Om
å møte sin psykolog
Av Nils Christie, professor
|
Nils
Christie er for professor ved Institutt for Kriminologi och rettssosiologi,
juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Nedenstående
debatt-artikkel har den 5 november 2003 vært publisert i Morgenbladet.
Artikkelen er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse. |
En kvinne står tiltalt for å ha drept et
barn. Kvinnen blir observert av oppnevnte sakkyndige. En av dem er psykologen
Kirsten Rasmussen. Her er noen glimt av hva pressen gjengir fra psykologens
omtale av kvinnen hun har møtt:
Hun har en
nærmest kronisk tomhetsfølelse, har hatt mange intense og ustabile forhold og
har et svært svingende stemningsleie. …
Vi har mistanke
om at flere av hennes sykehusopphold kan skyldes simuleringer, men har ikke nok
dokumentasjon for å stille noen sikker diagnose(Aftenposten 28-10).
Hvor raskt kan det
skifte fra godt humør til sinne, spør aktor.
- På den tida
det tar å kaste mynt og krone, svarer professor Kirsten Rasmussen (Dagbladet 28-10).
Rettspsykiaterne
mener kvinnen har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse av såkalt
borderlinetype (Dagsavisen 28-10).
En teknisk ekspert kan si: Fingeravtrykk på kniven og
fotavtrykk i sneen viser at den mistenkte var der. Det er konkrete spor mot
konkrete handlinger. Er man under mistanke, får man finne seg i at slikt sies.
Men å si, som ledd i en bevisbedømmelse, at et menneske er av en bestemt type; er
borderline, er en med svingende
stemningsleie, er en som skifter fra
lyse toner til sinne på et sekund, - og mye, mye mer? Dypt krenkende karakteristikker
som denne kvinne skal bære med seg inn i fremtiden. Er det slikt psykologer vil
og skal være med på?
Og hva er grunnlaget for påstandene? Det dreier seg om
påtvungete møter mellom en antatt sakkyndig og et menneske som står under
mistanke om å ha begått en forferdelig handling, og som også, uansett skyld, er
i sorg og fortvilelse over barnets død og alt som fulgte. Jeg kjenner ikke
Kirsten Rasmussen, men holder det ikke som helt usannsynlig at jeg ville være
både tilbakeholden, inadekvat og negativ overfor henne i møter av denne
karakter. Det kunne jeg også - i pressede situasjoner - ha vært overfor andre
myndighetspersoner som Rasmussen trolig ville ha snakket med for å finne ut
hvordan jeg nå egentlig er.
* * *
Vi må tilbake til gamlemetoden. Dommere må ta ansvaret selv.
De må ikke gjemme seg bak den tro at psykologer og psykiatere kan fortelle dem
hvorledes mennesker er. Dommeren må
selv finne ut av om tiltalte lyver, og ikke søke ansvarsfrihet bakom
ukontrollerbare ekspertutsagn.
* * *
Det går i bølger, dette her. I en periode stod
rettspsykiatrien sterkt. Handlinger skulle kunne forklares ved gjerningspersoners
særtrekk. Men så skiftet det. Knut Hamsun kom med sitt bidrag ved boken
"På gjengrodde stier", - en bok han skrev etter å være
rettspsykiatrisk observert og diagnostisert. Litt dumt med en "varig
svekket" som skrev så godt. Rettspsykiatriske forutsigelser om fremtidig
kriminalitet viste seg også å være skrøpelige, behandlingsresultatene likeså.
Tidsånden spillte nok også med. Sosiale forhold kom i sentrum for forståelsen
av lovbrudd.
Men nå er vi inne i en ny bølge. "Farlighet" er et
nygammelt moteord. Og nå er også psykopatene gjenoppstått. Det passer godt til
vår tid, individualismens tid. Inne i deg ligger forutsetningene for ditt liv,
det gode liv og det onde. Som hjelpemiddel for å finne om du er en psykopat, er
det satt opp en sjekkliste over uønskede atferdsformer. Skårer du over 30
poeng, eller 18 på en annen liste, da er du psykopat. Du bør ikke ha hatt mange
kortvarige forhold, det teller med i poengsummen. Parasittisk livsstil er også
på listen. Fallskjerminnehavere bør passe seg.
* * *
Jeg skriver dette før dom er falt i saken mot kvinnen
tiltalt for å drept et barn. Om hun finnes skyldig, får hun en ekstra bør med
seg inn i soningen. Psykologens dom. Men om hun nå ikke finnes skyldig, så er
hun fortsatt dømt av psykologen.
Tankene går til Stockholm, til drapet på utenriksminister
Anna Lindh. Man fant hurtig en antatt gjerningsmann. Alt passet; bilde og
personlighetstype. Opplysningene om den skrekkelige mannen veltet ut; seksuell
legning, generell upålitelighet, politiske ekstremtendenser. Venner, politi og
atferdsforståsegpåere lekket som siler.
Og så var det altså ikke ham.
Rettens
tjenere – eller domstolenes?
Nils Christies Bibliografi 1952 - 1999