Norsk
lærerlags holdninger til barneoppdragelse
av Marianne Haslev Skånland, professor
|
Artikkelen har tidligere vært publisert i Bergensavisen
(BA) 30. desember 2001. Den er gjengitt her med forfatterens velvillige
tillatelse. |
Ifølge leder for Norsk Lærerlag, Helga Hjetland, er det
foreldrenes skyld når barn bråker på skolen. Barna er nemlig blitt oppdratt til
å "forhandle og stille spørsmål", mens foreldrene i stedet må kreve
at barna respekterer lærerne, mener hun (NRK tekst-TV 10.12.2001).
Vi behøver ikke engang å gjette på hva lærerne ville sagt
hvis det var FORELDRE som krevet respekt fra sine barn, respekt for foreldrenes
avgjørelser og uten parlamentering og spørsmål. Enda mindre tviler jeg på hva
lærerne ville si til et krav fra foreldre om at LÆRERNE må lære barna å
respektere sine foreldre.
Det er så underlig med alle disse barnefaglige
profesjoner: de stopper visst sjelden opp ved sin egen rolle i bildet.
Toneangivende pedagogiske miljøer har lenge underminert foreldres trygghet og
autoritet overfor og på vegne av sine barn. Det er blitt gjengs at pedagogene
har belært foreldre, kritisert, motarbeidet og mistenkeliggjort foreldre, satt
barn opp mot foreldre. Ikke minst: Hvis barna er ugreie på skolen eller
vantrives der, har skolefolk med Freud-aktig fiffighet hevdet at problemene
EGENTLIG ligger i hjemmet i stedet, og har gått på med destruktive tiltak rettet
mot familien.
Slik har da skolen, og andre offentlige etater med samme
slags ideologi, lykkes i å ta makten - mange har fått erfare at
barna virkelig er blitt "statens barn". Men de nye oppdragerne vil
ikke ha ansvaret når tingene går skeis, så da er foreldrene aktuelle på
ny - som syndebukker. Det er lite voksent.
I en lignende skoledebatt i BA for cirka fem år siden
hadde en lærerorganisasjonsrepresentant et innlegg (blant annet som svar på et
jeg hadde skrevet, og hvor jeg sa omtrent det samme som nå), der han mente at
det var for enkelt å legge skyld på skolen. Han ville ha økt aktivitet med
utredninger og veiledning for foreldre. Omtrent status quo i dag altså. [Det
omtalte innlegget i BA i 1995 finnes på "Skole
og oppdragelse". Mitt svar til Norsk Lærerlags Gunnar Hagen den gang
er del 2, med tittelen "Pedagoger og foreldre".]
Et forslag til dem som synes noe bør forandres: Les
igjennom en del pensumlitteratur for lærer- og førskolelærer-utdannelsen før
man avgjør hvem som eventuelt skal veilede, utrede, og stake ut ny kurs.
Varför har föräldrar
ingen rätt mot tonåringar?
Konfiskation
av föräldramakten
Inte
mammas fel om barnet blir mördare
Blunda inte för
ungas brott. Alla vuxna måste ta ansvar för uppfostran av barnen
Tonårsrevolt i
socialstaten. Hur en 15-årig flicka försörjer 34 personer