologen.
Tankene går til Stockholm, til drapet på utenriksminister Anna Lindh. Man fant hurtig en antatt gjerningsmann. Alt passet; bilde og personlighetstype. Opplysningene om den skrekkelige mannen veltet ut; seksuell legning, generell upålitelighet, politiske ekstremtendenser. Venner, politi og atferdsforståsegpåere lekket som siler.
Og så var det altså ikke ham.
Rettens tjenere – eller domstolenes?
Nils Christies Bibliografi 1952 - 1999
|
Rettens tjenere – eller domstolenes?
Av Nils Christie, professor
|
Nils
Christie er for professor ved Institutt for Kriminologi och rettssosiologi,
juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Nedenstående debatt-artikkel har den 14 maj
2004 vært publisert i Morgenbladet. Artikkelen er gjengitt her med
forfatterens velvillige tillatelse. |
De har hatt sitt å stri med, tre dommere i Trondheim by.
Den ene har administrert en tung og vanskelig sak, den såkalte ”stemorsaken”. Det gjaldt kvinnen som falt ned en trapp over en liten pike som ble kvalt. En ulykke, sier kvinnen. Drap, sier dommen. Unfair prosessledelse, sier forsvarerne og klager til Høyesterett for å få dommen opphevet. Pressereferat og en rekke avisinnlegg kan tyde på at forsvarerne har mye å fare med.
Men så begynner to andre dommere i Trondheim å røre på seg. Først ute er tingrettsdommer Tor Langbach med en voldsom salve mot forsvarerne og mot en av de sakkyndige i saken. Midt i den offentlige debatt om denne opprivende straffesak, og med uttrykkelig henvisning til saken, rykker han ut med krast angrep mot en navngitt sakkyndig, og ganske spesielt mot forsvarerne. Her er en av kraftsalvene hans:
”Et tungt følelsesmessig engasjement, tåpeligheter i media og utskjelling av andre er uttrykk for dårlig advokatetikk. Det tragiske er imidlertid at en slik oppførsel gjerne viser at den tiltalte ikke har fått det nødvendige forsvar i retten.”
Men så viser det seg noen uker senere at dommer Langbach mener han slett ikke har sagt noe om selve saken og de konkrete forsvarere. I et svar til meg i Morgenbladet 2-15 april skriver han:
”Om stemorsaken og dens aktører har jeg ingen mening. I likhet med Christie overvar jeg ikke saken, og livet har lært meg at det ikke er mulig å mene noe fornuftig om en rettssak uten å ha vært til stede – det være seg om skyldspørsmålet eller aktørenes opptreden.”
Altså: Selv om tingrettsdommer Langbach skriver en kronikk med uttrykkelig utgangspunkt i saken og mens diskusjonen om den raser som verst, så viser det seg at han slett ikke mener noe som helst om aktørene i den aktuelle sak. Hokus, pokus sa man visst som barn om slikt trylleri.
Men Langbach er ikke alene om å blande seg inn i den saken han ikke blander seg inn i. Nå er førstelagmann Kjell Buer også rykket ut. Buer er sjef i Frostating lagmannsrett, den høyeste domstol i Trondheim by. Til overmål er han også formann i Dommerforeningen. Han uttaler seg til Domstoladministrasjonens aktualitetsmagasin ”Rett på sak”, en publikasjon som sendes til alle landets domstoler. Slik fremstilles han:
”Buer er førstelagmann i en lagmannsrett som våren 2004 har hatt en meget medieomtalt rettssak, den såkalte ”stemorsaken”. Han vil ikke kommentere selve saken, utover at han mener at sakens administrator gjorde en utmerket jobb i en meget vanskelig sak.”
Man undres over hvordan en erfaren dommer, formannen for dem alle, kan finne på å utstede en slik attest. Var han mon tro til stede, slik Langbach krever? Men om han så var, burde han ikke likevel holdt tett? Saken er anket til Høyesterett. Noe av ankegrunnlaget er nettopp at saken ikke ble skikkelig administrert, at dommeren ikke var fair, at tiltalte ikke ble møtt på en verdig måte. Og så går sjefsdommeren ut i sitt blad og forteller at alt er såre vel i hans domstol.
Jeg tror så godt om Høyesterett at jeg ikke frykter domstolen vil la seg påvirke av førstelagmannens attest om at alt er i orden. Heller ikke av Langbachs utfall mot forsvarerne og en sakkyndig i saken. Men etter disse dommerutspill sitter vel noen av oss og funderer litt over den domstolskultur som her eksponeres.
Mange forhold i vårt samfunn svekker domstolenes rolle. Saksmengden øker. Fra å presidere over høytidelige rituelle handlinger, blir dommerne bestyrere av masseproduksjon. Stolt er den justitiarius som kan fortelle at ventelistene holdes i sjakk eller krymper. Men det er ikke lett å holde høymesse på akkord.
I samme aktualitetsmagasin hvor førstelagmannen gir attest til en av sine dommere, sier han også noe om domstolenes rolle i dette moderne samfunn. Buer mener at veien å gå er å skape færre og større domstoler. Det vil sikre et større faglig miljø og gjøre domstolene mindre sårbare. Dessuten dreier det seg om ledelse. Domstolene må ha ledere som vil være ledere, sier Kjell Buer. Selv er han femti prosent dømmende, hans øvrige tid går til å lede domstolen.
Men er det nå så sikkert at større domstoler, med ledere som ser seg selv som ledere, vil være den riktige løsning for domstolene? Store domstoler krever oppbygging av et stort byråkrati. Styrerne blir forsvarere av det de styrer, og dommerne lojale mot hverandre, - og, slik er sosialt liv, også påvirket av holdninger og stil på sin arbeidsplass. Men vi trenger ikke organisasjonspregede dommere. Vi trenger selvstendige dommere, lojale mot rettstanken, illojale mot hverandre. Vi bør ha flere domstoler, domstoler for meget små grupper dommere, jevnt spredt rundt om i bygder og bydeler.
Nils Christies Bibliografi 1952 - 1999
|
Forsvareren som gråt
Av Nils Christie, professor
|
Nils
Christie er for professor ved Institutt for Kriminologi och rettssosiologi,
juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Nedenstående
debatt-artikkel har den 26 mars 2004 vært publisert i Morgenbladet.
Artikkelen er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse. |
I Trondheim er en kvinne dømt for å ha drept et barn. Hun ble funnet skyldig i tingretten, og nå også av juryen i lagmannsretten. Etter endt kakebakst sammen med barnet på kjøkkenet, skulle de sammen ned en trapp for å se video. Etter et fall i trappen havnet kvinnen bevisstløs oppå barnet. Barnet ble kvalt. Kvinnen mener at hun, etter at hun kom til bevissthet, gjorde alt som stod i menneskelig makt for å redde barnet. Retten mener hun med vilje kvalte barnet.
Jeg var ikke til stede under sakenes gang, og kan ikke ha noen sikker mening om dommene. Men en uro gnager i sjelen. En uro basert på hva som er kommet fram i media om hovedaktørenes adferd under sakens gang.
Allerede under behandlingen i tingretten ble første feilskjær tydelig. En professor i psykologi beskrev kvinnen på måter som klart reduserte hennes muligheter for å bli trodd av retten. Det ble hun da heller ikke. (Jeg skrev om hendelsen i Morgenbladet 7-13 november 03.) Den samme sakkyndige ble også anvendt i neste instans.
Forsvareren bad om at tiltalte måtte få slippe å sitte i varetekt inntil saken skulle opp i lagmannsretten (som det ble gjort i Hussein-saken). Bønnen ble avslått, og kvinnen møtte for lagmannsrett 15 kilo tynnere enn ved innsettelse, og i elendig forfatning. En i stor grad selvstyrt elendighet, mente retten, og nektet å utsette saken. Etter hvert ble det åpenbart at hun ikke kunne være til stede, hun satt i retten og ristet og gråt, og saken ble deretter ført uten hennes tilstedeværelse. Senere ble kjent at hun en søndagskveld i denne periode hadde vært tatt med på kino for å se ”Ringenes herre”. Ektemannen sier under eksaminasjon at det var for å forsøke å styrke henne til å kunne møte i retten. Dommeren sier: ”Jeg er sjokkert, for ikke å si rasende. Holdes vi for narr” (Aftenposten 9. februar). I flere referat fra saken får vi vite om høy temperatur under saken. Forsvarer ble stadig avbrutt av dommeren. ”Jeg synes det var en nedlatende behandling”, sa en av dem til NTB.
I Adresseavisen for 28 februar finner jeg et innlegg av Mette Renée Green som saklig nok sier hun står flere av aktørene nær, dog ikke domfelte eller hennes familie. Innsenderen, med teater/drama som hovedfag, var til stede gjennom de to siste dager av saken, og skriver: ”... jeg refererer kun det jeg ved selvsyn observerte. Himling med øynene, sarkastiske smil og tydelig mimikk fremført av enkelte rollefigurer under forsvarers bevisfremleggelse og prosedyre, viste tydelig, hva de mente. Sending av lapper og geberder ser unektelig uverdig ut. Forsvarer ble gjentatte ganger avbrutt av dommeren under prosedyren med innspill som ”dette kan du da ikke mene” og ”nå snakker du mot bedre vitende”. Hvilket inntrykk hadde slik oppførsel på for eksempel juryen?”
Den dømte gråt da hun ble funnet skyldig. Det gjorde også forsvareren da hun etter domsavsigelsen møtte pressen og ble spurt om hvordan det gikk med klienten som like før var sykehusinnlagt etter et selvmordsforsøk.
