• "Ressurskrisen" i barnevernet

    Av Harry Ulich

     

  • Denne artikkelen har tidligere vært publisert 14. januar 1997 som innlegg i leserspalten "Allmeningen" i Bergens Tidende.

 

 
  • Vanlige folk kan føle seg rimelig trygge på at politimesteren, brannmesteren og statsadvokaten ikke er kriminelle, pyromaner eller psykopater. Men helt sikker har man aldri lov til å være, jevnfør en avis-melding nylig om fire polske brannmenn som har anstiftet mer enn 30 branner for å skaffe seg selv jobb, samt heder og ære for å ha slukket brannene.

    Når "profesjonelle menneskevenner" med sine profesjonelle smil bedyrer at flere kurs og økte ressurser vil forbedre forholdene, da bekrefter dette med all tydelighet at systemet har sine svake sider. Når det gjelder barnevernsetaten og de sakkyndige psykologer er all tvil borte hos meg, særlig etter at jeg har gjennomgått en anselig mengde psykolog-rapporter, rettsavgjørelser og intervju med barnevernsofre.

    Særlig tendensiøst er det når vi kan kartlegge at de som er ansvarlig for de mest infame avgjørelser og derved fremstår som systemets verstinger, også er gjengangere. Ingen, på noe som helst nivå i byråkrati eller rettsapparat, stopper dem. De benyttes tvert imot igjen og igjen.

    Endelig har etatens egne avhoppere begynt å bryte tausheten, og de avdekker skremmende sider ved hemmelighetskremmeriet til den nyprivilegerte maktelite. Særlig gjelder dette subjektive holdninger og manipulerende hersketeknikker som har realisert de verste sider av klassekampens parole "kunnskap er makt". Profesjonell egenreklame og PR-oppslag i media som klart har til hensikt å forlede oss til å tro at alt foregår til barnets beste, endrer ikke på de nakne realiteter som barnevernsofre beskriver som erfaring. Det skulle for øvrig fremgå av den rapport som Asplan Analyse har utredet for Barne- og familiedepartementet, at solskinnshistoriene fra barnevernet som vi fra tid til annen leser, også i BT, er meget ensidig og subjektivt vinklet.

    Når en BT-medarbeider nylig beskrev en fars ankomst til barnevernet som "tyggegummi-tyggende", da virker dette stigmatiserende og lite relevant i debatten. Det minner om den økonomisk nedkjørte familien i Bærum som ble fratatt sine barn, fordi saksbehandleren blant annet følte seg provosert av at faren ankom i en "hvit Mercedes", som forøvrig tilhørte en venn og ikke faren selv. En tilsvarende atferd som saksbehandlerens i det private næringsliv hadde vel medført avskjed på dagen.

    Behovet for offisielle statistikker over psykiske skader og voldsoffererstatning til familier som har vært utsatt for offentlige overgrep, er et internasjonalt tema, blant annet i FN. Dette er lite påaktet og aktuelt hos oss, antakelig fordi våre makthavere tror at "det er typisk norsk å være god", som Gro Harlem Brundtland likte å skryte av under sin statsminister-periode. Ingen har til nå kunnet forklare Departementets og etatens taushet omkring den "offisielle" utredningen fra Asplan Analyse. Kanskje forklaringen ligger i selve innholdet, se følgende sitater: "Barnevernstjenesten har klare mangler, både når det gjelder atferdsfag og jus", og "barnevernsarbeiderne har problem med å tolke regelverket og forankre anbefalingene i henvisninger til lovtekst, rettspraksis og andre rettskilder". Videre konkluderer rapporten at "saksfremstillingene framstår som en blanding av faglige vurderinger, personlig verdisyn og dårlig underbyggede prognoser".

    Barnevernet benytter såkalte "belastningsfaktorer" som de mener taler for dårlig omsorgsevne hos foreldre. Noen eksempler fra barnevernets lærebokforfatter dr.philos. Kari Killén:

    - lav selvfølelse

    - har selv vært utsatt for overgrep

    - mangler opplevelse av aksept under egen oppvekst

    - følelsesmessig umoden

    - psykiske problem

    - psykiatriske lidelser

    - rusmisbruk

    - lav frustrasjonstoleranse

    - impulsivitet

    - manglende evne til å oppfatte barnet realistisk

    - urealistiske forventninger om de behov hos voksne barnet kan dekke

    - urealistiske forventninger til barnets mestring

    - dårlig utviklet empati

    - manglende evne til å sette barnets behov foran egne

    - livskrise (dødsfall, tap o.l.)

    - tidligere ubearbeidete livskriser

    - mange flyttinger

    - prematuritet

    - lav fødselsvekt hos barnet

    - medisinske komplikasjoner i svangerskapet

    - samlivsproblem

    - tidligere ubearbeidet skilsmisse

    - manglende eller svakt sosialt nettverk

    - belastet nettverk

    - lav IQ

    - kronisk sykdom

    - arbeidsledighet

    - stor arbeidsbelastning

    - boligproblem

    - økonomisk problem.

     

    Såkalte symptomer hos barnet på at det er utsatt for omsorgssvikt:

    - hodepine

    - magesmerter

    - søvnproblemer

    - spiseproblem

    - utviklingsforsinkelser

    - for tidlig utviklet

    - hyperaktivitet

    - passivitet

    - destruktiv atferd

    - overdreven hjelpsomhet.

     

    Disse "belastningsfaktorene" er gjennomgående selvmotsigende og avskrekkende. Folk flest vil kjenne seg igjen på mange av dem, og det er sannelig egnet til å skremme potensielle og normale foreldre til sterilisering medmindre de representerer psykologenes ideal, det perfekte A4-mennesket. Beklageligvis har vi uhyggelige eksempler på hvor farlige disse faktorene kan være i hendene på myndighets- og maktpersoner med følelsesmessig umodenhet, lav frustrasjonstoleranse, impulsivitet, manglende evne til å oppfatte barnet realistisk, urealistiske forventninger om de behov hos voksne barnet kan dekke, dårlig utviklet empati, manglende evne til å sette barnets behov foran egne, manglende eller svakt sosialt nettverk, lav IQ, stor arbeidsbelastning, osv osv.

    Dessuten forklarer dette hvorfor barnevernsetaten stadig hevder at den befinner seg i en kronisk og ubegrenset "ressurskrise". Det krever naturligvis det meste av nasjonalproduktet å skulle kontrollere befolkningen for alle disse forhold og skille alle barn og foreldre som oppviser opptil flere av disse ufullkommenhetene.

    Lydpunktet er imidlertid at i noen kommuner går kloke folkevalgte andre og nye veier med ressursene for å løse innbyggernes familiekriser.

     

Barnevernets metoder

Doktor Mengele i norska hem

Farliggörande av föräldrar

Fastsettelse av omsorgssvikt

Rättssäkerhet eller psykologi?

Skadelig barnevern i Sverige og Norge

Tillbaka till Artikelindex

 

 

 

 

 

 

 

 

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter