Håndbok
for
klientutvalg
og barnevernsofre
Ved
Åge Simonsen
2.
utgave mars 2003
(1.
utgave januar 1996)
Innhold
1.
Innledning
2.
Forvaltningsregler
2.1 Er det gitt forhåndsvarsel om vedtaket?
2.2 Er forhåndsvarselets innhold i
overensstemmelse med reglene i forvaltningsloven?
2.3 Er forhåndsvarselet gitt skriftlig?
2.4 Er informasjonsplikten overholdt?
2.5 Er man gjort oppmerksom på retten man har til
å gjøre seg kjent med sakens dokumenter?
2.6 Er alle saksdokumentene utlevert?
2.7 Er alle vedtak begrunnet?
2.8 Er det opplyst om klageadgang, klagefrist og
fremgangsmåte ved klage?
3.
Rapporter
3.1 Er utrederne (sakkyndige) oppnevnt av
barnevernet?
3.2 Har barnevernet diskutert med klienten på
forhånd hvem man vil oppnevne som sakkyndige?
3.3 Er utrederne selv ansatt i barnevernet?
3.4 Er klienten informert om retten til å kreve
nye sakkyndige, dersom de er misfornøyde med rapporten?
3.5 Er utrederne tilhengere av en bestemt skole
innenfor psykoterapi?
3.6 Er det redegjort for hvilken “skole”
psykologene forholder seg til?
3.7 Er det redegjort for hvordan utrederne har
samlet informasjon og hvordan observasjonene er utført?
3.8 Har psykologene gjennomgått andre dokument
(fra barnevern, mødrehjem, sykehus o.l.)?
3.9 Er det redegjort for metoden som ble brukt
under observasjonene og for svakheter ved disse metodene?
3.10 Er det grunn til å anta at de observasjonene
som ble gjort (adferd etc.) kan skyldes selve observasjons-situasjonen, og ikke
generelle personlighetstrekk / adferdstrekk hos de som ble observert?
3.11 Er observasjonene ellers utført på en
forsvarlig måte?
3.12 Inneholder rapporten påstander som ikke er
begrunnet eller dokumentert?
3.13 Er utredningen preget av høyt eller lavt
presisjonsnivå?
3.14 Er det spesifisert hvilken type omsorgssvikt
man mener er tilstede eller vil inntre?
3.15 Er det stilt opp “mot-hypoteser” til den
hypotesen (konklusjonen) som er trukket?
3.16 Er positive trekk hos klienten fremhevet? I
så fall på hvilken måte?
3.17 Henvises det i rapporten til autoriteter? I
tilfelle hvilke? Og hvorfor?
3.18 Inneholder rapporten mange synsinger?
3.19 Er klienten eller andre sitert feil eller
upresist, eller tillagt meninger de ikke har?
3.20 Inneholder rapporten generelle teoretiske
vurderinger som “overføres” til klienten på en ugyldig måte?
3.21 Er det redegjort for problemene ved å stille
psykiatriske diagnoser?
3.22 Er det foretatt tvilsomme patologiseringer?
3.23 Er problem knyttet til patologisk psykiatri
redegjort for?
3.24 Er det redegjort for hvilket sykdomsbegrep
man bruker?
3.25 Er det gitt en begrunnelse for hvorfor
klientens diagnose er problematisk i forbindelse med barneomsorg?
3.26 Er det oppgitt hvilket diagnosesystem som er
brukt og hvilke svakheter som er forbundet med dette diagnosesystemet?
3.27 Hvilke tester er brukt? Er svakheter ved
testene diskutert? Er validiteten av testene vurdert eller nevnt?
1) Projektive tester
2) Psykometriske tester
3) Intelligenstester
3.28 Er viktige fakta utelatt?
3.29 Er rapporten skrevet i et klart og forståelig
språk?
3.30 Inneholder noen av rapportene selvmotsigende
påstander eller andre selvmotsigelser?
4.