* * *
Saken reiser en rekke spørsmål i forbindelse med vår domstolsordning. Jeg nøyer meg med å berøre to av dem:
Påtrengende er spørsmålet om de sakkyndiges rolle. Skal psykologer og psykiatere fortsatt få adgang til å uttale seg om tiltaltes troverdighet før skyldspørsmålet er avgjort? Det er uforståelig at vi lar dette skje, - og også at psykologer og psykiatere lar seg bruke til dette. Skal de si noe, bør det bli etter skyldkjennelsen. Og det bør bli en klar praksis at forsvaret stiller med motekspertise i slike saker.
Og så til forsvareren som gråt. ”En overengasjert forsvarer skaper ikke tiltro”, sier tingrettsdommer Tor Langbach i en kronikk i Adresseavisen 24 februar i forbindelse med saken. Og han sier også at en av forsvarerens oppgaver er ”å nå rettens hjerne og hjerte med argumenter for tiltaltes sak. Hvis en forsvarer oppfører seg slik at retten ikke lytter, hvordan skal forsvarer da kunne lykkes med dette?”
Men Langbach blir her for enkel. Hvis forsvaret møter en mur av uforstand, skal det da høflig bøye seg for dette? Hvis dommeren med sitt kroppsspråk og sin prosessledelse i juryens påsyn uavlatelig sier skyldig, skyldig, skyldig, skal forsvareren da lydig følge signalene, dempe sin kritikk av etterforsking, av aktor, - og av dommeren selv? Og så forholdet til den man er der for å forsvare. Overengasjert? Hvis nå klientens liv står på spill? Hvis man mener å vite så mye om den man forsvarer at man ser lidelsen, ser hun brytes ned, ser faren for at hun vil begå selvmord, skal man da fromt bøye seg for dommer og aktors og psykologers karakteristikker?
Og når det hele er over og kvinnen man forsvarer er dømt for drap, skal man da rolig og fredelig forlate arenaen?
”Justismord!” ropte Olav Hestenes en gang da en skyldkjennelse ble opplest. Ved gjenopptagelse ble mannen frikjent. Dommeren bør vel under vår rettsordning være fjern, kjølig, nøytral. Men forsvareren i en straffesak er der for sin klient. Hvilken vanskjebne å få en forsvarer som ikke viser følelser i en sak med en klient i stor nød. Hvilken elendig rett som ikke skulle gledes over dette.
Rettens tjenere – eller domstolenes?
Nils Christies Bibliografi 1952 - 1999
|
STEMORSAKEN.
STRAFFESAKEN MOT STEMOREN SOM FALT OVER EN LITEN PIKE
"Det gjaldt kvinnen som falt ned en trapp over en liten pike som ble kvalt. En ulykke, sier kvinnen. Drap, sier dommen. Unfair prosessledelse, sier forsvarerne og klager til Høyesterett for å få dommen opphevet. Pressereferat og en rekke avisinnlegg kan tyde på at forsvarerne har mye å fare med," skriver Nils Christie.
Artiklarna nedan publiceras på NKMR:s artikelsida trots att det rör sig om ett mord. Ingredienserna i det här rättsfallet är desamma som i ett tvångsomhändertagande / tvangsfjernelsemål dvs förekomsten av psykologutlåtanden där "experten" använder sig av nedsättande omdömen om den utredde samt frånvaron av en opartisk rättegång i domstolen.
Artiklarna är publicerade i Morgenbladet den 5 november 2003, den 26 mars och den 14 maj 2004
Rettens tjenere – eller domstolenes?
Nils Christies Bibliografi 1952 - 1999
|
Stavanger -
Tyrkia-saken
En sammenstilling av alle vesentlige
artikkler i saken om to Stavanger-gutter som ble kidnappet fra sine biologiske
foreldre men 'kidnappet' fra fosterforeldrene på ferie i Tyrkia, Maj 2006.
Artikkler publisert 08.05.2006 --
|
Webmaster’s comments: |
Alle
fornøyd med arbeidet i Tyrkia-saken
Av Jone Østebø,
Hans Petter Aass
I ettermiddag ga rådmann Inger Østensjø sin planlagte orientering om
Tyrkia-saken til politikerne i Stavanger kommunes nest øverste organ,
formannskapet.
Orienteringen var basert på rapporten som kommunen sendte Fylkesmannen i Rogaland
sist fredag. Rådmannen informerte om at rapporten var videresendt Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) via Statens helsetilsyn.
Sistnevnte har i et følgeskriv fremholdt at det "kan ikke se at vi ut fra
vårt mandat som overordnet tilsynsmyndighet på barnevernområdet har myndighet
til å følge opp saken overfor Stavanger kommune".
Rådmannen har ikke fått informasjon om at saken er ferdigbehandlet i BLD.
Aftenbladet får opplyst fra Utenriksdepartementet (UD) om at rapporten ennå
ikke er mottatt der.
Aftenbladet,
aftenbladet.no - 12 januar 2012
Må
svare for seg om barnekidnapping
Av Ina Gundersen, Jone Østebø, Hans Petter Aass
Er penger fra Stavanger kommune brukt til å bestikke tyrkiske tjenestemenn for
å hente barn med utreiseforbud ut av landet? Kontrollutvalget ber nå om å få
fakta på bordet.
Aftenbladet,
aftenbladet.no - 11 januar
2012
Kommunen
kan ikke redegjøre for 280000 kroner
Av Ina Gundersen, Hans Petter Aass, Jone Østebø,
Hilde Moi
Barnevernsjef Gunnar Toresen trodde
ikke politikerne og administrasjonen hadde motet som skulle til for å være med
på aksjonen i Tyrkia. Derfor holdt han hemmelig at det var kommunen som
finansierte barnesmuglingen.
Fredag
kom rådmann Inger Østensjø i Stavanger med en foreløpig redegjørelse etter Aftenbladets
avsløringer de siste ukene.
Aftenbladet, aftenbbladet.no - 07 januar 2012
Kommunens
advokat koblet inn Thune
Av Hans Petter Aass
Stavanger kommunes advokat Nils Geir
Vestvik innrømmer at det var han som først tok kontakt med mannen som smuglet
guttene ut av Tyrkia.
Aftenbladet
vet at denne personen er Ola Thune, selv om Vestvik ikke ønsker å bekrefte
identiteten til hjelperen.
Aftenbladet, aftenbbladet.no - 07 januar 2012
En
åpenbar politisak
Av
Harald Birkevold
Fredag offentliggjorde Stavanger
kommune sitt svar på kravet fra Staten om å gi svar på en rekke spørsmål om
kommunens delaktighet i bortføringen av to barn fra Tyrkia sommeren 2006.
Noen innrømmelser kommer kommunen med, mens andre åpenbare spørsmål
fortsatt står ubesvart. Det mest sentrale ubesvarte spørsmålet er hva som
skjedde med en halv million kroner (pluss moms) som ble utbetalt for å få
gjennomført den lovstridige aksjonen i Tyrkia. Svaret kommunen gir, er at det
vet man ikke.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 07 januar 2012
Kommunen
kan ikke gjøre rede for 500.000 kr.
Av Harald Birkevold
Stavanger kommune innrømmer at den
ikke kan gjøre rede for bruken av 500.000 kroner i Tyrkia-saken.
Aftenbladet,
aftenbladet.no - 11 januar 2012
Tyrkia-rapporten
må offentliggjøres
Av Jone Østebø, Hans Petter Aass
Stavangers
toppolitikere er enige om at
rapporten som rådmannen
skal sende statlige myndigheter, må offentliggjøres idet den sendes fra
kommunen.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 31
desember 2011
-
Barnevernsjefen lyver og fører folk bak lyset
Av Jone Østebø, Hans Petter Aass
I over fem år har de biologiske foreldrene lurt på hva som skjedde da
sønnene deres ble ført ulovlig ut av Tyrkia. Ønsket deres om at guttene skulle
vokse opp i den muslimske storfamilien, ble aldri oppfylt.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 27 desember 2011
-
Vi må beklage overfor Tyrkia
Av Jone Østebø, Hans Petter
Aass
Tyrkiske myndigheter følger nøye med på hva Aftenbladet skriver om
saken.Frp-leder Tore B. Kallevig mener at bare en ekstern granskning kan
gjenopprette tilliten mellom Norge og Tyrkia.
Aftenbladet får opplyst at tyrkiske myndigheter følger nøye med på utviklingen
i den omstridte barnefluktsaken fra 2006 som Aftenbladet har skrevet om siden
mandag denne uken.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 23 desember 2011
Sund
refser Reme etter Tyrkia-utspill
Av Hans Petter Aass, Jone Østebø
Stortingspolitiker Eirin Sund (Ap) fra Rogaland mener partikollega Odd
Kristian Reme er feig som bruker en privat samtale med tidligere statssekretær Raymond
Johansen i UD for å forsvare sine egne handlinger i Tyrkia-saken.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 23 desember 2011
Departementet
vil ha svar
Av Jone Østebø, Hans
Petter Aass
Onsdag tok Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) grep i
Tyrkia-saken. Nå skal barneflukten undersøkes.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 22 desember 2011
-
Raymond Johansen foreslo Thune
Av Jone Østebø, Hans Petter Aass
Utenriksdepartementet rådet offisielt Stavanger kommune om å følge tyrkiske
lover og regler. Uoffisielt uttalte statssekretær Raymond Johansen (Ap) at
privatetterforsker Ola Thune burde kontaktes for å få barna ut, sier
partikollega Odd Kristian Reme til Aftenbladet.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 21 desember 2011
Sevland
kunne stanset den ulovlige aksjonen
Av Hans Petter Aass, Jone Østebø
Dagen før fosterfamilien ble smuglet ut av Tyrkia, møttes den administrative
og politiske toppledelsen i Stavanger kommune på ordfører Leif Johan Sevlands
kontor. Bare rådmannen ville stanse utreisen.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 21 desember 2011
Ola
Thune var «hjelperen»
Av Jone
Østebø, Hans Petter Aass
Stavanger kommune betalte den tidligere Kripos-sjefen Ola Thune en halv
million kroner for å smugle fosterfamilien ut av Tyrkia.
