| 
Reisebrev fra Sverige
Jan Brøgger:
|
Jan Brøgger är professor i Antropologi i Oslo. Artikeln är tidigare publicerad i Kulturelt Perspektiv. Tidsskrift For Kultur, Økonomi og Samfunn, Nr. 6 - 1997. Den återges här med författarens benägna tillstånd. Artikeln handlar visserligen inte direkt om tvångsomhändertagande av barn, men ett avsnitt är tillägnat en av NKMR's grundare, jur. kand., med. lic. Siv Westerberg. |
Aviskorrespondentenes fremste informanter ved siden av bartendere og kolleger er drosjesjåfører. For ä komme frem til Berns Hotell, av SAS i Oslo omtalt som Burns, var det nødvendig med to drosjer. Den første ble ført av en 60-årig skandinavist som mente at unionsoppløsningen var en feiltagelse og at Sverige gikk sin undergang i møte på grunn av EU og utlendinger. Den neste var tunisier som bekymret seg over det dolce vita som utspilte seg i Stockholm sentrum ved nattestid. Han mente også at Sverige var nær undergangen, men at det skyldtes den svenske løsaktighet og mangel på disiplin. Han sa den riktignok sparsomme nordafrikanske innvandring som Sveriges mulige redning.
Berns var en gang Sveriges mest fornemme hotell og det har fortsatt en interiørmessig stil. Man avspeiler etterkrigstidens livsstilsrevolusjon. Det er ikke lenger et møtested for det høyere borgerskap med sine stive snipper og aristokratiske pretensjoner. Ett av de siste høydepunkter i Berns karriere var trolig på 70-tallet da Dagens Nyheters redaktor Olof Lagerkrantz inviterte KGB på kaviar ou vodka.
I dag svinger det på Berns. Man har både egensvingninger og nabosvingninger. Fra Berzeli-terrassen over gaten ljomet discomusikken slik at hele Euroclass toppetasje på Berns svingte med.
I de lavere etasjer kunne man merke vibrasjonene fra Berns salonger hvor både Strindberg og majesteten møttes, og hvor nå discorytmene har overtatt. I de tidlige morgontimer må rengjoringspersonalet starte med å feiec opp knuste glass og andre etterladenskaper etter "russe-festen" i Berns salonger.
Man bor ikke stille for tidlig til frokost i Roda Rummet for det er ikke mulig med støyfri rengjøring etter nattens utskeielser. Men man får trøst av personalet som sørger over forfallet i publikums opptreden. Det ungdommelige og velbeslåtte publikum har ingen respekt for det vakre, f'orklarer en serveringskonsulent og gremmer seg over at Stockholms vakre sentrum er gjenstand for det samme forfall som New York.
Miljøet fra det rampete storbynmiljø i USA slik kinopublikum kjenner det fra Kids har sin filial i Stockholm.
Sverige ligger hele tiden et lite skritt foran Norge. Egertorvet kan ikke måle seg med Sergelstorg. Den sosialdemokratiske fasaden slär også større sprekker i Sverige enn i Norge. Den sosialdemokratiske rasehygiene er stilt under bengalsk belysning og Dagens Nyheter er ikke nådig i sine avsløringer.
Yrkesforbud i Folkhemmet
Men ennå har ingen omtalt det sosialdemokratiske yrkesforbud som er kommet til overflaten. Tilfellet Siv Westerberg.
Siv Westerberg tok embedseksamen ved Uppsala Universitet i 1960 med de beste karakterer som er gitt og var sykehuslege i 4 år før hun ble distriktslege (stadsdistriktsläkare) i Gotborg. Samtidigt drev hun sin private klinikk hvor hun ble særlig engasjert i yrkesskader. Særlig ble hun oppsøkt av eldre Volvo-arbeidere som hun skymeldte i en utstrekning som ikke passet trygdekassen (Försäkringskassan). Hun fikk aldrig noen klager fra pasientene, men Helse-direktoratet (Medicinalväsenets Helsovårdsmend) inndro hennes licencia practicandi på grunnlag av en klage fra trygdekassen i l979. Mens hun utkjempet sin kamp mot denne urimelighet dro hun til universitetet i Lund og tok juridikum på 1 1/2 år og etablerte sin egen advokatpraksis og kastet seg inn i kampen mot statlige maktovergrep i Sverige. Hun grunnla Nordisk komité for menneskerettigheter og like besverlig som hun var for trygdekassen har hun na blitt for det svenske barnevernet som har europeisk rekord i maktbrynde. Hun har ført en rekke saker for menneskerettighetsstolen i Strasbourg og har vunnet flere saker på vegne av foreldre som urettmessig er blitt fratatt sine barn. Hun har bidratt til a gjøre Europa oppmerksom på det som av Der Spiegel ble kalt det svenke barnegulag.
Hun er en usedvanlig ressurssterk kvinne. Hun behersker engelsk, tysk, fransk, italiensk og serbo-kroatisk og har et betydelig vitenskapelig forfatterskap bak seg. Det er bare et tidsspørsmål for tilfellet Westerberg får den plass det fortjener i svensk offentlighet slik at hun kan ta sin plass i det svenske pantheon av kvinner i kamp mot overmakt og urimelighet.