Barnevernets behandling og vurderinger
4.1 Har barnevernet brukt spesifikke
prediksjonsmetoder for fremtidig omsorgssvikt? Er det eventuelt redegjort for svakheter
og problem med disse metodene?
4.2 Er det satt inn såkalte hjelpetiltak slik
loven krever? I så fall hvilke? Hvilke andre hjelpetiltak kunne vært satt inn?
4.3 Har saksbehandlerne ved noen anledning
opptrådt uetisk eller uredelig?
4.4 Har barnevernet bevisst opptrådt provoserende
overfor klienten?
4.5 Har barnevernet påført barnet alvorlige
lidelser, fysiske og/eller psykiske sykdommer?
4.6 Er barnet blitt undersøkt for somatiske
plager eller sykdommer?
5. Etterord
Litteratur-liste (med korte
kommentarer)
*****
1. Innledning
En
ung mor kontakter sosialkontoret for hjelp til å betale en lysregning. Moren er
alene om omsorgen for sitt lille barn. Hun er, som så mange andre i dag, plaget
av angst-problem. Skilt fra sin kriminelle mann på grunn av mishandling.
Sosialkuratoren
spør om det ikke er slitsomt med alene-ansvaret for et barn. Moren bekrefter
dette. Hun får tilbud om hjelp til å plassere barnet i barnehage. Hun tar imot dette tilbudet.
Barnevernet
har nå fattet interesse for moren. Kanskje trenger hun mer hjelp? Hva med en
hjemmehjelp? Moren mener dette ikke er nødvendig, men barnevernet presser på. Det
En
dag da hjemmehjelpen var på besøk fikk moren et angstanfall. Dette ble
rapportert til barnevernet. Var moren i ferd med å bli gal? Kunne hun ta vare
på barnet sitt når hun innimellom fikk slike anfall? Moren ble satt under press
og psyket ned. Etter en tid la hun seg frivillig, etter barnevernets
henstilling, inn på psykiatrisk klinikk. Hun fikk hjelp av barnevernet til å
plassere barnet midlertidig på barnehjem.
Mens
hun var innlagt på klinikken ble hun oppsøkt av barnevernet som ville ha henne
til å skrive under på et papir. Det dreiet seg om å godkjenne at barnet ble i
barnehjemmet inntil hun var frisk. Siden moren alt følte seg frisk og planla å
skrive seg ut om en ukes tid, skrev hun under. Moren ble kort etter utskrevet
og ville ha barnet tilbake. Nå var hun jo frisk. Men nei! Hun led av
angst-problem, som det kunne ta mange år før hun var “frisk” av, og hun hadde
akseptert at barnet skulle bo på barnehjemmet inntil da – sa barnevernet.
Moren
resignerte – tross alt fikk hun jo besøke datteren fire dager i uken. Etter en
tid sa barnevernet at besøkene nok var for hyppige, barnet ble urolig når moren
kom på besøk nesten hver dag. Det ville være til barnets beste at besøkene ble
kuttet kraftig ned.
En
uke etter ble moren funnet død i sin leilighet. Barnevernet bestemte at barnet
skulle overføres til faren. Siden det ville være uheldig for barnet å flytte
fra sitt oppvekst-miljø ble det ordnet slik at han fikk overta morens
leilighet.
***
Dette
er bare ett eksempel på hvordan norsk barnevern fungerer i dag og hvilke
tragedier som følger i deres fotspor. Stort sett kan barneverns-kuratorene
gjøre som de vil uten å bli stilt til ansvar for konsekvensene av sitt arbeid. Det
finnes heller ingen “kvalitetskontroll” som kan hindre dårlig saksbehandling og
forebygge slike tragedier. Dette heftet er et forsøk på å bøte på dette.