I over seks
år har Stavanger kommune og barneverntjenesten holdt skjult hvem de betalte en
halv million kroner for å smugle de to norsk-tyrkiske guttene og deres
fosterforeldre ut av Tyrkia.
Aftenbladet kan i dag avsløre at «hjelperen» som dro ned til Tyrkia noen dager
før den ulovlige utreisen 18. august 2006, var Ola Thune – tidligere
høyprofilert sjef i Kripos og den mest kjente privatetterforskeren i Norge
gjennom mange år.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 21
desember 2011
Fosterfaren: - Virket som de var kjøpt og
betalt
Av Harald Birkevold
Fosterfaren (51) ønsker ikke å
snakke med Aftenbladet i dag. Men i en telefonsamtale 1. påskedag i år fortalte
han at hele opplegget ble organisert av privatetterforskeren som var leid inn
av Stavanger kommune.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 21 desember 2011
Barnevernet
i Stavanger kan ha betalt bestikkelser
I august 2006 betalte Stavanger kommune ved barnevernet ut 500.000 kroner til
en advokat i Stavanger. Pengene kan ha blitt brukt til å bestikke tyrkiske
tjenestemenn.
Barnevernsjef Gunnar Toresen, daværende kommunaldirektør for oppvekst og
levekår, Bjørn Tungland og rådmann Ole Hetland skal ha holdt opplysningene om
kommunens rolle skjult da de laget en skriftlig rapport om saken for
politikerne i formannskapet i Stavanger og kommunalstyret for levekår, skriver
Stavanger Aftenblad.
Verdens
Gang, vg.no - 20.12.11
Stavanger
kommune betalte ulovlig barnesmugling
Av
Hans Petter Aass, Jone Østebø
I all hemmelighet brukte Stavanger
kommune minst en halv million offentlige kroner på å smugle to små gutter og
deres fosterforeldre ut av Tyrkia. Den kontroversielle barnesmuglingen ble
organisert og finansiert med midler fra barnevernets budsjett.
Se minidokumentar!
Aftenbladet,
aftenbladet.no - 20 desember 2011
Fosterforeldre
fra Stavanger dømt i Tyrkia
Av
Jone Østebø, Hans Petter Aass
Stavanger-paret hadde tyrkisk politi, barnevern, media og rettsvesen på nakken.
Likevel greide de i august 2006 å få de to norsk-tyrkiske fosterbarna hjem til
Norge.
I sommer ble paret dømt til fengsel.
En ukes
ferietur til badebyen Side varte 15 ganger lenger enn planlagt.
Fosterforeldrene bryter loven når de mot alle odds greier å ta seg ut av Tyrkia
via landets mest trafikkerte flyplass. Fem år senere skal de bli dømt til
fengsel i Tyrkia for å ha tatt med seg guttene ulovlig ut av landet.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 19 desember 2011
******
Tvunget til å
lyve av norske myndigheter
Norske myndigheter krevde at fosterforeldrene ikke skulle fortelle sannheten om
flukten fra Tyrkia.
Tv2Nyhetene 30.07.09
Ny
fosterheim
Drakampen om to norsk-tyrkiske gutar, under barnevernet i Stavanger
si omsorg, er foreløpig over. Bakgrunnen for det som nå har skjedd er
ein sakkyndig vurdering som konkluderer med at barna skal til ein ny
fosterheim.
Nrk Rogaland 13.07.07
Frykter
barna kidnappes igjen
Carsten Flo er bekymret for de to guttene han er fosterfar for. I forrige uke
fikk han vite at guttenes biologiske far, som ifølge Flo forsøkte å kidnappe
dem i Tyrkia, er tilbake i Stavanger.
Rogalands Avis 08.02.07
Barnerettssak
i Tyrkia
I dag starter rettssaken i Tyrkia om de to norsk/tyrkiske guttene som
Stavanger kommune har omsorg for.
Nrk Rogaland 15.09.06
Barnevernssaken
Tyrkia / Stavanger 2: Fosterhjem i barnas naturlige miljø?
Kommentar av Marianne Haslev Skånland.
Redd Barna Våre 14.09.06
Barnevernsaken
en «ikke-sak i Tyrkia»
Stavanger kommune er bare representert av sin tyrkiske advokat når
barnevernsaken fra i sommer kommer opp for familiedomstolen i Manavgat fredag.
- Denne saken var mulig å reise i Tyrkia fordi barna var i landet. Nå er de i
Norge, og dermed har tyrkiske myndigheter ikke lenger noen sak, mener Nils Geir
Vestvik, Stavanger kommunes advokat
Stavanger Aftenblad 13.09.06.
Kommentar av
Marianne Haslev Skånland
R-b-v forumet 13.09.06.
-
Utenkelig å sende dem tilbake
De tyrkiskfødte barnevernsbarna blir aldri sendt tilbake til Tyrkia. Det sier
Stavanger kommunes advokat, før rettssaken i Tyrkia på fredag.
Nrk Rogaland 12.09.06
Barnevernsaken
til topps i Tyrkia
Hjemreisen til de to tyrkisk-norske guttene blir nå en sak for tyrkisk
Utenriks- og Justisdepartement.
Stavanger Aftenblad 23.08.06
Norske
fosterbarn ble tyrkiske
Fosterforeldrene tok barna til Norge til tross for utreiseforbud.
Human Rights Service 22.08.05
Barnevernet
visste om reisen
Kommunen visste at de tyrkisk-norske brødrene ville reise hjem. Hjemreisen var
nødrett, sier advokaten til en svært lettet fosterfamilie. Barna må sendes
tilbake til Tyrkia, sier biologisk families advokat.
Stavanger Aftenblad 22.08.06
- Dette er
en bortføring
Advokat Arnhild Skretting mener Stavanger kommune kan ha bidratt til å krenke
tyrkisk suverenitet.
Rogalands Avis 22.08.06
Rømte med
rutefly
Fosterfamilien trosset utreiseforbudet, kjøpte flybilletter og rømte fra
Tyrkia. – En nødvendig, men ikke modig handling, sier fosterfar Carsten Flo.
Rogalands Avis 22.08.06
Kommunen
kjente til fluktplanene
Stavanger kommune kjente til fosterfamiliens fluktplaner fra Tyrkia. De valgte
å ikke gripe inn.
Rogalands Avis 22.08.06
Advokat
Helljesen tar saken
Advokat Atle Helljesen sa på en pressekonferanse i går at han ble kontaktet
av Flo og Rugland i forbindelse med at de hadde besluttet å dra hjem.
Rogalands Avis 22.08.06
Smuglet
hjem fosterbarn
To tyrkisk-norske gutter ble smuglet fra Tyrkia til Norge av sine
fosterforeldre før helgen. Om guttene skulle være under omsorg av norsk eller
tyrkisk barnevern var til behandling i det tyrkiske rettssystemet.
Aftenposten 21.08.06
«Nødrett»
å ta fosterbarna ut av Tyrkia
– Jeg vil ikke si at jeg ikke visste om det. Men det er fosterforeldrenes ære
at barna er tilbake i Norge, det var de som viste mot og handlekraft for å få
det til, sier Stavanger kommunes advokat, Nils Geir Vestvik.
Stavanger Aftenblad 21.08.06
Smuglet
fosterbarna til Norge
Før helga klarte fosterforeldrene til to tyrkisk-norske gutter å smugle dem ut
av Tyrkia og hjem til Norge.
Tv2 Nettavisen 21.08.06
Brødre på
norsk jord igjen
De to norsk-tyrkiske guttene fra Stavanger har sammen med fosterforeldrene
kommmet seg ut av Tyrkia til tross for at tyrkisk rett har gitt guttene
utreiseforbud. Det bekrefter fosterfamiliens advokat, Nils Geir Vestvik. I en
pressemelding sier advokat Arnhild Skretting, som representerer de biologiske
foreldrene, at å føre barna ut av Tyrkia er en krenkelse av tyrkisk suverenitet
og kan få alvorlige konsekvenser.
Nrk Rogaland 21.08.06
Tilbake i
Norge
De norsktyrkiske stavangerguttene 9 og 11 som har hatt utreiseforbud fra Tyrkia
er nå tilbake i Norge.
Stavanger Aftenblad 20.08.06
Barnevern uten
grenser
Omsorgstvisten mellom de biologiske foreldrene og fosterforeldrene har pågått
siden 2002.
Stavanger Aftenblad 20.08.06
Håp svinner
for kidnappede gutter
Håpet om at de tyrkisk-norske guttene skal få komme tilbake til Norge er svært
lite. UD innrømmer at strategien ikke har lykkes til nå.
Tv2 Nettavisen 20.07.06
Tyrkia-saken
- en hilsen til forumet
Av Marianne Haslev Skånland.
R-b-v forumet 18.07.06
Nye runder om
utreiseforbudet
Utreiseforbudet som de norsktyrkiske stavangerguttene på 9 og 11 år har fra Tyrkia
kan komme opp for flere domstoler før høsten.
