| 
Advokater er rettens horer
Av Mona Lygre
Leder av Gruppen til Familiens Selvstendige Rett.
|
|
- og forklaringen på min flengende kritikk er som følger: Yrkeslisten i Gule Sider flommer over av tilsynelatende dyktige advokater som annonserer sine edle tjenester til oss, blant annet ”barnerett og barnevern”. Likevel så dukker den ene horrible barnevernsaken etter den andre opp på førstesiden i avisene. Men, dette er bare toppen av isfjellet, fordi at norske redaksjoner har en veldig høy terskel for å skrive om alle disse hjerteløse "enkeltsakene".
Det norske folket er forbanna sint på barnevernet, men de færreste gjør noe med det, fordi de innbiller seg at advokatene klarer å hamle opp med myndighetene. Men dersom det var tilfellet, så hadde ikke barnevernet kunnet tilrane seg så stor makt som de har fått i dag. Og lite ante du om at de fleste advokater anbefaler oppdragsgiveren (klienten) sin om å samarbeide med barnevernet å gå stille i dørene og ikke stelle i stand bråk for å unngå å provosere de barnevernansatte.
Et viktig poeng som burde forundre deg, er alle de oppskrytte advokatenes lave ansvarsfølelse for fellesskapet: - Nå har de "liksom" jobbet døgnet rundt i hundrede år for å forsvare forsvarsløse mennesker - og likevel så har de ikke kommet et hakk lenger når det gjelder å forbedre våre rettigheter. Men advokater nærer som du ser, heller intet ønske om å forandre sine bedagelige arbeidsrutiner, til tross for at de er pinlig klar over alle de usakelige beskyldningene som de barnevernansatte og de sakkyndige psykologene har komponert i langt over en mannsalder. Jeg blir i hvert fall ikke blendet av de verdiløse diplomene som henger til tørk på ethvert imponerende kontor - advokater er nemlig de usleste av alle "tilskuere" som finnes. I sin bok Ondskapens filosofi skriver Lars Fr. H. Svendsen følgende: "Tilskuere er forpliktet til å gripe inn. Denne forpliktelsen er nødvendigvis ikke juridisk, men i hvert fall moralsk. Hvis man har muligheten til å gripe inn, men unnlater å gjøre det, er man moralsk medskyldig. Hensynet til egen bekvemmelighet - ikke sikkerhet, men bekvemmelighet - har en tendens til å overskygge hensynet til andres velferd og eksistens overhodet. Unnlatelsessyndene er ikke de verste, men de mest utbredte syndene."
Dessverre har det ennå ikke dukket opp en hederlig advokat som føler seg kallet til å organisere en sterk opposisjon blant kollegene sine mot myndighetenes ulovlige praksis av barnevernloven, som er i strid med menneskerettskonvensjonene. Men hvorfor har ikke advokatene utvist en genuin interesse for samfunnets tapere? Jo, fordi at barnevernofre er deres faste inntektskilde! Det er sterke markedskrefter i sving her, og de pr-kåte advokatene og de berikelseslystne psykologene, samt de andre statusjegerne i styre og stell, tjener nemlig fett på at systemet er så godt utbygd og tilrettelagt for å sikre deres behov (de har jo også barn)! Og slik sett, så er det altså begjæret etter de unødvendige millionene som sprøytes inn i barnevernet som er problemet, samt advokatenes angst for å miste faste kunder.
Vi har
dannet Gruppen til Familiens Selvstendige Rett
Av Mona Lygre
Tillbaka till NKMR:s Huvudsida