Reisebrev fra Sverige
Jan Brøgger:
|
Jan Brøgger är professor i Antropologi i Oslo. Artikeln är tidigare
publicerad i Kulturelt Perspektiv. Tidsskrift For Kultur, Økonomi og Samfunn,
Nr. 6 - 1997. Den återges här med författarens benägna tillstånd. Artikeln handlar visserligen inte direkt om tvångsomhändertagande av barn, men ett avsnitt är tillägnat en av NKMR's grundare, jur. kand., med. lic. Siv Westerberg. |
Aviskorrespondentenes
fremste informanter ved siden av bartendere og kolleger er drosjesjåfører. For
ä komme frem til Berns Hotell, av SAS i Oslo omtalt som Burns, var det
nødvendig med to drosjer. Den første ble ført av en 60-årig skandinavist som
mente at unionsoppløsningen var en feiltagelse og at Sverige gikk sin undergang
i møte på grunn av EU og utlendinger. Den neste var tunisier som bekymret seg
over det dolce vita som utspilte seg i Stockholm sentrum ved nattestid. Han
mente også at Sverige var nær undergangen, men at det skyldtes den svenske
løsaktighet og mangel på disiplin. Han sa den riktignok sparsomme
nordafrikanske innvandring som Sveriges mulige redning.
Berns
var en gang Sveriges mest fornemme hotell og det har fortsatt en interiørmessig
stil. Man avspeiler etterkrigstidens livsstilsrevolusjon. Det er ikke lenger et
møtested for det høyere borgerskap med sine stive snipper og aristokratiske
pretensjoner. Ett av de siste høydepunkter i Berns karriere var trolig på
70-tallet da Dagens Nyheters redaktor Olof Lagerkrantz inviterte KGB på kaviar
ou vodka.
I
dag svinger det på Berns. Man har både egensvingninger og nabosvingninger. Fra
Berzeli-terrassen over gaten ljomet discomusikken slik at hele Euroclass
toppetasje på Berns svingte med.
I
de lavere etasjer kunne man merke vibrasjonene fra Berns salonger hvor både
Strindberg og majesteten møttes, og hvor nå discorytmene har overtatt. I de
tidlige morgontimer må rengjoringspersonalet starte med å feiec opp knuste
glass og andre etterladenskaper etter "russe-festen" i Berns
salonger.
Man
bor ikke stille for tidlig til frokost i Roda Rummet for det er ikke mulig med
støyfri rengjøring etter nattens utskeielser. Men man får trøst av personalet
som sørger over forfallet i publikums opptreden. Det ungdommelige og
velbeslåtte publikum har ingen respekt for det vakre, f'orklarer en
serveringskonsulent og gremmer seg over at Stockholms vakre sentrum er
gjenstand for det samme forfall som New York.
Miljøet
fra det rampete storbynmiljø i USA slik kinopublikum kjenner det fra Kids har
sin filial i Stockholm.
Sverige
ligger hele tiden et lite skritt foran Norge. Egertorvet kan ikke måle seg med
Sergelstorg. Den sosialdemokratiske fasaden slär også større sprekker i Sverige
enn i Norge. Den sosialdemokratiske rasehygiene er stilt under bengalsk
belysning og Dagens Nyheter er ikke nådig i sine avsløringer.
Yrkesforbud
i Folkhemmet
Men
ennå har ingen omtalt det sosialdemokratiske yrkesforbud som er kommet til
overflaten. Tilfellet Siv Westerberg.
Siv
Westerberg tok embedseksamen ved Uppsala Universitet i 1960 med de beste
karakterer som er gitt og var sykehuslege i 4 år før hun ble distriktslege
(stadsdistriktsläkare) i Gotborg. Samtidigt drev hun sin private klinikk hvor
hun ble særlig engasjert i yrkesskader. Særlig ble hun oppsøkt av eldre
Volvo-arbeidere som hun skymeldte i en utstrekning som ikke passet trygdekassen
(Försäkringskassan). Hun fikk aldrig noen klager fra pasientene, men
Helse-direktoratet (Medicinalväsenets Helsovårdsmend) inndro hennes licencia
practicandi på grunnlag av en klage fra trygdekassen i l979. Mens hun utkjempet
sin kamp mot denne urimelighet dro hun til universitetet i Lund og tok
juridikum på 1 1/2 år og etablerte sin egen advokatpraksis og kastet seg inn i
kampen mot statlige maktovergrep i Sverige. Hun grunnla Nordisk komité for
menneskerettigheter og like besverlig som hun var for trygdekassen har hun na
blitt for det svenske barnevernet som har europeisk rekord i maktbrynde. Hun
har ført en rekke saker for menneskerettighetsstolen i Strasbourg og har vunnet
flere saker på vegne av foreldre som urettmessig er blitt fratatt sine barn.
Hun har bidratt til a gjøre Europa oppmerksom på det som av Der Spiegel ble
kalt det svenke barnegulag.
Hun
er en usedvanlig ressurssterk kvinne. Hun behersker engelsk, tysk, fransk,
italiensk og serbo-kroatisk og har et betydelig vitenskapelig forfatterskap bak
seg. Det er bare et tidsspørsmål for tilfellet Westerberg får den plass det
fortjener i svensk offentlighet slik at hun kan ta sin plass i det svenske
pantheon av kvinner i kamp mot overmakt og urimelighet.