Aftenbladet 18.07.06
Tyrkiasaken
- en skandale
Av Arild Holta.
R-b-v forumet 17.07.06
- Gutter
kidnappet i Tyrkia
Den tyrkiske domstolen har i realiteten kidnappet to norsk-tyrkiske gutter,
mener advokat Nils Geir Vestvik, som representerer Stavanger kommune
Tv2 Nettavisen 16.07.06.
BR: Det er i realiteten Stavanger kommune som har kidnappet guttene fra
foreldrene.
- Fosterbarna er
kidnappet i Tyrkia
Advokat Nils Geir Vestvik som representerer Stavanger kommune i fosterbarnsaken
i Tyrkia sier til TV 2 Nyhetene at fosterbarna er kidnappet i Tyrkia. Han sier
at barna skal hjem.
StavangerAvisen 16.07.06
Guttene blir i
Tyrkia
Tyrkisk barnevern skal overta omsorgsansvaret for de to norsk-tyrkiske
stavangerguttene som har fått utreiseforbud fra Tyrkia. Overgrepsbeskyldningene
mot fosterfaren har vært avgjørende for saken.
Aftenbladet 14.07.06
Fosterfamilien får
ikke barna ut
Det tyrkiske barnevernet har nå overtatt ansvaret for de to fosterbarna til
familien Flo. Det avgjorde en tingrett i Manavgat i ettermiddag.
StavangerAvisen 14.07.06
Fosterbarna
må bli i Tyrkia
Nok en gang får de to tyrkisk-norske fosterbarna beskjed om at de ikke får
reise tilbake til Norge.
Tv2 Nettavisen 14.07.06
Beskyldninger
mot fosterfaren
Beskyldninger vil på et rettsmøte i dag bli framsatt mot fosterfaren til de to
norsk-tyrkiske stavangerguttene som har fått utreiseforbud fra Tyrkia.
Aftenbladet 14.07.06
Vil gi sønnene
omsorg i Tyrkia
De biologiske foreldrene til de to norsk-tyrkiske guttene som har fått
utreiseforbud fra Tyrkia håper den tyrkiske domstolen gir dem den daglige
omsorgen for barna.
Aftenbladet 14.07.06
Fosterbarnas
skjebne avgjøres
Fredag skal en tyrkisk domstol avgjøre om den norske familien skal få med seg
fostersønnene sine hjem eller ikke. Tv2 Nettavisen 13.07.06
Fosterbarnas
skjebne avgjøres i Tyrkia
Denne gang har imidlertid to representanter fra Barnevernet i Stavanger og
advokat Bjørn Vestvik som representerer Stavanger Kommune, sammen med tolk,
møtt frem til rettsmøtet. I forrige rettsmøte var de ikke tilstede. Men denne
gang vil ikke de biologiske foreldrene bli representert med advokat.
Fylkesmannen i Rogaland har nektet advokat Arnhild Skretting fri sakførsel.
Stavangeravisen 13.07.06
Norge nekter
biologisk familie rettshjelp
Advokat Arnhild Skretting kan ikke være til stede når en tyrkisk tingrett
behandler saken til de to norsk-tyrkiske stavangerguttene på ni og elleve år
fredag. Det er fylkesmannen i Rogaland som har besluttet at guttenes biologiske
familie ikke skal få fri rettshjelp som kunne dekket utgiftene ved å ha
familiens norske advokat, Arnhild Skretting, til stede under rettens behandling
av barnevernssaken i den tyrkiske byen Manavgat.
Aftenbladet 13.07.06
Barnevernet
til Tyrkia
For å gi støtte til de to barna og fosterforeldrene i Tyrkia, har barnevernet i
Stavanger nå sendt to representanter til landet, og advokat Nils Geir Vestvik
reiser ned på onsdag, for å delta i den rettslige høringen
Rogalands Avis 11.07.06.
BR: Hele tre representanter for Stavanger kommune er sendt til Tyrkia og
har opphold der for skattebetalernes penger. Formålet er å forhindre
gjenforening mellom de to barna og deres naturlige foreldrene.
Barnevernsjef
vil nekte barnevernsoffer advokat
I en sak som nesten bare omhandler norsk juss og norske forhold er det
nødvendig med norsk advokat. Etter at den norske stat har ødelagt familien skal
familien nektes advokathjelp. Av Arild Holta.
R-b-v forumet 06.07.06
Ingen
fosterfamilier med ikke-vestlig bakgrunn
Fosterbarn bør plasseres i familier med samme kultur og religion, sier
levekår-politiker Mubarak Ali.
Aftenbladet 06.07.06
Skattepenger
finansierte advokattur til Tyrkia
Nå raser Barnevernsjefen i Stavanger etter han har fått vite at advokat
Arnhild Skretting, som representerer den tyrkisk-norske familien i Tyrkia, får
betalt med fri sakførsel.
Stavangeravisen 05.07.06
Raser mot
tyrkisk advokattur
Norske myndigheter sendte ingen norske advokater for å hjelpe fosterfamilien i
Tyrkisk rett. Men motparten derimot fikk norsk advokathjelp.
Tv2 Nettavisen 05.07.06
- Glad for
at barna blir
Den biologiske moren til guttene som holdes i Tyrkia er fornøyd med at det
norske barnevernsvedtaket skal prøves for en tyrkisk domstol.
Rogalands Avis 05.07.06
Fosterfamilien
til nytt skjulested
Barnevernet i Stavanger tar ingen sjanser på at de to guttenes biologiske
familien skal finne ut hvor de er, og besluttet seint tirsdag kveld å flytte
familien til en ny ukjent adresse.
Tv2 Nettavisen 05.07.06
Tyrkisk dommer
overprøvde barnevernet
En glad biologisk familie og en fryktelig skuffet fosterfamilie fordøyer nå
kjennelsen som tingretten i Manavgat kom med i går. Aftenbladet 03.07.06
Dømt
til å bli i Tyrkia
Norske myndigheter led et sviende nederlag i tyrkisk rett i dag. De to guttene
og fosterforeldrene deres får ikke komme hjem til Norge.
Tv2 Nettavisen 03.07.06
Fosterfamilie
lengter hjem
I dag skal en tyrkisk familiedomstol ta opp barnevernsaken fra Stavanger.
Aftenbladet 03.07.07
Forlatt
av norske myndigheter
De norske fosterforeldrene kjemper nærmest alene mot en tyrkiske storfamilie
for å få sine to fostergutter på 7 og 11 år tilbake fra Tyrkia.
Tv2 Nettavisen 02.07.06
The Manavgat "child
custody" case in Turkey – the Norwegian authorities are the kidnappers
By Marianne Haslev Skånland.
R-b-v forumet 24.06.06
Kulturkrig
om guttene
- Det er lite håp om at guttene kommer tilbake til Norge, tror advokaten til
den biologiske moren til de to norske guttene som har fått utreiseforbud i
Tyrkia Tv2 Nettavisen 22.06.06. Se kommentarer
på R-b-v forumet.
Stavangerfamilie i
tyrkisk barnevernssak
Carsten Flo og familien fra Tasta i Stavanger sitter nå låst inne i et
luksushotell i Tyrkia. Familiens to fosterbarn får ikke forlate Tyrkia fordi
tyrkiske myndigheter sier at de er tyrkiske statsborgere. En ukes ferie fra 3
mai ser ut til å vare i mange måneder. I hvert fall til 3 juli når en tyrkisk
domstol skal gi en avgjørelse. StavangerAvisen 21.06.06
Familie
fanget i Tyrkia
Tyrkia-ferien ble et mareritt for familien Flo da fosterbarna deres ble forsøkt
kidnappet. Nå kommer de seg ikke hjem igjen. Tv2 Nettavisen 20.06.06
Møtte
tyrkisk presse
Advokat Nils G. Vestvik var i går i Tyrkia, der han orienterte tyrkisk presse
om den pågående barnevernssaken. Rogalands Avis 07.06.06
– Uholdbart
for fosterbarna
Barnepsykolog Atle Dyregrov mener fosterforeldrene gjør rett når de involverer barna
i det som skjer. – Det er viktig å ha åpen dialog med barna. Snakke med dem om
det som er vanskelig. Ikke holde noe skjult, det kan gjøre dem mistenksomme på
hva annet de ikke får vite. Åpenhet er ofte tungt, og vi tror det er vondt.
Sannheten kan være vond, men er likevel det beste å forholde seg til, sier han.
Rogalands Avis 01.06.06
– Prøver å
overleve så godt som vi kan
I nesten én måned har fosterfamilien fra Stavanger ufrivillig levd på et
hotellrom i Tyrkia. Rogalands Avis 01.06.06
Barnefaren
er narkodømt
Den biologiske faren som kjemper for omsorgsretten til sine to barn i Tyrkia
har vært narkoman og er domfelt flere ganger. Rogalands Avis 16.05.06
– Nå er jeg
stoffri
Den biologiske faren sier at narkotikaproblemene begynte da barna ble satt i
fosterhjem i 2002. Rogalands Avis 16.05.06
Uavklart i
Tyrkia
Ti dager har fosterforeldrene til å forberede sin versjon av
kidnappingsforsøket i Tyrkia sist fredag. Samtidig jobber barnevernets advokat
for å få barna til Norge. Pressetalskvinne Anne Lene Dale Sandsten i UD
opplyser at departementet er informert om saken, men at det er lite de kan
gjøre siden barna har tyrkisk statsborgerskap.
Rogalands Avis 10.05.06
– Vi er
livredde
Barna er livredde og fosterforeldrene frustrerte. – Jeg vet ikke hvilken hjelp
vi får fra Norge, sier fosterfaren.
