Hvordan man blir møtt av
"barnevernets" øverste myndighet "ansatt" av staten Norge
Av Jorunn Nilsen, farmor, sosionom
|
|
Ønsker å formidle hvordan man blir møtt av
"barnevernets" øverste myndighet "ansatt" av staten Norge.
Undertegnede som er farmor til en gutt som ble stjålet av barnevernet i Oslo
året 2000, ønsket i sammen med en av barnets onkler å oversende gaver på
barnets fødselsdag. Vi dro til Buf etat som øverste organ heter og var innstilt
på en dialog samtidig som gavene ble overgitt for vidresending. Staten Norge
hadde våren 2005 gått ut og sagt at Bufetat nå hadde alt ansvar for
institusjonsplasserte barn og "alle" såkalte
"omsorgsovertagelser".
Etter restituerte hjerteinfarkt oppsøkte vi det nevnte kontor med positive håp.
Det første vi møter er at Bufetat i Oslo kommune er at Oslo kommune er fritatt,
har søkt dispensasjon fra Statlig kontroll. De har eget Bufetat kontor som i
følge flere ansatte og "barnevernsfaglig leder" ikke var Bufetat. De
påstår at de har ikke noe ansvar for hverken institusjonsplasserte, kontroller
i fosterhjem eller barn de har plassert bort.
Vi blir dirigert bort og henvist til å oppsøke bydelsbarnevernet i Oslo kommune
bydel Alna tidligre Furuset bydel i Oslo nordøstlige del.
Der oppe møter vi en gjeng frustrerte og psykotiske personer. Blandt annet en
fosterhjemsansvarlig som lyver oss rett opp i øynene og sier at vi ikke kan
bestille time for å snakke med lederen av kontoret, hun er ikke til stede. Det
må tilegges at rett forut for dette har vi henvendt oss til ekspedisjonen som
ringer lederen Marit Hoff og hun henvender oss til Fosterhjemskonsulent Engh.
Slik at vi vet at Marit Hoff er til stede.
I mellomtiden sier barnets onkel at det er på tide at kontoret klarer å
komunisere på et høyere plan enn barnehagestadiet derfor ønsker vi en dialog
for å komme på banen for å få kontakt med barnet.
Barnevernslederen ankommer ekspedisjonen og skriker til undertegnede at:
"NEI DU FÅR IKKE NOEN TIME HER." Jeg svarer at hun har sagt ved
tidligre overrekkelser av gaver at hun ville ha en samtale med meg.
Kontoret har skrevet til datatilsynet i Norge tidligre at de har skrevet og
omtalt meg på en negativ og stemplende måte fordi jeg var part i sak. Nå var
jeg derimot ikke part i sak og kunne ikke forvente å få snakke med henne eller
mitt barnebarn. Ei heller kunne vi forvente oss å få en tilbakemelding på
hvorfor alle spor etter barnet er forsvunnet, ikke et livstegn på fire år. Vi
bemerket at barn har krav på og rett på å bli hørt når han nå har fylt 14 år.
Barne og likestillingsdepartementet har gått ut i media og sagt at
"barnevernsmyndighetene" er pålagt å gi informasjon om rettighetene
til barn som er plassert bort. Dette fungerer ikke nå heller.
NORGE OG BUFETAT er en stor bløff de overholder ikke FN KONVENSJONEN OM BARNS
RETTIGHETER. De gamle barnetorturistene kaller seg bare et nytt navn og
oppretter nye kontor hvor de samme saksbehandlerene regjerer som før.
Andra artiklar av Jorunn Nilsen
Ny
lov om Statens ansvar i "barnevernssaker"
Av Jorunn Nilsen
Barnevern
er hverken vern av barn eller foreldre.
Av
Jorunn Nilsen