| 
Politiske
holdninger til barnevern og rettslige forhold
Av Noralf Aunan
|
|
Hvorfor er barnevern og rettssikkerhet totalt utelatt i den politiske
valgdebatten? Skole og eldreomsorg er naturligvis meget viktig, og absolutt nødvendig
å debattere, men velgerne bør naturligvis også få opplyst hvordan de politiske
partier engasjerer seg i rettslige forhold og barnevernsovergrep.
Forening for Bedring av Rettssikkerheten (FBR) krever derfor at alle partier
opplyser velgerne hvordan de forholder seg til de ovenfor nevnte områder.
Riksrevisjonen har f.eks. nylig slaktet barnevernet, og det er laget den ene
avslørende utredning etter den andre, men likevel skjer det ingen forbedring.
Har ikke både barn og foreldre menneskerettslige krav til virkelig seriøs
behandling av et offentlig barnevern? Hvor står f.eks. "barne- og
familiepartiet", KrF, i denne sammenheng?
Ellers er det avslørt "bare" 40 justismord på sju år her i landet.
Det presiseres bare 40, etter som det virkelige antall dessverre er langt
høyere. For det første har det vært så godt som umulig å få prøvd en rettslig
avgjørelse på nytt her i landet. For det andre gjelder de 40 - bare
strafferettslige forhold. Hva da med alle sivilrettslige justismord, hvor det
er vesentlig lettere å dømme feil?
Fra neste år skal imidlertid en gjenopptakelseskommisjon kunne vurdere en
rettslig avgjørelse på nytt, men det gjelder fortsatt bare strafferettslige
forhold. Hva mener de forskjellige partier om en slik totalt uakseptabel
forskjellsbehandling? Velgerne må naturligvis få opplyst hvilke parti som
godtar en slik nedprioritering av sivilrettslige justismordofre. Det er på tide
at også sivile rettsavgjørelser blir tatt på alvor her i landet. En feil
arbeidsrettsavgjørelse med utestengelse fra arbeidslivet er f.eks. langt
alvorligere enn en forholdsvis lang fengselsstraff.
Egenandelen for fri rettshjelp er nå fjernet slik at en person med f.eks.
225.000 i årsinntekt helt gratis kan ruinere en person med 235.000 som inntekt.
Hvilke parti er ansvarlig og tør innestå for denne nye politiske avgjørelse?
Det bør da opplyses at tidligere kunne personer med spesielt dårlig råd få
ettergitt den tidligere egenandelen over 300 kr. FBR har tidligere påpekt den
nye uakseptable forskjellsbehandling overfor både Ap-politikere og andre - men
altså uten gehør.
FBR har heller påpekt at alle former for rettslige tvister må få muligheter til
fri rettshjelp. Hvorfor skal man ikke ha samme krav til fri rettshjelp for å
hevde sin rett i en odelstvist, som i andre rettslige avgjørelser man
ufrivillig havner i? Hvor står partiene i en slik sammenheng?
Justisminister Dørum har imidlertid uttalt i forbindelse med den nye fri
rettshjelp-ordningen: "Ingen skal lide rettstap på grunn av sosiale
forskjeller eller manglende økonomisk evne." Dette er altså en uttalelse
uten noe forbehold, så heretter må derfor alle økonomisk velbegrunnede søknader
om fri rettshjelp innvilges. Økonomisk vanskeligstilte personer har alltid hatt
store vanskeligheter i rettslig sammenheng her i landet. Hele rettsvesenet er
naturligvis tilpasset de som har flusst med penger.
Heretter må man altså sørge for å holde sin årsinntekt like under fri
rettshjelp-grensen til man kan gjøre et skikkelig hopp opp på lønns-skalaen.
Den som er mest påpasselig kan naturligvis utnytte også en slik mulighet i
dagens Norge. Hvem av de politiske partier er så villig til å kommentere de
aktuelle forhold offentlig, slik at velgerne også får vite hvordan partiene
forholder seg til både barnevern og rettslige forhold mer generelt. Husk
spesielt føstegangsvelgerne.