Rogalands Avis 10.05.06
Nødrop
fra fosterforeldre
Leder: Det er svært viktig å skape trygghet rundt den stakkars familien som
lever i frykt for nye kidnappingsforsøk. Det kan best gjøres ved
tilstedeværelse fra norske myndigheter.
Rogalands Avis 09.05.06.
Norske
myndigheter maktesløse
Når barna har dobbelt statsborgerskap betyr det at de bare er tyrkiske i
Tyrkia. Norske myndigheter kan ikke gjøre noe som helst.
Rogalands Avis 08.05.06
Stavangergutter
forsøkt kidnappet
På ferie i Tyrkia ble to Stavanger-gutter forsøkt kidnappet av sine biologiske
foreldre. Nå kommer de ikke ut av landet. Rogalands
Avis 08.05.06
Norway
Refuses to Return Children to Turkish Family
By Alper Sancar, Ankara, June 07, 2006
Stavanger India-sak
Artikkler i norsk media
23 desember 2011 --
Artiklar
Tillbaka till Huvudsidan
|
Stavanger saken –
Barnevernet jakter baby
För två veckor sedan beslutade barnevernet i
Stavanger att tvångsomhänderta en sju veckor gammal baby från sin mor. Sedan
dess är babyn spårlöst försvunnen. Modern håller sig gömd på hemlig ort med sin
baby. Tidigare i år tvångsomhändertog socialtjänsten i Hasslarp i Skåne
spädbarnet Martin medan hans mamma fortfarande ammade honom. Och han kom aldrig
hem igen. Han dog i socialtjänstens jourhem. Socialtjänsten vägrar utreda
pojkens död och de tar inte på sig ansvaret för det inträffade trots att
Socialstyrelsen och World Health Organisation (WHO) rekommenderar amning i
minst sex månader.
En samling artiklar i Rogalandsavis.no, 2006-06-02 --
Av Anne Buckle
I to uker har barnevernet i Stavanger jaktet på en baby som ble besluttet tatt vekk fra mor. Lørdag fant politiet barnet.
Rogalandsavis.no, 2006-06-06
Barnevernet jakter baby
Av Tore Bruland
For to uker
siden besluttet barnevernet i Stavanger å ta en sju uker gammel baby fra mor.
Siden har babyen vært sporløst forsvunnet. Gunnar Toresen, barnevernsjef i
Stavanger kommune, er svært bekymret over at barnevernet ikke har lykkes i å få
tak i den åtte uker gamle jenta.
Rogalandsavis.no, 2006-06-02
– Har ikke ivaretatt mors rettssikkerhet
Advokat Målfrid Ølberg, som representerer mor i denne saken, bekrefter at Stavanger kommune har truffet et såkalt akuttvedtak uten å ha hatt kontakt med barnets mor.
Rogalandsavis.no, 2006-06-02
– Ren
personforfølgelse
Mor (34) reagerer
sterkt på barnevernets arbeidsmetoder i denne saken og betegner det som har
skjedd som ren personforfølgelse
Rogalandsavis.no, 2006-06-02
Lille
Martin, tre månader, dog i socialens jourhem
Av Ruby Harrold-Claesson
|
Stavanger -
India-saken
Et
indisk par, Anurup and Sagarika Bhattacharya, ble 11. mai 2011, fratatt
datteren på fem måneder og sønnen på 3 år. Barnevernet i Stavanger hentet
datteren hjemme og sønnen i barnehagen. Barna, som begge er indiske statsborgere,
er nå plassert i beredskapshjem i Norge.
Far til barna er geofysiker og jobber hos et multinasjonalt oljeselskap.
Artikkler i norsk media 23 desember 2011 --
’Det
norske marerittet’ over for indiske barn
VG Nett om India
Sinte
indiske kvinner demonstrerte
mot norsk barnevernssak
Onkelen overtar omsorgen
for to indiske barn som i rundt ett år har blitt tatt hånd om av barnevernet.
VG Nett, vg.no - 23.04.12
Demonstrerer mot norsk barnevernsak
i India
Av Olav Rege Olsen
Flere hundre kvinner demonstrerte søndag i New Delhi
mot Barnevernets inngripen
i den mye omtalte India-saken.
Aftenbladet, aftenbladet.no
- 19 februar 2012
Demonstrerer mot norsk barnevernsak
i India
Av Audun Beyer-Olsen og Endre Alsaker-Nøstdahl
(VG Nett) Her protesterer indiske kvinner i New
Dehli mot det de mener er
norsk barneverns feilaktige
inngripen i et hjem i
Stavanger.
Søndag hadde et hundretalls kvinner samlet seg utenfor den norske
ambassaden i den indiske hovedstaden New Dehli
VG Nett, vg.no - 19 februar 2012
-
Foreldrene er veldig
fornøyd
Av Olav Rege Olsen
Stavanger kommune er positive til at de to indiske
barna får vokse opp hos onkelen sin i India.
Barneverntjenesten i Stavanger vil vurdere en løsning der to indiske barn som
er under offentlig omsorg får vokse opp i India.
Familien har kommet med forslag om at fars bror overtar omsorgsansvaret.
Barneverntjenesten i Stavanger er positive til å vurdere en mulighet for
plassering i biologisk familienettverk i India.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 27 januar
2012
Barnevernet
vurderer om indisk onkel skal få barna
Norge: Stavanger (NTB): Barnevernet i Stavanger er positive til familiens
forslag om at en onkel overtar omsorgen for to indiske barn.
Barnevernstjenesten i Stavanger understreker at saken må behandles i
rettssystemet, ettersom foreldrene er fratatt omsorgen etter en avgjørelse i fylkesnemnda
for barnevern og sosiale saker.
Agder Posten, agderposten.no - 27. Januar 2012
Anmelder barnevernsjefen
Av Janne
Håland, Rikke Jeppsson
Organisasjonen Human Rights Alert-Norway
anmelder barnevernsjefen i
Stavanger for å ha fratatt et indisk par barna deres.
Det indiske paret er medlemmer
i Human Rights Alert-Norway (HRA-N), og har selv bedt
organisasjonen om assistanse i saken. Ekteparet ble i mai i fjor fratatt datteren på fem måneder og sønnen på tre år. Søsknene bor nå i beredskapshjem.
Aftenbladet, aftenbladet.no
- 26 januar 2012
Fratatt
barna – søsken splittet
Av Carima Tirilsdottir Heinesen
UD i India og Norge tar opp saken med ekteparet Bhattacharya i Stavanger. De sto fram i Ny Tid etter at den norske stat fratok dem
2-årig sønn og 5 måneder gamle datter, mens hun ble ammet.
Ny Tid, Oslo, 12.01.2012
India
presser barnevernet i
Stavanger
Av Elisabeth Seglem
Stavanger: Indiske
myndigheter kaller Stavanger-barnevernets tvangsovertakelse av et indisk
søskenpar for "ekstrem" og forlanger barna hjem til India hvor de kan
oppdras blant sine egne.
Aftenbladet,
aftenbladet.no - Jan
06, 2012
Indiske
myndigheter går sterkt inn i norsk barnevernssak
Av
Jone Østebø
Det indiske
utenriksdepartementet har kontaktet norske myndigheter både i Oslo og India i
et forsøk på å hente hjem to små barn som barnevernet i Stavanger har tatt hånd
om.
Indiske
medier følger fortsatt barnevernssaken i Stavanger. Avisen The Times of India
hadde lørdag et nytt oppslag om saken, som har vakt en del oppsikt i India.
Aftenbladet, aftenbladet.no
- 02 januar 2012
Barnevernet har tvangsplassert
indiske barn
Av Dag-Henrik Fosse,
Hans Petter Aass
Midt under
Tyrkia-opprullingen kan barnevernet i Stavanger havne i en ny internasjonal
strid. Tvangsplassering av to indiske barn i et norsk beredskapshjem, var
torsdag førstesidestoff og hovedoppslag i Indias største medier.
Den
velrenommerte indiske avisen Times of India hadde torsdag et større oppslag om
den betente saken.
Aftenbladet, aftenbladet.no - 23 desember 2011
Indian geoscientist's children
confiscated by Norway's "child
protection services"
A collection of articles
from media sources, 21 December
2011 --
Statens barn
Av Anita Apelthun
Sæle, IDAG, idag.no -
01.02.2012
Stavanger:
Fortvilte foreldre
har engasjert polsk "Rambo"
Av Tor
Dagfinn Dommersnes, Aftenbladet, aftenbladet.no - 2012-01-29
Stavanger - Tyrkia-saken
Artiklar
Tillbaka till Huvudsidan
|
STATUS QUO I NORSK BARNERETT
Av Ole Texmo, free-lance skribent
|
Ole Texmo er free-lance skribent og litteraturkritiker. Han har bakgrunn innen humaniora som filosofi og historie. Kronikken er tidligere publisert i den riksdekkende norske avisen Verdens Gang 21.06.99 Artikkelen - kronikken - er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.
NKMR:S KOMMENTAR
|
Stikktittel: : Ved å holde på "status quo - prinsippet" viser man strengt tatt ikke annet enn at man frykter for risikoen ved nytenkning.
Ingress: : Et av problemene i domstolenes behandling av barnelovsaker er juristenes ureflekterte oppfatning av noe de kaller status quo-prinsippet. "Prinsippet" regnes av professorene Smith og Lødrup som det mest benyttede i norsk barnelovpraksis og knyttes til "risikoen ved miljøskifte".