Når
man leser igjennom en rekke saksdokument, psykolog-utredninger,
mødrehjems-rapporter m.m., blir det åpenbart at en rekke saksbehandlings-feil,
feilvurderinger o.l. går igjen. Det er derfor her forsøkt satt opp en liste med
konkrete punkt som bør sjekkes/kontrolleres i hver enkelt sak. En slik
sjekk-liste vil kunne være til hjelp både for klientutvalgs-medlemmer som har
til oppgave nettopp å kontrollere om saksbehandlingen har vært tilstrekkelig
grundig til at det kan reises tvangssak, og for klientene selv og deres
advokater.
Asplan
Analyse har lagt frem en rapport for Barne- og familiedepartementet som viser
betydelige mangler og problem ved norsk barnevern. I rapporten sies det blant
annet at: “Faglig har barnevernstjenesten klare mangler, både når det gjelder
adferdsfag og jus” og at “barnevernsarbeiderne har problemer med å tolke
regelverket og forankre anbefalingene i henvisninger til lovtekst, rettspraksis
og andre rettskilder”. Dette er selvsagt alvorlig, og gjør det nødvendig med
grundig arbeid når en skal vurdere konkrete barnevernssaker.
For
å anskueliggjøre problemstillingene er det under hvert punkt en generell
kommentar som er ment som en begrunnelse for hvorfor dette bør sjekkes, samt en
utdypning av problemstillingen.
Videre
er det gitt eksempler fra konkrete saker og dokument, både for å illustrere
poengene og for å vise hvordan sjekk-listen kan brukes i praksis. Jeg har stort
sett valgt å holde meg til én konkret sak. Det dreier seg om en ung kvinne som
tidligere hadde vært innlagt på psykiatrisk klinikk grunnet depresjoner. Etter
å ha blitt gravid rømte hun til et krisesenter, da hun var blitt mishandlet og
voldtatt av sin mann. Deretter søkte hun seg frivillig inn på Bergen Mødrehjem.
Etter
fødselen fikk hun (blir det i hvert fall påstått) en “etterfødsels-psykose”. Spedbarnet
ble da plassert i beredskapshjem. Etter et par måneder ble barnet tilbakeført
til moren på mødrehjemmet. Det ble oppnevnt to psykologer som utredet både
moren og faren. Det ble reist sak om omsorgsovertagelse, men denne saken ble
seinere trukket av barnevernet og kom aldri opp til behandling.
Etter
ca. ett år flyttet moren til sin nye samboer. Barnet ble da for en kortere
periode igjen plassert i beredskapshjem, men tilbakeført etter at moren hadde
anket til Fylkesnemnden. Barnet bor nå sammen med moren og morens samboer i
deres leilighet. Barnevernet har vedtatt å ha tilsyn i leiligheten.
Denne
saken er valgt som eksempel av flere grunner. Først og fremst fordi barnevernet
her offentlig har uttalt at saken er grundig og skikkelig behandlet. Det er
derfor grunn til å anta eksempelet er rimelig representativt. Saksbehandler i
denne saken var barnevernskurator Merete
Kengakaran ved Sentrum sosialkontor i Bergen. Mødrehjemsrapporten er
underskrevet av styrer Tove Erstad
og miljøterapeut Kari Alvær. Ansvarlig
for psykolog-rapporten var psykologene Oddmar
Iversen og Svein Ramung.
2.
Forvaltningsregler
2.1
Er det gitt forhåndsvarsel om vedtaket?
Det
er viktig at den som berøres av et forvaltningsvedtak også anledning til å
påvirke saksforberedelsen og tid til å forberede seg ved bl.a. å skaffe frem de
opplysningene de mener støtter deres syn på løsninger av det foreliggende
problem. En part skal derfor i henhold til forvaltningsloven motta
forhåndsvarsel om planlagte vedtak.
Dersom
forhåndsvarsel ikke er gitt er det viktig å få frem årsaken til dette, samt å
vurdere om begrunnelsen er akseptabel ut fra juridiske og/eller etiske
vurderinger. Ifølge forvaltningsloven kan forhåndsvarsel unnlates dersom det
ikke er praktisk mulig, eller det vil medføre fare for at vedtaket ikke kan
gjennomføres.
