Seksuelle overgrep - tverretatlig samarbeid -

Av Sigurd Halleraker

• Overgrepskorstoget til nå ikke har ikke blitt et politisk tema, bare et mediatema.

  Det kan da ikke være så strålende at incesten er kommet i media! Det betyr jo bare at sosialpornoen er blitt mer underlivsfiksert. Det utdypet jeg i iet innlegg i Tidsskrift for Norsk Psykologforening vol. 28, side 35 : Incestpsykosen.

  Massefenomenet

  Man kan undre seg over om dagens overgrepskorstog er rødt, blått eller brunt. Det har før vært eksempler på liknende korstog med alle disse sjatteringer. Det ser ut til at det nåværende kommer kommer fra USA. Det startet med federal skjerping av straffeloven på overgrepsområdet. Siden har amerikansk straffelover alment blitt skjerpet - med den følge at antallet fengslede er blitt drastisk øket. Dette har blant annet med kristen fundamentalisme å gjøre, men det er påfallende at organisasjonen bak massakren i Oklahoma har barns velferd på sitt program.Det ser ut til at overgrepskorstoget er gått fra reaksjonære amerikanske kretser til tradisjonelt reformvennlige kretser i Norden.

   

  Bjugn-saken.

  Det viktige spørsmål må jo være : Hvem er politisk ansvarlig ? Min mening : barnestatsråden. Hun har jo kjørt fram handlingsplanen mot seksuelle overgrep med sikte på å få knepet flere overgripere.

  Det som har skjedd er hva mange fryktet: Når straffen økes fortolkes det som om krav til bevis senkes. Og nettopp det har skjedd i Trøndelag.

  Jeg vil gjerne rette søkelyset mot en del materiale som er kommet på markedet :

  Offisielle- Statens skrifter :

  Handlingsplan mot seksuelt misbruk av barn. Barne- og familiedepartementet juni 1992. Det ble bevilget 32 millioner til gjennomføring av denne planen, som inkluderer tiltak under 4 departementer. Er tiden nå inne til evaluering og er det ikke her oppgaver for en rekke forskningsinstitusjoner ?

  jan 97 : Jo- sluttrapport/evalueringsrapport er kommet, nemlig som dok. BAF Q-12/94,men men er ikke offentlig. Det samme gjelder deler av utredning om Barneombudets funksjon, utredningen som kom i kjølvannet av Bjugn-saken.

   

  Veilederen.

  Her skrev jeg til Departementet gjennom Fylkesnemnda - og oppnådde faktisk at det ble foretatt en liten endring i veilederen, en endring som skal være tatt med i den nye utgaven. Nå får jeg imidlertid beskjed om at også ny utgave bærer årstall 1992, Det forlyder at det kommer et rundskriv fra Barne- og Familiedepartementet, hvor synspunktene fra den gamle veilederen har overlevd..

  Barnemishandlingsprojektet i Agder. Dette projektet dreier seg bare om seksuelle overgrep. Projektet foregikk 1.2.1988 - 31.12.-90. Rapport foreligger. Samarbeid mellom tiltak og etater er viktige tema i rapporten.

  Det må være viktig at særlig politikere finleser rapporten med kritikk.

  Stortingsmelding 53 (1992-93) Seksuelle overgrep mot barn." Eit overgrep er eit for mykje". Her står det adskillig om samarbeid mellom etater, og dette skulle altså være den offisielle politikk på feltet, En "Endløsungs"-politikk? - se undertittelen på stortingsmeldingen.

   

  Skrifter fra impliserte i Bjugnsaken

  Ulf Hammerns hustru fikk en journalist til å hjelpe seg med et skrift "En mor i Bjugn". Jeg har undersøkt og funnet ut at den er kommet i 14 tusen eksemplarer. Her står etter min mening helt vesentlige ting som ikke har kommet fram andre steder, således nettopp om "samarbeidet" mellom behandlingsapparatet og politiet, hvordan dette samarbeidet i praksis fungerte i Bjugn-saken.