Læreboken "Barn og foreldre" av Smith og Lødrup nevner ikke hvorvidt avskåret kontakt med den ene forelderen (som oftest faren) representerer noen risiko for barn. Lærebokfremstillingens forankring av risikoen ved miljøskifte baserer seg på en erklæring fra en sakkyndig som i en Høyesterettsdom (Rt 1953 s1374) avga følgende uttalelse:
"Men et slikt miljøskifte har en meget alvorlig innflytelse på mindre barn ganske særlig hvis dette medfører at barnet samtidig mister kontakten med de mennesker det har knyttet seg til. For en normal utvikling av barns følelsesliv er det av avgjørende betydning at barnet opplever en varm følelsesbinding til oppdrageren, og at det ikke har stadig skiftende oppdragere. Dette er så alminnelig anerkjent at barnepsykologer og barnepsykiatere endog er av den anskuelse at det er bedre for et barn å forbli i et miljø der på forskjelig vis er uheldig for barnet (min uth.) enn å bli flyttet til et mere gunstig miljø, hvis dette siste medfører at barnet mister kontakten med en oppdrager som det er følelsesmessig bundet til"
Fagfolkene svikter
Smith og Lødrup er aldri i nærheten av å ville analysere eller på annen måte forholde seg kritisk undersøkende til ovenstående utsagn. At det er uheldig å flytte barn gjelder ikke når mødre tar seg til rette ved å ta med seg barna, men gjelder for mødrenes selvtektregimer når og hvis fedrene som blir avskåret kontakt gjennom mødrenes selvtektsregimer protesterer mot disse. "Dette" er altså fagfolkene enige om, også i de tilfeller hvor den følelsesmessige binding er påviselig "uheldig". Virkningen av selvtektshandlingene i form av fedrenes protester gjøres ofte til konfliktårsak. Uten at rettsapparatet, de juridiske og sakkyndige fagmiljøer noensinne har brydd seg om å utrede betingelsene for samarbeid, kan den utelukkede forelder som får sin foreldresatatus undergravd fradømmes kontakt med barnet under henvisning til manglende samarbeidsevne. Man har heller aldri anstrengt seg for å operasjonalisere eller på annet måte definere hva som som utfra et prinsippielt utgangspunkt skal forståes med uttrykket "barnets beste", tiltross for at uttrykket påberopes i hytt og pine, uten presisering verken innholdsmessig eller argumentativt.
Den ovenfor siterte sakkyndiguttalelse faller strengt tatt på sitt eget kliniske idioti. Hvis et barn er følelsesmessig uheldig knyttet til både person og miljø som virker negativt inn på barnet, ved f.eks avskåret kontakt med den andre forelderen, tilsier alminnelig sunn fornuft at barnet bør flyttes til person og miljø hvor det får en bedre fungering, spesielt når alternativet er den forelderen som også sikrer kontakt med begge foreldrene. Domstolene bryr seg sjelden eller aldri med å etterprøve sakkyndiguttalelsers gehalt; deres holdbarhet, relevans eller argumentative gyldighet anses uproblematisk av et rettsapparat som i regelen benytter de sakkyndige for beviskjedemessige formål og ikke for deres fagkunnskap. Spørsmålet om å flytte barnet er høyaktuelt i de fleste barnelovsaker. En velkjent situasjon for mange foreldre (særlig fedre) er hvor den ene forelderen (moren) etablerer "status quo" i interregnumsfasen mellom samlivsbrudd og rettslig vedtak - mot den andre forelderens viten og vilje! Denne problemstilling evner ikke jurister og sakkyndige forholde seg til på redelig akademisk vis. Når en av foreldrene tar seg til rette, undergraver den andre forelderens rettslige status og dennes mulighet til jevnlig kontakt med barnet, har man å gjøre med hva jeg benevner selvtekt, ett uttrykk juristene er lite begeistret for.
Makt og Rett
At juristene misliker påpeking og dokumentasjon av den ene partens egenmektighet (oftest mødrene) har sammenheng med flere forhold. Jeg skal kort nevne de viktigste. Juristene er åndelig-moralsk sett ikke på høyden når spørsmål om sammenblandig av makt og rett dukker opp i rettsapparatet. Deres sirkelresonnementer (les : tautologier hvor konklusjon og premiss biter hverandre i halen) ytrer seg da som at den som har den faktiske (eller rettere: taktiske) omsorg også utøver bestemmelsesretten. Den andre forelderen utøver samvær, selv om denne har blitt avskåret fra å delta i bestemmelsesprosessen, tiltross for del i felles foreldreansvar. Det overordnede begrep foreldreansvar består av to "søyler": omsorgsplikt og bestemmelsesrett. Disse blandes sammen og bestemmelsesretten eller makten fortrenger de egentlige omsorgshensyn. Til å skjære gjennom denne grauten har juristene hittil vist seg komplett udugelige; verken Barne- og familiedepartementet eller de juridiske fagmiljøer er interessert i å analysere de ulike strukturnivåer i lovgivning og rettspraksis. Kjønnsfordommene hersker i rettsvesenet som ellers i samfunnet. Det er mødrene som vet hva som er best for barnet; det som er bra for mor er bra for barn er bra for mor etc. Tautologiene har gode vekstvilkår når psykologer og jurister forener krefter til "barnets beste". Stiller man spørsmål på prinsippielt grunnlag om en av partene skal kunne etablere rett ved makt, får juristene problemer, da deres åndsevner i regelen ikke strekker til for å skille de to størrelser. Når mødre har den faktiske (les: taktiske) omsorgen har de ifølge juristene også rett til å diktere samværsbetingelser eller simpelthen nekte samvær. Skriker fedre opp om opplevd urett og manglende kontakt med barna, kommer psykologen med sin fagkunnskap. Barna må ha ro og hvis konfliktene er for uttalte anbefaler man å droppe samvær. Ikke et øyeblikk vil juristen og psykologen se hen til hvem som i utgangspunktet skapte problemene ved å ta seg til rette og dermed etablere hva de fleste vettuge mennesker oppfatter som konfliktskapende selvtektsregimer. Også barnas rettferdighetsfølelse krenkes ved at de blir vitne til deres foreldres ulikeverdige rettsstilling.
Årsak og Virkning
Virkningen av selvtektshandlingene i form av fedrenes protester gjøres til konfliktårsak og ny tautologi etableres. Denne og andre onde sirkler har norske jurister og sakkyndige ennå ikke klart å komme seg ut av. Det er et stort problem ved juristers manglende intellektuelle redelighet at lov kan brytes for å etablere rett. Barnelovens § 34 sier helt eksplisitt at felles foreldreansvar gjelder inntil annet er avtalt eller bestemt. Felles rett og plikt gjelder altså ifølge loven helt frem til rettslig avgjørelse foreligger. Når en av partene likevel kan bryte lovens forutsetning og vinne frem med sine selvtektshandlinger, undergrave den andre forelderens status og kontakt med felles barn, skape konflikten for så å påberope seg konflikten som argument for rettslig legitimert adskillelse mellom barnet og den andre forelderen, bringes rettsapparatet i vanry, noe det vel er kun juristene og deres bødler psykologene som ikke begriper.
Forskning, sunn fornuft og samarbeide
Andra artiklar av Ole Texmo
En barnefars møte med "psykologisk kompetanse"
|
Statistikk og barnevern
Marianne Haslev Skånland:
|
Marianne Haslev Skånland er professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv. |
Vi kan stadig lese uttalelser om hvor mange barn som "er i krise" og får eller trenger "hjelp" av barnevernet. Denne typen propaganda er en vedvarende tungetale fra myndighetenes side, uten at det blir stilt spørsmålstegn ved innholdet av "hjelpen" og hvilke følger den egentlig har for dem som "får" den. Særlig meget statistikk over hvor reell "hjelpen" er, fins trolig ikke, ihvertfall ikke lett tilgjengelig - myndighetenes maktbruk gjennom barnevernet, overfor mange tusener foreldre, gjør både barna og deres foreldre til hjelpeløse ofre som ikke tør å uttale seg. (Den dagen boblen sprekker, og vi får et rettsoppgjør med straffesaker og full opprulling av barnevernets aktiviteter, vil det jo bli mulighet for å få mer reelt nyttig statistikk.) Men noe relevant materiale begynner allikevel å komme frem for almenheten, iallfall fra andre land som kan sammenlignes med Norge.
1) Finske undersøkelser utført av Heikki Sariola har omfattet 10.000 og 7000 barn. Den siste ble offentliggjort i 1990. Den viser bl.a. at barn som lever hos sine biologiske foreldre, er mindre utsatt for vold både hjemme og ute enn de som bor i fosterhjem, barnehjem og ungdomshjem. Minst utsatt er bondefamiliers barn. Dette siste kan naturligvis ha sosio-økonomiske årsaker, men det er også verdt å merke seg at det er nettopp i bondemiljøene at barn ofte lever i tettest kontakt med flere nære slektninger. Tallene for seksualovergrep mot barn viser samme mønster som for vold generelt. Incest, altså seksuell omgang med bestemte kategorier av meget nære slektninger, ligger lavest: 0,47% for far-datter, en god del høyere for stefar-stedatter. Blant disse seksuelle forbindelsene fantes det bare et eneste tilfelle av samleie.
(Det er i det hele tatt viktig å se nærmere på hva de personer som skriker om høye tall, egentlig definerer som seksualovergrep og som incest. Mange opererer med et eget incest-begrep som går fullstendig på tvers av f.eks norsk lov. Noen mener det er et seksualovergrep hvis en mann legger armen rundt skulderen på en ung pike og sier "Skal vi danse?")