Eksempel:
I
vårt hovedeksempel ble forhåndsvarsel gitt i “rimelig” tid, før saken var
fremmet for klientutvalget.
2.2
Er forhåndsvarselets innhold i overensstemmelse med reglene i
forvaltningsloven?
Varselet
skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses
påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt krav.
Eksempel:
I
vårt eksempel ble det sagt at man ville fremme sak om fosterhjems-plassering. Det
ble ikke gitt noen begrunnelse for dette, bortsett fra en generell henvisning
til psykolog-rapport.
2.3
Er forhåndsvarselet gitt skriftlig?
Ifølge
forvaltningsloven skal varselet normalt gis skriftlig. Varselet kan gis muntlig
dersom saken haster eller det vil være særlig byrdefullt å gi skriftlig varsel.
Dersom varselet er gitt muntlig, må man kunne forvente å få en rimelig
begrunnelse for dette.
Eksempel:
Forhåndsvarselet
ble her gitt muntlig, på et møte på sosialkontoret hvor bl.a. klientens advokat
var tilstede. Det ble ikke gitt noen forklaring på hvorfor forhåndsvarselet
ikke ble gitt skriftlig, slik det normalt skal ifølge loven. En slik
begrunnelse burde vært gitt. Det er en rimelig antagelse at man vurderte en
muntlig meddelelse på et møte hvor flere var tilstede som mer skånsomt for
klienten.
2.4
Er informasjonsplikten overholdt?
Ifølge
jurist Gerd Benneche (se hennes bok Barnevernet
i Norge, 2. utgave 1991) omfatter veiledningsplikten også
saksbehandlingsreglene, og det bør være en selvfølge at barnevernet under slik
veiledning fester klientens oppmerksomhet på enkelte trekk i barnevernsloven
som er vanskelig å forstå og hvor misforståelser lett kan oppstå, f.eks.
innholdet i begrep som “omsorg”, “hjelpetiltak” o.l.
Eksempel:
Det
ble ovenfor klienten, etter spørsmål fra denne, kort redegjort for videre
saksbehandling, dvs behandling i klientutvalg og fylkesnemnd, samt
sammensetning av fylkesnemnden. Saksbehandlingsregler og klientens rettigheter
forøvrig ble ikke nevnt. Det ble ikke redegjort for hva man legger i begrep som
omsorg og hjelpetiltak.
2.5
Er man gjort oppmerksom på retten man har til å gjøre seg kjent med
sakens dokumenter?
Dette
er en plikt forvaltningen har ifølge forvaltningsloven.
Eksempel:
Klienten
ble ikke gjort oppmerksom på disse rettighetene, men det ble sagt at hun kunne
få lese psykolog-rapport på sosialkontoret.
2.6
Er alle saksdokumentene utlevert?
Dette
har man selvsagt krav på.
Eksempel:
Ettersom
klienten fikk beskjed om at psykolog-rapporten tilhørte barnevernet, krevde hun
ikke denne utlevert. Rapporten ble først utlevert fem måneder senere, etter at
advokaten hadde grepet inn og krevd dette.
2.7
Er alle vedtak begrunnet?
Begrunnelsesplikten
i forvaltningsloven innebærer at det skal vises til de reglene vedtaket bygger
på. Dersom det er nødvendig for at partene skal kunne forstå vedtaket (og det
må man gå ut fra i barnevernssaker), skal begrunnelsen også gjengi innholdet av
reglene eller den problemstillingen vedtaket bygger på. Begrunnelsen skal også
inneholde en redegjørelse for de faktiske forhold som vedtaket bygger på.
Eksempel:
Vedtak
om psykolog-utredning var ikke begrunnet. Heller ikke seinere vedtak om tilsyn
i hjemmet m.m. var begrunnet utover henvisninger til paragrafer i
barnevernsloven. Vedtak om plassering av barnet i beredskapshjem inneholdt
imidlertid en fyldig og god (i betydning klargjørende) begrunnelse.
