| 
OM ET FOSTERBARN I EN ADVENTSTID.
EN
SANN HISTORIE OM ET FOSTERBARN I EN ADVENTS-OG JULETID....
Av Gry Scholz Nærø, Norges representant og nestleder i NKMR
|
|
Det er med tårer og dyp smerte jeg, med mammaens tillatelse, og som
representant for NKMR videreformidler noe av hvordan et fosterbarn har det i en
advents- og juletid også i år.
I følge SSB var ca "44 200 barn og unge under tiltak frå barnevernet i
løpet av 2008. Det er 3,6 prosent fleire enn året før.... Det var i alt vel 11
760 nye barn i barnevernet i 2008....Av dei fire største byane er det Bergen
som har flest barn med tiltak i høve til barnebefolkninga, " (SSB 1.
september 2009).
Norge har den tvilsomme ære av å ligge på verdenstoppen i plasseringer utenfor
hjemmet. (Kilde: FN)
EN "JULEHISTORIE" OM BARNETRO, ENGLER, AFTENBØNN, JESUS ETC
”Mamma jeg får ikke lov å be aftenbønnen min mer. Du vet xx og xx (navnet på
fosterforeldrene) liker ikke at jeg tror på Jesus. Ikke får jeg ha det fine
englebildet fra deg over sengen mer heller. Det er ingen vits å bry seg om
Jesus og engler og bønner mer, xx (navnet på fostermor) blir bare så sint,”
fortalte gutten trist og resignert før jul i fjor.
Dette barnet (11 år) hadde funnet trøst nettopp i sine bønner og i det gamle
englebildet han hadde over sengen sin lenge, lenge. Det var ett av de gamle der
en engel med langt lyst hår (som sin mamma) passer på en liten lyshåret gutt
(som sønnen også er) som plukker blomster til mamma på kanten av et stup.
Gutten på bildet hadde englevakt, noe mammaen ønsket og selvsagt fortsatt
ønsker hennes gutt generelt skulle / skal ha i en vanskelig tid i fosterhjem.
Til jul og bursdager pleide han å få sølv- eller gullkors som halssmykker av
både mamma og andre i biologisk familie. De måtte gi ham det flere ganger pga smykkene
alltid ble borte, og fordi han var så glad i det lille sølv/gullkorset og var
tilsvarende lei seg da de forsvant.
”Å huff, han er bare så rotete og mister alt” sa fosterforeldrene. Den lille
gutten kunne fortelle en helt annen historie, lenge etterpå. Han fikk ikke lov
å bære sitt kors av fosterforeldrene….
Til advent ga mamma ham også adventskalendre med bl.a. engler, til jul fikk han
alltid englefigurer, ikke nisser, pga det var englene han ønsket seg og brydde
seg om. Senere viste seg at alt dette ble beslaglagt av fosterhjemmet med
barnevernets velsignelse. (Det gjaldt og gjelder for øvrig fortsatt alle gaver,
alle foto og all post i sin alminnelighet. Ingenting skulle og skal minne ham
om hans biologiske familie, var og er det brutale budskapet barnet og familien
fikk, med fostermor i spissen, Fosterbarnet kan faktisk i prinsippet sies være
tvangsadoptert, men det er en annen del av saken. Men tvangsfjernet fra Jesus,
engler, sin barnetro er han i utvilsomt…).
Før mammaen var informert om ovennevnte, var de to (med barnevernets
tilsynsfører på slep som alltid) en tur i Rosenkrantz tårnet i Bergen i fjor
sommer. Der er det et flere hundre år gammelt kappell med steinalter- intet
annet. ”Her kan du be om noe du ønsker og som er viktig for deg,” sa mamma.
Hun ble overrasket over at sønnen straks grav alvorlig falt på kne på
steingulvet foran alteret med foldete hender og ba sin bønn i minst fem
minutter, hvis ikke mer, helt upåaktet av alle turistene som passerte samtidig.
Gutten var fortsatt svært alvorlig da han var ferdig med sin bønn / bønner som
åpenbart var av stor betydning for ham. ”Jeg kan ikke fortelle deg hva jeg ba
om, sa han, for da går det ikke i oppfyllelse.”
|
|
Fosterforeldrene er ikke kristne, ikke gutten biologiske familie heller, bortsett
fra hans nå avdøde morfar. Men det lille barnet fant trøst, støtte og glede i
sin barnetro, noe hans familie selvsagt støttet ham i. En barnetro som så
brutalt har så lenge blitt og fortsatt blir nektet ham av fosterhjemmet med
barnevernets velsignelse. Også denne advent og jul 2009.
Dette er hvordan minst ett barnvernsbarn har det i Norge i den tiden barn flest
gleder seg mest til hele året…. Men denne gutten har for lengst resignert og
har ikke en gang en ønskeliste til jul. Ei heller får han treffe sin familie i
julehøytiden.
DEN VERSTE ÅRSTIDEN FOR TI-TUSENER AV NORSKE FAMILER
Historien her er fortalt i kortversjon i en årstid som er den verste for alle
barnvernsofre. La dette barnet være representativ for de mange titusener som er
rammet av det norske barnevernet også i 2009. Det må være lov å håpe det blir
det siste.
NB! Gutten på bildet har intet med denne sanne historien å gjøre. Det er kun et
symbol på den dype fortvilelsen som preger så mange i denne tiden….
La oss alle huske på disse triste skjebnene og julens reelle budskap fremover
enten vi er kristne eller ei…..
For er det slik som dette denne gutten – og andre barn skal måtte tvinges til å
tåle og å leve med?…
I Norge?…
I vårt århundre?
(Slike holdninger og handlinger får meg til på et vis å tenke på Charles
Dickens ”A Christmas Carol”….men uten den gode avslutningen…)
NORGE BRYTER MENNESKERETTIGHETENE
Denne lille fortellingen avdekker flere brudd på menneskerettighetene:
deriblant en rekke artikler i FNs barnekonvensjon, bl.a artikkel 14:
1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og
religionsfrihet.
2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å
veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er
i samsvar med barnets gradvise utvikling.
3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare
undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å
beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres
grunnleggende rettigheter og friheter.
EMK Artikkel 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet,
1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet;
denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og
frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å
gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning,
praksis og etterlevelse.
2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli
undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et
demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den
offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og
friheter.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18.
1. Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion
eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre,
offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste,
iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.
2. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innskrenke hans frihet til å
bekjenne seg til eller å anta en religion eller tro etter eget valg.
3. Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for
andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for
å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres
grunnleggende rettigheter og friheter.
4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle
vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i
samsvar med deres egen overbevisning."
**************
Bergen, første søndag i advent, 29.11.2009
På vegne av et lite barn og hans familie – etter ønske og tillatelse fra
familien
Gry Scholz Nærø, Statsviter (PhD) - Journalist (NJ)
Norges representant og nestleder
Nordiske Komiteen for Menneskerettigheter
Rebeccas jul. En ond
sannsaga för vuxna
Av Ann-Louise Hansson
Tillbaka till Artiklar
Tillbaka till NKMRs Huvudsida