| 
Psykologers tillit
ved nullpunktet
Av Aage Georg
Sivertsen, forfatter og historiker
|
|
I ”Svanhildsaken” har det ikke vært lett å forstå hvorfor en IQ-test skal ha
blitt ilagt så stor vekt. De fleste mener at det må ligge noe mer bak.
Tirsdag 7.oktober skrev tingrettsdommer Tor Langbach i Aftenposten at ”de
instanser som har vurdert saken har hatt et bredere perspektiv enn dette i
forhold til mors omsorgsevne”. Langbach konkluderer med at dekningen i denne
saken dermed er et ”fullstendig journalistisk havari”.
Man skulle håpe at Langbach hadde rett, men sannheten i denne saken står
skrevet i Fylkesnemdas vedtak:
”Testen er, etter nemdas oppfatning, en pålitelig og godt utprøvd test som
brukes i stor utstrekning i Norge og andre vestlige land. Den sakkyndige har
også stor erfaring i å foreta slike tester, og nemda legger derfor i hovedsak resultatene
på denne testen til grunn for sin vurdering.” Ble du målløs? Ja, det ble også
undertegnede da jeg leste det første gang. Og når sannheten er så sterk og
klar, da forstår både Langbach og vi andre at media må sette fokus.
Psykolog Dag Øyvind Engen Nielsen forsøker i Dagbladet samme dag å overbevise
oss om at IQ-tester er en absolutt holdbar test som bør brukes i
spørsmålet om foreldre bør ha omsorgsrett. Jeg har selv sett igjennom begge
IQ-testene som Svanhild Jensen har gjennomgått. I hovedsak finnes det ikke
spørsmål som relateres til selve saken - mors omsorg av barn. Hvis Engen
Nielsens syn på IQ-tester er representative for psykologstanden for øvrig,
så er dette virkelig alvorlig.
En utspekulert psykolog vil kunne få frem det resultatet han selv mer eller
mindre ønsker i en IQ- test, innenfor visse rammer. Ved å stresse vedkommende
intervjuobjekt, vil selve testen være bortkastet. Det var det som skjedde i
Svanhild-saken og det vet både psykologene i Svanhildsaken og Engen Nielsen.
I Svanhildsaken er det dessverre psykologenes skjønn som i hovedsak er satt til
å avgjøre barnas framtid. Det er trist og tragisk at psykologer er gitt
slik makt som de har i barnevernsaker. Man skulle tro at psykologer var de
første til å forstå at IQ-tester ikke hører hjemme i denne sammenhengen. Vi
vet at de såkalte sakkyndiges uttalelse likevel blir ilagt stor vekt fordi
dommerne eller juryen har urimelig stor tillitt til denne yrkesgruppen.
En av psykologene i rettssaken mot Svanhild, Trond Skjæveland, brukte en mengde
energi i retten på å angripe en annen psykolog, Joar Tranøy.
Sistnevnte målte Svanhilds IQ til 95, men Skjæveland mente Tranøy tolket feil
og at resultatet burde vært 78. Tranøy stod på sitt. Du snakker meg om
psykologer på ville veier. Forskjellen på 95 eller 78 poeng i en IQ-test har
ikke noe med Svanhilds evne til omsorg av sine barn. Skjæveland (og Engen
Nielsen) er tydeligvis uenige i dette og det må få konsekvenser for dem. Finnes
det én psykolog der ute som forstår at disse IQ-testene er tull - omtrent fra
ende til annen, eller må de importeres fra Sverige? Hvor lenge vil
barnevernsdepartementet sitte og se på at IQ-tester blir brukt for å avgjøre
barns skjebner? Det må vel finnes én politiker som har nok innsikt i å forstå
at dette har gått galt av sted (?) Svanhild jobber som pleiemedhjelper på Gargo
Sykehjem. Leder for sykehjemmet Britt Hanssen mener hun er svært dyktig i
jobben. En slik attest står det respekt av. Jobben krever både organisering,
planlegging og omsorgsevner. Man skulle tro at en slik attest veide tyngre enn
hva noen psykologer fikk ut av en IQ-test.
Å bli fratatt sine barn er den verste straff et menneske kan bli utsatt for.
Det er psykisk tortur og det vet alle som har barn. Historien viser dessverre
at jo mer barnevern og øvrige ”sakkyndige” griper inn, jo verre blir
resultatet. Svanhild har på ingen måte forbrutt seg på en slik måte at hun
fortjener den straff hun nå blir utsatt for.
Den subjektive
"objektivitet", det "sakkyndige paradoks"!
Av Rune Fardal
Kommentar til
debattinlegg fra Tingrettsdommer Langbach!
Av Rune Fardal
Svanhild-saken
- Fra 53 til 95 i IQ
Av Elin Fredriksen
Svanhild-saken - För dum för att ha barn
En serie artiklar i norska aviser
Sven Hessles refuserade inlägg i SvD:s artikelserie om fallet Alexander Aminoff