IQ-testen er etter oss
Av
Ivan Kristoffersen, redaktør
|
Ivan Kristoffersen er tidligere
redaktør i Nordlys, Tromsø. Artikkelen
er tidligere publisert i
Aftenposten morgenutgave den 8 oktober 2003. |
Mange
av oss skulle gjerne hatt litt mer ballast på ferden gjennom livet. Større
kunnskap om dette og hint, høyere intelligens eller evnen til kloke svar på fundamentale
spørsmål om Midtøsten, Irak og sammensetningen av kommunestyret. Men vi føler
ofte at meninger og vinklinger stanger mot gamle synspunkter som ikke bringer
verden et skritt videre. En sjanse for menneskeheten dukket jo opp med sauen
Dolly. Den ble klonet fra en annen mønstersau og åpnet for arvefølgen til en ny
og kløktig menneskerase på høyde med gamle idealer for intelligens og
muskelbruk.
Men
Dolly og det nye mønstermennesket ble foreløpig stanset av de etiske grensene
for vitenskapens mange fremskritt. På den ene siden faren for at diktatorer og
konsernsjefer kunne finne på å klone seg selv gjennom mange generasjoner. Og på
den annen side de genetiske arvestoffene som kan gi innsikt i sykdommer som før
var uhelbredelige, begge deler med de helt fundamentale spørsmålene: Hvem skal
eie den fantastiske kunnskapen, konsernet eller fellesskapet?
Gåtens løsning
Før
vi har funnet det endelige svaret på menneskehetens store kunnskapstest, har
Århus-professor Helmuth Nyborg vist ansiktet sitt også på norsk fjernsyn med en
teori som kan løse gåten. Det er en generell intelligenstest beregnet for unge
som vil stifte hjem og familie, og som kan tenke seg å bytte forelskelsen med
en iskald intelligenstest.
Det
hele bunner som så ofte før i statistikk. Folk med høy intelligens skal
stimuleres, gjerne av staten, til å sette flere barn til verden - med sikte på
å takle kravene til fremtidens kompliserte høyteknologiske samfunn. I tilleg
skal folk som står langt nede på intelligensskalaen inspireres, eventuelt
tvinges, til det motsatte, nemlig å føde færre barn. Jo lenger ned vi går på
intelligensskalaen, desto flere problemer får menneskene i det moderne samfunn,
ifølge professor Nyborg.
Det
er fantastisk hvordan vitenskapelige teorier begrunneti statistikk på
professoralt nivå får kuldegysningene til å fare gjennom kroppen. Har vi
opplevd dette før? Kunne professor Nyborgs teorier være et gufs som kom opp
igjen fra fortiden med de uhyggelige blinksignalene: Rasehygiene, menneskeavl og den uhelbredelige evnen til å
bli overmenneske igjen?
Iskalde hjerner
Tilforlatelig
er det, et stykke statistikk, noe å tenke over. Det bankende hjerte skal byttes
ut med en iskald hjerne. Symbolene på kjærlighet og lyst skal endres til en
IQ-test i det lille hjem.
Folk
kan bli fratatt retten til å ha unger. Det er ikke teori, det er sant. Alt
skjedde med en mor i Kvænangen i Troms. Hun må kjempe i retten for å få sine
egne barn tilbake etter en IQ-test som slo henne i bakken som mor. I verste
fall kan folk langt nede på skalaen bli kastrert, noe vi også kjenner fra en
norsk fortid der rasehygiene ikke var et fremmedord.
Ekkoet
fra fortiden runger fra moderne vitenskap og blir gjenkjent. Kravene skjerpes -
ikke bare til hva som er mulig, men hva som er helt galt. Den store
intelligensen savner den lille klokskapen som holder makten i frakkeskjøtene:
Det er den sosiale intelligensen som forteller folk når en gammel idé forlengst
er blitt ubrukelig.
SITAT
«I
verste fall kan folk langt nede på skalaen bli kastrert, noe vi også kjenner
fra en norsk fortid der rasehygiene ikke var et fremmedord»
Skal
foreldre og andre slektninger "vurderes" som om de søker jobb?
Skole og oppdragelse
Av
Marianne Haslev Skånland
Tvångssterilisering
igår, tvångsomhändertagande av barn idag