Misbruk
av "barnets beste"
Av Borghild Berning
|
Artikkelen
har tidligere vært publisert i Haugesunds Avis, seksjonen "Samfunn og
debatt", den 27. juni 2003. |
Tilgangen på og bruk av fag og profesjoner, enkeltvis og sammen, burde være
et gode og til hjelp for de mange mennesker som trenger det.
Men dessverre, sånn er det ikke alltid. Et tenkt gode kan misforståes
og misbrukes til de grader, og bli til et onde, som rammer mennesker hardt.
Vi opplever ofte at det normative begrepet "barnets beste"
rammer brukerne og spesielt de mange hjelpeløse barna.
Lider
Aksjonsgruppen "Barns rett til samvær med foreldre og
besteforeldre" får daglig inn rapport fra mennesker som er i sin ytterste
nød, er fortvilet og lider under bruken av begrepet "barnets beste".
Misbruken av "barnets beste" fører til frustrasjon og
bedrøvelse, og mange gir opp, de når ikke frem i vanlig saksgang i bruk av
lover og rettigheter.
En del mennesker blir så hardt og vondt rammet av systemet, at de tar
både sitt og andres liv.
Begrepet "barnets beste" brukes i saksbehandlingen, og brukes
da også til å dømme barn og foreldre og familie bort fra hverandre, enda dette
er grunnleggende verdier som skal følge og styrke barnet gjennom saksgangen.
I mange urettferdige utredninger slås det fast av sakkyndig, at deres
vurdering er det absolutte, og det eneste riktige, og at "dette ene"
er best for barnet.
Rettsapparatet følger opp, og barnet står hjelpeløst tilbake. Biologisk
tilknytning og naturlover dømmes ut av drift, og barn, foreldre og familie
kjenner seg ikke igjen i saksslutningen.
Mange snakker om problemet, men få har ressurser nok til å angripe
dette onde. Det store komplekset av utredninger, avgjørelser, kjennelser og
dommer, som dekker seg bak sakkyndiges utsagn "barnets beste", er på
mange måter ødeleggende.
Bruken av sakkyndige er en tvilsom affære i rettsvesenet. FNs
Barnekonvensjon om barns rettigheter ble ratifisert av Norge i 1991, og er ennå
ikke kommet inn i det norske lovverket, men rettighetene har forrang i tvist
med norsk lovgivning. I konvensjonen fokuseres det sterkt på barnas
rettigheter, og departement og Storting arbeider nå med å få barnets
rettigheter på plass i lovverket.
Barnets rettigheter må inn i lovverket som retningsgivende for barnets
beste, også til bruk for de sakkyndige.
I høringen på Stortinget for en tid siden om barns rettigheter, ble
sakkyndige personer hudflettet av de mange som stod frem som sannhetsvitner og
fortalte om hvordan sakkyndige hadde ødelagt livet deres.
Begrepet "barnets beste" er for sakkyndige alfa og omega, og
slår i hjel lov og rett.
Sakkyndige bruker "barnets beste" på en spesiell måte, alt
etter hva de til enhver tid finner nødvendig for å oppnå gehør, og for å
understreke betydningen av det de mener, skriver og sier.
Det absolutte
De slår på den måten fast at det de står for, er det absolutte riktige,
det de sier er barnets beste.
Heldigvis er ikke alle utsagn fra psykologer og sakkyndige nedbrytende,
men Aksjonsgruppen krever at når verdenssamfunnet har fastsatt barnets
rettigheter, så må også rettighetene etterleves.
Når sakkyndige bruker "barnets beste" så må dette
konkretiseres, det må sies noe om hva dette beste er, hvilken betydning det har
for barnet.
Er tiltak til barnets beste må det defineres videre hva dette innebærer
for barnets rettigheter i følge barnets lov og rett.
Vi opplever at dommerne legger seg flate for sakkyndige, og følger opp
i rettssystemet med avgjørelser som viderefører det normative begrepet
"barnets beste", uten å spesifisere, og uten å bruke barnets
rettigheter og de grunnleggende verdier for barnet.
Brukere reagerer ut fra naturlige biologiske forhold, men når ikke frem
i barnefordelings- og barnevernssaker. De blir dypt skuffet over de sosiologisk
luftige argumentene som legges frem av saksbehandlere. Loven kommer ikke til
sin rett, det er de sakkyndige som rår.
Vi opplevert ofte at de sakkyndige sier at nå har barnet vært så lenge
hos den ene forelderen, eller i omsorgshjemmet, at nå må dette forholdet bare
fortsette. Er dette †il barnets beste?
De verdier og den nærhet barnet har til sin biologiske mor og far, og
familie på begge sider, blir ikke tatt hensyn til i utredninger. Barn vokser
opp uten å kjenne sin virkelige familie.
Jeg har lest rapporter der den sakkyndige stiller foreldre og familier
opp mot hverandre, det søkes etter en "frisk" og en "syk"
familie.
En må vel si at det finnes både "gode" og "dårlige"
psykologer, men det som er så skremmende, er at dommeren legger seg flat for
sakkyndige, uten selv å vurdere.
Begrave
For å få bort dette ondet, mener Aksjonsgruppen at det aller beste er å
begrave sakkyndiges begrep "barnets beste".
Sakkyndiges arbeidsprosesser må lovreguleres med straffeparagrafer, ansvarlighet
må håndheves i rettsprosessen. FNs Barnekonvensjon om barnets rettigheter skal
nå inn i Tvisteloven og Barneloven.
Barnets rettigheter, biologisk forankring og menneskelige verdier må
bli allmenngyldige og til bruk i rettsvesenet. Uttrykket "barnets
beste" må ikke brukes uten at dette utsagnet er forankret i barnets
rettigheter.
Psykologers synsing og tro må det bli slutt på. Det skader
rettssikkerheten.
Barnets
bästa ...
Av Margareta Palm & Margit Eliasson
Mormorsupprorets
hälsning till NKMR:s årsmöte 2002
Barnevernet
i Norge - Befringutvalget.
Internasjonal barnevernforskning av betydning for spørsmålet om
omsorgsovertakelse er til barnets beste
Av Sverre Kvilhaug
At Skille Træet fra
Roden
Af Ivan C. Gerling
Vad
innebär umgängessabotage för de barn som hindras träffa sin far?
Av Per Mindus
"Barn
får lida för socialtjänstens okänslighet"
Av Anita Ankarcrona
Vad
är släktingplacering? Debattinlägg på Join-Hands.com
Av "Doug"
Søskendegensyn
efter 2½ år
Artikel i DR Regioner