Mine kilder vedrørende Sariolas undersøkelser er artikler og opplysninger fra Heikki Sariola selv, samt fra (finsk-kyndig) antropolog/kriminolog Peter Klevius, Stockholm.
2) Noen amerikanske undersøkelser viser samme mønster som de finske, men med høyere tall, noe som rimer godt med den kontrollerbare kunnskap vi har om samfunnsforholdene i Amerika/Europa. Én undersøkelse fra 1994 beregner at ca 1,05% av barn og unge per år kan opplyse at de har vært utsatt for fysisk mishandling. For seksuelle overgrep anslår man ca 0,63%. En annen undersøkelse (1991) har funnet at andre voksne enn barnets familie er de hyppigste overgriperne, særlig unge menn. En tredje (1992) finner at både mishandling og seksuell utnyttelse av barn i fosterhjem og i noen typer institusjonshjem er betydelig vanligere enn i foreldres hjem.
De tre undersøkelsene er omtalt med kildeangivelser i artikkelen "Vittnespsykologi under debatt", 1995, av professor i psykologi Lennart Sjöberg, Stockholm. Artikkelen finnes i norsk oversettelse i boken Seksuelle overgrep mot barn - et kritisk perspektiv (1997), redigert av Astrid Holgerson & Lena Hellblom Sjögren (Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 82-7674-313-7). Referanser er gitt til D. Finkelhor & J. Dziuba-Leatherman: "Victimization of children" i American Psychologist 49 /1994, L. Margolin: "Abuse and neglect in nonparental child care: A risk assessment", Journal of Marriage and the Family 53/1991, J.W. Spencer & D.D. Knudsen: "Out-of-home maltreatment: An analysis of risk in various settings for children", Children and Youth Services Review 14 / 1992.
3) Håkan Jönson ved sosialhøyskolen i Lund har på oppdrag av det svenske sosialvesenet undersøkt 189 fosterhjemsplasseringer. Nesten halvparten ble avbrutt før sosialetaten hadde til hensikt, enten fordi fosterfamilien ikke klarte å hanskes med barnet eller fordi barnet rømte, ofte tilbake til sine foreldre. (Dette betyr ikke at alle de som ikke rømmer, er lykkelige i fosterhjem.)
En annen forsker tok for seg 86 politianmeldelser av seksualovergrep mot barn i fosterhjem. 70% av anmeldelsene gjaldt fosterfaren, resten var rettet mot fosterforeldrenes egne barn eller andre fosterbarn i fosterhjemmet. Straffesak ble reist i 32 tilfeller, 30 av dem førte til fellende dom.
Rapportene er utgitt av den svenske Socialstyrelsen. De har vært referert i Svenska Dagbladet (mars 95) og i Medborgarrätt 2/95 (tidsskrift for den svenske borgerrettsbevegelsen).
4) Nok en svensk undersøkelse (M. Bohman & S. Sigvardsson: "Negative Social Heritage", i Adoption and Fostering 3/1980) tok for seg 329 gutter som mødrene før fødselen hadde meldt for bortadopsjon. Bakgrunnen var ofte alkoholisme, kriminalitet eller andre vanskelige forhold i foreldrenes/mødrenes bakgrunn og situasjon. Guttene fordelte seg på 3 grupper: de som ble adoptert, de som ble plassert i fosterhjem, og de som allikevel kom tilbake til sine mødre, stort sett etter kort tid. Deres liv ble fulgt opp ved 11, 15, 18 og 22-23 år. Adoptivbarna vokste opp i bedre økonomisk og sosialt miljø enn normalbefolkningen, fosterbarna hadde det omtrent som normalbefolkningen, og de barna som ble hos sine mødre hadde klart dårligere forhold enn gjennomsnittsbefolkningen.
I oppveksten viste alle tre grupper høyere grad av stress og avvikende atferd enn normalen. Senere nærmet adoptivbarna seg normalen i tilpasning og kunnskaper. Men ved 23 år, da tendenser til kriminalitet og alkoholmisbruk for alvor har slått ut, var det annerledes. Antall personer registrert for alkoholmisbruk og/eller kriminalitet var da:
15,5% i kontrollgruppen (normalbefolkningen);
16,5% blant guttene som vokste opp hos sine mødre. Forskjellen fra kontrollgruppen er ikke statistisk signifikant (det vil si at den kan skyldes ren tilfeldighet);
18% blant de adopterte barna. Men heller ikke denne forskjellen er statistisk signifikant;
29,2% blant fosterbarna. Denne forskjellen fra normalbefolkningen og fra de andre to gruppene er signifikant.
De som vokste opp hos sine mødre - ofte fattige alenemødre i vanskelige forhold - greide seg altså omtrent like bra som normalbefolkningen på så viktige områder som kriminalitet og alkoholmisbruk, skjønt de og deres foreldre hadde meget dårligere livsbetingelser. De som ble adoptert, klarte seg nesten like bra, men heller ikke mer, tross bedre enn vanlige forhold. Fosterbarna kommer statistisk sett ille ut.
Alt dette tyder ikke akkurat på at oppvekst i fosterhjem og adoptivhjem er farefritt. Tvert imot kan det for mange barn bety et liv i grunnleggende usikkerhet og aggresjon, med mye sorg og lengting etter dem de egentlig hører sammen med. At sosialvesenet med tvang bringer barn i en slik situasjon, må derfor nødvendigvis skape forurettethet og rent hat hos noen av barna. Vi husker Stena Saga-saken. Selvmordsforsøk forekommer heller ikke helt sjelden blant fosterbarn.
Jeg siterer antropologen Peter Klevius: ".. man [har] vid statistiska jämförelser med kontrollgrupper inte kunnat påvisa någon som helst [positiv] statistisk effekt av tvångsomhändertaganden."
* * * *
|
STATEN ER EN DÅRLIG MOR
|
|
”Barnevernet er ondskap satt i system. De
har ødelagt meg og min familie. Mamma orket til slutt ikke mer. Hun tok livet
av seg.”
”Per” (19) forteller atter en trist
historie om livet som barnevernsbarn (intervju april 2010), i forbindelse med
mitt pågående bokprosjekt om dagens barnevern – arbeidstittel: ”Rettsløs. Rettsstatens fallitt: Om
barnevernets makt – familiens avmakt.”
Nylig fokuserte BT igjen berettiget på
forholdene for den stadige økende andelen barn og unge som er / har vært under
barnevernets omsorg: ”Jeg skal vise at
det går bedre med meg når barnevernet ikke bestemmer over meg, sier ”Jonas” (18) til BT 28. 6. Han er ”sint og bitter på barnevernet.”
”Jonas” og ”Per” er ikke alene. Dessverre er det så alt for mange i samme
situasjon. Nå som før. ”Barnevernet er
stedet Gud glemte” sier en barnevernspedagog som tidligere jobbet i det
kommunale barnevernet. Til hun ikke orket mer av en praksis – ”ukultur” – som brøt med alt hun hadde
lært - hva som er til barnets beste, (intervju mars 2010).
”Autoritært, hjerteløst, nedlatende, lite kompetent og lite opptatt av barnet. Foreldre og barns rettssikkerhet er en illusjon. Om 10-15 år kommer vi til å skamme oss like mye over dagens barnevernssaker, som vi gjør over behandlingen sigøynerne i sin tid fikk. Da vil det vrenge seg i flere mager enn i min. Dagens barnevern viser rett og slett en total mangel på respekt for mennesker som sliter," er advokat Venil Thiis nådeløse dom, (Adressa.no 10.12.2001).
Som nestleder i Nordiske Komiteen for Menneskerettigheter (NKMR) - en ideell interesseorganisasjon som jobber for barnefamilier som på ulike måter er / har vært i kontakt med barnevernet - mottar jeg daglig fortvilte henvendelser fra ungdommer, foreldre, besteforeldre o.a som ber om hjelp. Noe de ikke finner hos offentlige myndigheter, ikke minst kommunale – som jo har lovpålagte og yrkesetiske plikter til å hjelpe, selvsagt ikke skade.
Som før opplever barnevernsbarn overgrep, krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter, menneskeverdet – ja, offentlig omsorgssvikt. Selvsagt får noen hjelp, men det kan aldri legitimere at majoriteten erfarer det stikk motsatte. Resultatet er ødelagte liv, som i verste fall går tapt så alt for tidlig. En samlet vurdering av materialet i mitt bokprosjekt gir entydig konklusjon: Staten er en svært dårlig mor. Systemsvikten er like fundamental som den er eskalerende og langvarig. Medias, ikke minst BTs og TV2s oppslag om barnevernet styrker konklusjonen. Det samme gjør bred internasjonal forskning og statistikk. Det er like uforståelig som uakseptabelt at dette ignoreres av både politikerne og etaten selv. I tiår etter tiår har barnevernet fritt fått utvikle seg til en "stat i staten," preget av "lovløse tilstander," maktmisbruk, overgrep. Barnevernet er mildt sagt på ville veier. Ingen tar ansvar. Ingen vet. Ingen vil vite. Ingen gjør noe. Slik kan vi selvsagt ikke ha det. Det godt dokumenterte langvarige, skrikende behovet for endringer må omsider taes på alvor. Ikke minst å etterleve menneskerettighetene i eget land. ”J’accuse!” tordnet Émile Zola. Det samme gjør jeg. Og etterlyser reell vilje til handling hos våre folkevalgte lokalt og nasjonalt NÅ. Det bør opprettes en Havarikommisjon. En uavhengig granskning, full gjennomgang av barnevernets praksis med sikte på å foreta organisatoriske og juridiske endringer, der en av flere er autorisasjon av barnevernsansatte. Vi som medmennesker kan ikke akseptere flere tragedier, slike ødelagte liv som BT avdekker i den opprørende ”Jonas-saken.” Måtte det bli den siste.
