Swedish

Välj ditt språk

IQ-testen er etter oss

Av Ivan Kristoffersen, redaktør

 

 

 

 

Ivan Kristoffersen er tidligere redaktør i Nordlys, Tromsø. Artikkelen er tidligere publisert i Aftenposten morgenutgave den 8 oktober 2003.

Den er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse
.

 

 

             

Mange av oss skulle gjerne hatt litt mer ballast på ferden gjennom livet. Større kunnskap om dette og hint, høyere intelligens eller evnen til kloke svar på fundamentale spørsmål om Midtøsten, Irak og sammensetningen av kommunestyret. Men vi føler ofte at meninger og vinklinger stanger mot gamle synspunkter som ikke bringer verden et skritt videre. En sjanse for menneskeheten dukket jo opp med sauen Dolly. Den ble klonet fra en annen mønstersau og åpnet for arvefølgen til en ny og kløktig menneskerase på høyde med gamle idealer for intelligens og muskelbruk.

 

Men Dolly og det nye mønstermennesket ble foreløpig stanset av de etiske grensene for vitenskapens mange fremskritt. På den ene siden faren for at diktatorer og konsernsjefer kunne finne på å klone seg selv gjennom mange generasjoner. Og på den annen side de genetiske arvestoffene som kan gi innsikt i sykdommer som før var uhelbredelige, begge deler med de helt fundamentale spørsmålene: Hvem skal eie den fantastiske kunnskapen, konsernet eller fellesskapet?

 

Gåtens løsning

Før vi har funnet det endelige svaret på menneskehetens store kunnskapstest, har Århus-professor Helmuth Nyborg vist ansiktet sitt også på norsk fjernsyn med en teori som kan løse gåten. Det er en generell intelligenstest beregnet for unge som vil stifte hjem og familie, og som kan tenke seg å bytte forelskelsen med en iskald intelligenstest.

 

Det hele bunner som så ofte før i statistikk. Folk med høy intelligens skal stimuleres, gjerne av staten, til å sette flere barn til verden - med sikte på å takle kravene til fremtidens kompliserte høyteknologiske samfunn. I tilleg skal folk som står langt nede på intelligensskalaen inspireres, eventuelt tvinges, til det motsatte, nemlig å føde færre barn. Jo lenger ned vi går på intelligensskalaen, desto flere problemer får menneskene i det moderne samfunn, ifølge professor Nyborg.

 

Det er fantastisk hvordan vitenskapelige teorier begrunneti statistikk på professoralt nivå får kuldegysningene til å fare gjennom kroppen. Har vi opplevd dette før? Kunne professor Nyborgs teorier være et gufs som kom opp igjen fra fortiden med de uhyggelige blinksignalene: Rasehygiene,  menneskeavl og den uhelbredelige evnen til å bli overmenneske igjen?

 

Iskalde hjerner

Tilforlatelig er det, et stykke statistikk, noe å tenke over. Det bankende hjerte skal byttes ut med en iskald hjerne. Symbolene på kjærlighet og lyst skal endres til en IQ-test i det lille hjem.

 

Folk kan bli fratatt retten til å ha unger. Det er ikke teori, det er sant. Alt skjedde med en mor i Kvænangen i Troms. Hun må kjempe i retten for å få sine egne barn tilbake etter en IQ-test som slo henne i bakken som mor. I verste fall kan folk langt nede på skalaen bli kastrert, noe vi også kjenner fra en norsk fortid der rasehygiene ikke var et fremmedord.

 

Ekkoet fra fortiden runger fra moderne vitenskap og blir gjenkjent. Kravene skjerpes - ikke bare til hva som er mulig, men hva som er helt galt. Den store intelligensen savner den lille klokskapen som holder makten i frakkeskjøtene: Det er den sosiale intelligensen som forteller folk når en gammel idé forlengst er blitt ubrukelig.

 

SITAT

«I verste fall kan folk langt nede på skalaen bli kastrert, noe vi også kjenner fra en norsk fortid der rasehygiene ikke var et fremmedord»

 

 

Skal foreldre og andre slektninger "vurderes" som om de søker jobb?

Av Marianne Haslev Skånland

 

Skole og oppdragelse
Av Marianne Haslev Skånland

 

Tvångssterilisering igår, tvångsomhändertagande av barn idag

Av Susanna Svensson

 

Fortsättningen på tvångssteriliseringarna - onödiga tvångsomhändertaganden av spädbarn -mödravårdscentralernas tvivelaktiga roll i denna verksamhet.
Jur. kand. med.
lic. Siv Westerbergs föredrag vid NKMR:s symposium i Göteborg den 12 juni 1998.

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 

 

Powered by AIS