Ødelegger barnevernet oss?

Av Harry Ulich

 

  

  • Artikkelen har tidligere vært publisert den 17. september 1996 som leserinnlegg i debattspalten i Sydvest Nytt, lokalavis for Fyllingsdalen, som er en bydel i Bergen. Den återges her med forfattarens tilstand.

  •  

     

    Med interesse leste jeg om Liv Gjerlands grusomme skjebne i Sydvest Nytt nr. 32.

    Personlig kan jeg bekrefte at Liv Gjerland beskriver toppen av det isfjell vårt rettsløse samfunn har utviklet i slike saker.

    I Kongens og Statsministerens nyttårstale og i en appell forleden fra Barne- og familieministeren (sammen med kriminalsjef Huuse) blir det appellert til menigmann og "nabokjerringer" om å engasjere seg.

    Undertegnede gjorde alvor av dette da jeg forsøkte å forhindre et offentlig overgrep og justismord mot en mor med cerebral parese. Det fører for langt her å ta opp de utrolige argumenter som ble anført mot henne om uskikkethet til å ha daglig omsorg for sine barn. Men jeg kan fortelle at jeg av denne moren ble bedt om, med fullmakt som vitne (i samsvar med forvaltningsloven) å følge henne til en rettsoppnevnt psykolog.

    I psykologens rapport, som jeg leser etter at moren har tapt saken, er jeg oppført som "mors medspiller". Naboer av moren og faren blir behandlet som en del av morens unøytrale og derfor inhabile nettverk. Dette gjelder også respekterte politikere som engasjerte seg i saken.

    Det verste er tross alt at mine avslørende opplysninger er tildekket med misforståelser som stiller meg i et meget uheldig lys som "medspiller". Opplysninger som ble dokumentert, er ikke nevnt med en stavelse i psykolog-rapporten, eller de har fått en forvrengt, motsatt betydning som ble mer fellende enn oppklarende for moren. En slik rapport burde vel i en rettsstat fått strafferettslige følger for psykologen. Det skjer ikke i Norge; tvert imot kan rapporten endog unntas fra offentlig innsyn.

    Konklusjon:

    Det er min og andres erfaring og inntrykk at barnevernets, rettsvesenets og psykologenes felles opptreden i slike saker er en kopi av middelalderens heksebrenning - hvor barneverns-institusjonen i realiteten er en "barneverns-inkvisisjon", som det ble hevdet av Liv Gjerland. Mennesker med empati og sunn fornuft forlater etaten, og den harde kjerne blir sittende med "makta som rår".

     

    Angreppen på familjen

    Arbetar socionomer som kvacksalvare?

    Barnevernet og rettssikkerhet

    Envis förälder förlorar sitt barn

    Många omhändertagna barn i motbjudande geschäft

    Stämpla inte de utvecklingsstörda

    Tillbaka till Artikelindex

     

     

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter