Psykolog må
betale sex-ofre 7,5 mill.
Av INGER ANNE OLSEN, journalist
|
Den återges här med författarens benägna tillstånd. |
Høyesterett dømte i går en
psykolog til å betale 7,5 millioner kroner i erstatning til tre pasienter. De
ble sexmisbrukt under terapi hos psykologen. Den rekordstore erstatningen kan
få følger i flere saker.
Torturofre
De tre tidligere pasientene er i dag 39 år, 50 år og 51 år. Overgrepene
startet i 1988, og sluttet ikke før ti år senere. Det yngste av ofrene ble
tilkjent 3,5 millioner i erstatning, femtiåringen får 2,9 mill, og den eldste
1,1 mill. Pengene er erstatning både for skade, for tapt inntekt, og for å
dekke den langvarige psykiatriske behandlingen pasientene må gjennom etter
overgrepene.
Psykologen er tidligere dømt til 2,5 års ubetinget fengsel for
overgrepene. Lagmannsretten hadde satt erstatningsbeløpene adskillig lavere:
Fra 156 000 til 620 000.
De tre mannlige pasientene kom alle til psykologen med moderate,
psykiske plager. Alle hadde god utdannelse, og alle var i begynnelsen av sine
yrkeskarrièrer. I dag har de alle tre varige psykiske skader, og ingen av dem
er i stand til å arbeide heltid. To er 30 prosent medisinsk uføre og en 40
prosent. Alle tre lider av posttraumatisk stresslidelse, og er avhengig av
fortsatt langvarig psykiatrisk behandlingfor å bøte på skadene de fikk av
overgrepene. Den psykiatrisk sakkyndige, professor i katastrofepsykiatri Lars
Weisæth, sammenlignet dem i retten som torturofre.
Påsto misbruk
Den mannlige psykologen brukte samme metode overfor alle de tre
mannlige pasientene: Etter at pasientens far var død, forledet psykologen den
enkelte pasient til å tro at de psykiske plagene han hadde, skyldtes at faren
hadde misbrukt ham seksuelt som barn. Dette har senere vist seg å være uriktig.
Psykologen fortalte pasienten at den eneste måten å komme gjennom den
traumatiske opplevelsen på, var å gjenta de samme handlingene som hadde skjedd
i barndommen - med psykologen i rollen som overgriperen - for slik å bearbeide
traumene.
På denne bakgrunnen innledet han en rekke seksuelle overgrep. For to av
ofrenes vedkommende dreide det seg om omfattende og varierte seksuelle
handlinger. For den ene pågikk dette i ti år, for den andre i ni år. Begge
hadde gått i terapi hos psykologen i noen år før overgrepene startet. Det
tredje offeret opplevde mindre omfattende overgrep, ved to forskjellige
anledninger.
Overlege Lars Weisæth påpekte overfor Høyesterett at intensiteten i
psykologens behandling av sine ofre var ekstremt høy. I perioder hadde de 90
minutter lange behandlingstimer nesten daglig. I tillegg forsøkte psykologen å
isolere pasientene sosialt, han søkte å hindre all samtale om terapien med
andre, og fikk dem til å bryte eller begrense kontakten med andre, særlig ved
kjæresteforhold. Så innførte han gradvis sin traumeteori om seksualovergrep i
barndommen, og at han selv skulle sette seg i overgriperens rolle. Slik ble
terapien en forutsetning for å gjennomføre overgrepene.
Weisæth sa i sin forklaring at dersom ikke forutsetningen for
overgrepene hadde blitt lagt opp på denne måten, er det mest sannsynlig at pasienten
ville satt seg til motverge mot de seksuelle overgrepene, og avbrutt terapien.
Advokat Mette Yvonne Larsen representerer offeret som fikk 2,9 mill i
erstatning.
- Min klient ble nesten målløs av glede, fordi dommen betyr at
Høyesterett så hvordan dette må ha vært for ham. Han gikk i behandling hos
denne mannen i nesten 15 år - nå blir han endelig tatt på alvor. Men han har
varige men, og er bare delvis i arbeid, sier Larsen.
Hun er glad for at Høyesterett nå tydelig viser at ikke bare tap av
lemmer, men også tap av psykisk helse, gir rett til erstatning.
Bor på
Solkysten
Mette Yvonne Larsen har godt håp om å inndrive erstatningen. Den nå 75
år gamle psykologen bor nå på Solkysten i Spania, der han skal ha en eiendom.
Av helbredsgrunner har han ikke sonet fengselsstraffen han er idømt. Alt i 1980
ble han fradømt retten til å praktisere som psykolog i to år, etter å ha hatt
utuktig omgang med en pasient. I 1988 ble han igjen dømt for samme forhold, og
da mistet han retten til å praktisere for all fremtid. Han fortsatte likevel
med et lite antall pasienter, men kalte dem «klienter», og seg selv «rådgiver».
15 psykologer fratatt retten til å ha
pasienter