Psykopati
- en undervurdert diagnose.
Av Rune Fardal
|
|
Jo mer man setter seg inn i
faglitteraturen rundt psykopati og tilgrensende
personlighetsforstyrrelser, jo mer blir man klar over at det i de tall
forskere opererer med finnes store mørketall. Så godt som all forskning som er
gjort rundt dette temaet er gjort på innsatte, kriminelle og
tvangsinnlagte mennesker. I tillegg er det vesentlige av
forskningen gjort på menn. Det avspeiler seg da også i de statistikker som
finnes. Imidlertid er det flere både norske og utenlandske forskere som påpeker
at denne forskjellen nok er mindre enn det mange tror.
Flere forskere gir da også klart utrykk for
at kvinnelige og mannlige psykopater opptrer på litt ulike måter og
således ender opp med ulike diagnoser. Det ser vi ved familiestudier der
menn får diagnosen psykopati, mens kvinner får diagnosen hysteri. To diagnoser
som på mange måter ligger nært opp til hverandre og som begge er tabubelagte slik
psykiater M. Setsaas beskriver. Sistnevnte ikke minst grunnet
likestillingskampen. Det er viktig å være klar over at man ikke trenger
full skåre på psykopatiske trekk før det skaper store vansker og negative
konsekvenser for andre mennesker. Faktisk kan bare noen få
alvorlige trekk ødelegge andre mennesker fullstendig.
I mye litteratur går det klart frem at det
mange kaller "hverdagspsykopaten" ikke fanges opp av noen statistikk.
Psykiatere og forskere beskriver dette i
litteraturen, men det er ikke gjort noe
forskning på denne typen psykopater. De er utilgjengelige. Vi får vite om dem
gjennom de fortellinger ofrene gir.
Dette er som oftest nære familiemennesker og
kolleger som fremviser klare psykopatiske trekk. Og slik flere forskere
klart tilkjennegir at det er grader av psykopati, er det all grunn til å ta
dette på alvor slik bla. psykiater Dahl og Hare gjør i sine bøker. Den
klassiske psykopat er ikke massemorderen som vi ser i Hollywood-filmer og
bøker. Den klassiske psykopat finnes midt i bland oss. Flere
forskere legger frem tall som viser at summen av de skader
psykopater står for er større enn summen av skadene fra alle andre
personlighetsforstyrrelser til sammen. Det er en tankevekker. Samfunnet har alt
å tape på å ikke ta dette på alvor.
Dessverre er psykopati vært svært tabubelagt
ved at det er benyttet som et skjellsord. Stigmatiserende som det er . I de
senere år har imidlertid begrepet helt klart kommet inn i
psykiatrien igjen som et vel definert begrep. Enkelte forskere, spesielt
de som er i relasjon til rettspsykiatri, hevder at psykopati tilhører
deres fagområde. Dette stiller jeg med heller undrende til, all den tid
det opplagt er store mørketall ute å går. Min erfaring ut i fra alle de
jeg kommer i kontakt med er at personer som fremviser klare psykopatiske
trekk slett ikke fanges opp av psykiatrien eller fengselsvesenet for den
saks skyld. De er det Hare kaller "vellykkede
psykopater"! De som ikke begår kriminelle
handlinger som blir avslørt. Enkelte forskere kaller dem "subkriminelle
psykopater". Dette er da også trolig de farligste da de aldri blir
avslørt.
Om man lever med slike mennesker er det
meget vanskelig å bli trodd selv om man kan dokumentere de trekk som
personer fremviser. Så tabubelagt er begrepet at mange innen helsevesenet
faktisk nekter å erkjenne klare kjensgjerninger i frykt for å være
stigmatiserende. Holdningen blir dessverre at det er bedre å la være å
avsløre/stigmatisere en psykopat enn å vise ofrene forståelse for den
vanskelige situasjon de er i. Ofte er det barn som ender som ofre uten at
det får verken helsepersonell eller andre ansvarlige til å reagere.
Dersom den ene forelder har klare psykopatiske trekk er sannsynligheten stor
for at vedkommende manipulerer alle som kan gjøre noe for barna. Om den andre
normale forelder aldri så mye kan dokumentere galskapen, blir man ikke
trodd.
Det er både frustrerende og
aggresjonsdannende for den normale forelder, som i sin fortvilelse kan agere på
en slik måte at vedkommende utad blir sett på som den problemskapende.
Dette er klassisk beskrevet i litteraturen uten at det får helsepersonell
til å reagere av den grunn. Den totale mangel på kunnskap man ser hos mange
fagfolk er skremmende. Faktisk stemples den frustrerte normale som psykopaten i
mange tilfeller. Også psykiatere og høyere utdannede forskere begår denne
feilen. At man finner psykopater også blant fagfolk gjør ikke situasjonen noe
bedre.
En ting er sikkert. Vårt samfunn beveger seg
mot det som vel kan kalles den narsissistiske tidsalder, der ego dyrkelsen
og selvhevdelsen står i fokus. Vi blir mer og mer opptatt av oss
selv på bekostning av våre medmennesker. Ungdom dyrker
enkeltpersoner og egokultur. Vi liker å lese om andres ulykke. Vi blir sløvet
av å se for mye fattigdom og til slutt går det like lite innpå oss
som bekymringer for andre går inn på psykopaten. Vi havner i mange
tilfeller en form for gruppetenkning. En fagperson sier noe og dermed
slutter mennesker å tenke selv. Man tar det som sies for sannhet uten evne til
kritisk å etterprøve eller stille spørsmål. Vi bryr oss rett og slett
ikke! Vi lar ekspertene fatte beslutninger. Noe som i så alt for mange
tilfeller får tragiske konsekvenser ikke minst for mange barn all den tid
stadig flere justismord og tragedier avsløres som følge av at nettopp fagfolk
gjør feil.
Dette er en farlig utvikling som det er viktig
at vi alle blir oppmerksomme på. Bare psykopatiske individer tjener på en
slik samfunnsutvikling. Og det er vi ikke tjent med.