  Boka "Hva skal vi tro?" - boka med innlegg fra fagfolk og pressefolk som dels har hatt oppdrag i saken, dels har vært aktive i media i overgrepskampanjen. Denne boka har jeg anmeldt i Dag og Tid 27. april i år i et stykke med tittelen "Prosedyre etter frikjenninga". La meg nevne spesielt dr. Grünfelds innlegg som er bl.a. en omtale av pedofili. Hva er hensikten ? Må jo være å demonstrere at han ikke godtar frikjennelsen samtidig med at han redegjør for undersøkelser som viser at store prosenter av jenter har vært medvirkende i seksuelle handlinger under 18 år. Og alle tilfelle defineres som seksuelle overgrep. Dette siste definisjonsspørsmål har åpenbart vært en viktig sak i hele overgrepskampanjen, og jeg har gjort det til en viktig poeng i min anmeldelse. Det har etterpå kommet to reaksjoner på min anmeldelse i Dag og Tid, den ene har gitt meg anerkjennelse for min presisering av begreper som nevnt.

  Dr. Holgerson - svensk vitnepsykolog har forfattet avhandlingen "Fakta i målet" og gav vitneprov i Bjugnsaken i egenskap av vitnepsykolog. På LIFO´s seminar 6.-8. okt-94 hadde dr. Holgerson et innlegg hvor hun også gjorde rede for erfaringene fra Bjugn-saken. Opptrykk finnes på engelsk.

  "Seksuelle overgrep mot barn, rettssikkerhet og rasjonalitet " Dette var tittel på nevnte seminar, som prof. Brøgger i Trondheim hadde tatt initiativ til i samarbeid med psykiaterne Finn Magnussen og Jarl Jørstad.

  Blant andre hovedforsvareren i Bjugnsaken - advokat Wiig- var bidragsyter.

  Dessuten prof. Gardner fra USA med omfattende erfaringer fra saker i USA og kunnskap om det gigantiske amerikanske incestkorstoget.
  
  Et interessant spørsmål blir om vi på Sørlandet har sluppet en bølge av prosesser på grunn av Bjugn-saken. Så å si alle innen barnepsykiatrien høres ut til å ha gått på kurs hos herr Furniss. Men siste par år har gløden i kampen mot overgrep kjølnet av innen den etaten. Et spørsmål ville være interessant å få belyst : Pasientstrømmen til barnepsykiatrien er moderat. Kan det være at presseoppslagene om overgrep er grunn til dette ?

  Antakelig har det blitt til at stikkord barnepsykiatri straks fører tanken hen til incest i de tusen hjem. Hvis det er slik vil det altså begrense søkningen.

  Vitnepsykologien.

  Det er påfallende at det ikke er mulig å vekke interessen for vitnepsykologi blant norske psykologer. I forsvarsskriftet fra de sakkyndige er ikke vitnepsykologien nevnt med et eneste ord. Men her er vi inne på et fagområde som har hatt en betydelig plass i svensk psykologi, i tysk psykologi før den flyttet til USA ved Hitlers maktovertakelse. Og den fikk en plass igjen i tysk psykologi når denne våknet til live igjen såvel i Øst- som VestTyskland.

  Nå blir Politiskolen høgskole, og det skal drives forskning der. Så vil vitnepsykologien få sin helt selvfølgelige plass. Hvordan passer det med psykologenes profesjonsinteresser ?

  La meg ellers nevne at jeg for bra mange år siden anmeldte bok av Arne Trankell : Vitnepsykologiens arbetsmetoder. Den er vel så interessant som avhandlingen jeg nevnte, og behandler interessante eksempler på sedelighetssaker fra 60-årene, hvor andre media enn spilte stor rolle.

   

  SAMARBEID- KONKLUSJON.

  Det er altså min mening at parolen om samarbeid har gitt incest-kampanjen korstog- eller kanskje pogrompreg. Motforestillinger har fått liten mulighet for å komme til orde. Ved samarbeidet - alliansen mellom maktsystemer- har farene for maktmisbruk økt. Slående eksempel på dette er nettopp Bjugn-saken, hvor politiets, hjelpeapparatets og medias maktmuligheter ble forsterket ved at de ble kombinerte.

  De som har hatt motforestillinger mot overgrepskampanjen har antakelig i stor utstrekning brent inne med disse - med fatale konsekvenser for samarbeid.

   

  Hemligheter och minnen

  Katastrofen i Bjugn - Norges största rättsskandal

  Rättsröta vid sexualbrottmål

  Sexualhysterin

  Tillbaka till Artikelindex