Barnevernet er et komplekst saksfelt, med komplisert byråkratisk struktur, som fører til ansvarsfraskrivelse statlig og kommunalt. Få, om noen, har så mye makt til å fatte så inngripende tvangsvedtak i menneskers liv, liten som stor – for ”livstid.” Samtidig er denne maktetaten skremmende lukket for innsyn og kontroll. Kompetansen, kvalitetssikring, kontroll-, klage- og tilsynsordningene i barnevernet er alt for dårlig. Barneombudets siste rapport ”Maktesløst tilsyn. Tilsyns- og klagesystemet i barnevernet” har i så måte en dekkende tittel. Det er et av flere alvorlige forhold som gir grunn til å spørre hvorvidt rettsstatens grunnleggende krav til den enkelte borgers rettsvern og rettssikkerhet er godt nok ivaretatt i denne delen av offentlig forvaltning?
Barnevernet - det kommunale, den statlige fylkesemda, departementet, domstolene, inkl Høyesterett, er på kollisjonskurs med entydig, massiv domspraksis ved Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, jfr EMK, artikkel 8 ”Retten til privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse,” men også EMKs absoluttartikkel 3 ”Forbud mot tortur, umenneskelig, nedverdigende behandling eller straff”, FNs barnekonvensjon, jfr. menneskerettsloven, 1999, §§ 2, 3. § 3 innebærer at menneskerettighetene har forrang over nasjonal lovgivning, uten at det hittil har endret praksis. Omfanget av tvangsplasseringer utenfor hjemmet øker jevnt. Majoriteten er permanente plasseringer, til barnet er 18 år eller eldre – ofte omtalt som ”snikadopsjon.” Plassering utenfor hjemmet skal være absolutt siste utvei. I stedet brukes det som første, noe bl.a den eksplosive økningen i akuttvedtak de siste år viser. Hjelpetiltak i hjemmet glimrer med sitt fravær. Så også i ”Jonas-saken.” I strid med menneskerettighetene og barnevernlovens grunnleggende intensjoner: Det biologiske- og minste inngrepsprinsipp, midlertidigheten i plassering, jfr lovforarbeidene (Ot.prp 44 1991-1992). Nylig vedtatte endringer om tvangsadopsjon som barneverntiltak, og samværspraksis er i strid med menneskerettighetene. EMD har fastslått at samvær så sjelden som noen timer én gang i måneden er brudd på artikkel 8. Norsk praksis er max fire-seks årlige samvær. FNs barnekomité har i en årrekke forgjeves rettet skarp kritikk mot norsk barnevern, og krevd tiltak, også mht den alarmerende selvmordsraten. Blant mye annet spør komiteen om man i norske kommuner i det hele tatt kjenner til barnekonvensjonen?
Årsakene til at Norge fortsatt, etter mer enn 100 år med barnevernlovgivning om det offentliges ansvar - den første i sitt slag faktisk - har et system som alt for ofte skader mer enn det hjelper, er mange. Det fins verken enkle forklaringer eller enkle løsninger. I motsetning til hva etaten selv, politikerne med regjeringen i spissen, stort sett hevder, og i forlengelsen ofte media.. To gjentatte påstander nevnes kort: ”ressursmangel,” og at ”foreldre har for mange rettigheter på bekostning av barnet.” På bakgrunn av bred real- og formal kompetanse tør jeg fastslå at dette er dokumenterbart feil. Men ikke bare det – slik ”farlig lettvint” forenkling gjør galt enda mye verre. Det er umulig å redegjøre for dette - alt det mye og viktige innen barnevern - i en kronikk. Men vi må gjøre noe NÅ! Det haster.
Av Gry Scholz Nærø, Kronikk,
Bergens Tidende, bt.no - 05.jul.2010
Barneombudets
rapport: Maktesløst tilsyn. Tilsyns- og klagesystemet i barnevernet
Tillbaka till Artiklar
Flere artikler …
- Stakkars barn! Vi får de barn vi fortjener, men har de gjort for å fortjene Barneombudet?
- Spørgsmål i Folketinget - Tvangsfjernelse af børn
- Socialfostran. Bli kriminell - få alt opp i hendene?
- Snart orden på barnevernet i Bodø kommune?
- Slapp_de_tvangsfjernede_barnen_loss_det_ar_jul_norge_2005
- SLÄPP DE TVANGSFJERNEDE BARNEN LOSS, DET ER JUL !
- SLÄPP DE TVANGSFJERNEDE BARNEN LOSS, DET ÄR JUL!
- Skylten_jante_har_aterigen_tants
- Skole og oppdragelse
- Skal foreldre og andre slektinger "vurderes" som om de søger jobb?
- Skadelig barne"vern" i Sverige og Norge
- Sjokktall om vold i skolen
- Sex-krigens tragedie
- Seksuelle overgrep - tverretatlig samarbeid
- Sandvika drosjemordet
- Samrøre - hattebytte - rettssikkerhet
- Samfundets stedbørn
- Sakkyndighet i barnevernsaker
- Røvika lærte meg narko og krim
- Ringerike-saken - Somaliska flyktingars baby tvangsfjernet av barnevernet i Ringerike
- Rettsoppnevnte sakkyndige?
- Rettslig interesse
- Reisebrev fra Sverige
- Re: Anbringelser skader børn
- PSYKOPATI - En undervurdert diagnose
- Psykologers tillit ved nullpunktet
- Psykolog Knut Rønbeck,sakkyndigheten og rettssikkerheten
- Psykolog må betale sex-ofre 7,5 mill
- Psykolog: Dårlige mødre skal steriliseres
- Om psykisk tortur og umenneskelig behandling i et norsk fengsel julen 2010
- Psykiater varetektsfengslet. Underslag av penger til "flerkulturelle barneverns-barn"
- Randi Rise i Fellesorganisasjonen provoserer barnehjems- og barnvernsofre.
- Professor som pryler barnevernet
- Polsk jente fritatt fra norsk barnevern
- Politiske holdningen til barnevern og rettslige forhold
- Perspektiver på barneloven
- Overgrep ved barnehjem i Korsfjord - artikler fra Finnmark Dagblad og Aftenposten
- Overgrep i fosterhjem i Askim
- Otte årig forsøgt selvmord p.g.a. tvangsfjernelse
- Østfold - På barneverntoppen
- Ordblinde er jaget vildt
- Opråb fra maskinrummet !
- Hvor var professor Thuen ? Om professoral omnipotens og "the parental Alienation Syndrome" - PAS
- Om foreldrevern og barnevern
- Om et fosterbarn i en adventstid. En sann historie
- Ødelägger barnevernet oss?
- Endnu et overgreb på barnefamilie: Et nyfødt barn tvangsfjernet
- Ny lov om Statens ansvar i "barnevernssaker"
- NY FAMILIE PÅ FLUKT FRA BARNEVERNET,
- Norske Amnesty, barnehjem og annet barnevern
- Norske barn lite lykkelige
- Norsk psykolog fratatt lisens
- Norsk retts-apparat og presse - eksemplifisert gjennom Herman Berges artikkel om Riis-saken
- Norsk presse skjuler statlig folkemord
- Norsk mor flydde til Spania - Bortførte egne barn
- Norsk lærerlags holdninger til barneoppdragelse
- Norges nya barneministers uppgång och fall
- Norges Barnombudsman bekymrad för norska barn i Spanien
- Norge ville tvangssende 9000 småbarn til Australia
- Norge får ny Barne- og likestillingsminister
- Norge bryter daglig grunnleggende menneskerettigheter
- Noen debattinnlegg i kjølvannet av rapporten om Bergens barnehjem
- Nødvendigheten av hjemmeskole
- Nektet å hente barn med tvang
- Nasjonal gransking av barnehjem
- Når mennesket blir rovdyr
- Når media løper barnevernets ærend
- Når fagfolk svikter
- Myndighederne ved ikke
- Mormor frifunnet for kidnapping
- Misbruk av "foreldelse"
- Misbruk av "barnets beste"
- Mere om fremmedgørelses syndromet
- Mer om barnevernet
- Menneskerettighetene ved norske domstoler
- Medienes rolle i straffesaker
- Mannsforakt eller menneskerett
- Manglende hjelp og utmattende "undersøkelser"
- Lukker Laila Davøy øyene fullstendig?
- Litt mer om økonomi i barnevern
- Landsomfattende_kamp_mot_barnevernet
- Lærer psyko-fantastene noe?
- Interpellasjon
- Kvinne tiltalt for vold mot barnevernet
- Kvalitetsvurdering av barnevernsansatte
- Laila Dåvøy vil gi alle kurs i barneoppdragelse
- Kunnskapen om barnevernet
- Kun et sygt samfund
- Krigen mot barnevernet
- Krenkelser av menneskerettigheter i Norge
- Kommentar: Med armen i vepsebolet
- Kjaere Frank Aarebrot, barne-profesjonene ljuger
- Killi-saken - Barnevernet i Alta hentet brått fire søsken
- Kai Henning Jakobsen sak - Offer for en av Norges aller verste barnevernssaker
- Jeg ble ruinert i fosterhjemmet
- Jonas-saken
- Intelligens og nytteverdi
- Hvordan man blir møtt av "barnevernets" øverste myndighet "ansatt" av staten Norge
- Hvor går vårt rettsvesen?
- Hvilken rettsstat ?