Det
må her tilføyes at vedtak om psykolog-utredning av morens omsorgsevne ble
fattet og sendt moren i februar, to måneder etter at utredningen var ferdig. Moren
var imidlertid muntlig blitt enig med barnevernet i å akseptere en
psykolog-utredning allerede et halvt år tidligere. Men det var fordi det i
mandatet til utrederne sto at de skulle utrede “eventuelle fremtidige
hjelpetiltak”. Hun var ikke klar over, eller gjort oppmerksom på, at dette i
realiteten betydde en utredning av hennes omsorgsevne (jfr punkt 2.4).
2.8
Er det opplyst om klageadgang, klagefrist og fremgangsmåte ved klage?
Dette
er en plikt forvaltningen har ifølge forvaltningsloven. Det må gjøres oppmerksom
på at ikke bare parten, men også personer med rettslig klageinteresse, kan
klage på vedtak. Rettslig klageinteresse har den som direkte blir rammet av
vedtaket, slik at vedkommendes rettigheter og plikter blir berørt.
Eksempel:
I
vårt eksempel er disse kravene oppfylt, så nær som for psykolog-utredningen. Her
ble klienten først gjort oppmerksom på klagemuligheten flere måneder etter at
utredningen var gjennomført.
3.
Rapporter
Asplan Analyses rapport “Kompetanse
og utdanningsbehov i barnevernet” konkluderer bl.a. med at “saksframstillingene
framstår som en blanding av faglige vurderinger, personlig verdisyn og dårlig
underbygde prognoser, der barnevernsarbeiderne kan tendere til å tilpasse
jussen etter sine faglige vurderinger – i stedet for omvendt”. Den svenske universitetslektoren Bo Edvardsson fant lignende
forhold etter en analyse av psykolog-uttalelser i barnevernssaker: “Ofta
Punktene
under gjelder i første rekke psykolog-rapporter, men kan også brukes på
barneverns-rapporter og eventuelle rapporter fra mødrehjem.
3.1
Er utrederne (sakkyndige) oppnevnt av barnevernet?
Som
regel velger barnevernstjenesten selv på en suveren måte hvilke sakkyndige man
ønsker å bruke. Dette kan skape store rettsikkerhetsmessige problem.
Erfaringene viser at barnevernet stort sett benytter sakkyndige som barnevernet
er fornøyd med, og de er fornøyd med de sakkyndige som har en tilnærmet lik
oppfatning av en sak som de selv. Sakkyndige som har avvikende oppfatninger,
får ofte ikke ny henvendelse fra barnevernet. Det er uheldig at mange
sakkyndige kan bli økonomisk avhengig av barnevernet. Det er derfor viktig å få
svar på hvorfor akkurat disse psykologene er oppnevnt.
Eksempel:
I
vårt eksempel ble de fagkyndige oppnevnt av barnevernet uten forutgående
diskusjon med klienten. Det samme gjelder for alle andre saker undertegnede har
oversikt over.
3.2
Har barnevernet diskutert med klienten på forhånd hvem man vil oppnevne
som sakkyndige?
Det
sier seg selv, på bakgrunn av kommentarene til punkt 3.1., at barnevernet
alltid bør rådføre seg med de private parter og oppnevne sakkyndige begge
parter kan ha tiltro til.
Eksempel:
Dette
er ikke gjort i noen saker undertegnede har kjennskap til.
3.3
Er utrederne selv ansatt i barnevernet?
Det
er et klart habilitets-problem dersom koblingen mellom barnevernstjenesten og
utrederne er for tett. Her burde det kunne innføres en praksis lik den man har
ved tvangsinnleggelser etter lov om psykiatrisk helsevern. Der skal legen som
innlegger pasienten ikke være ansatt ved sykehuset.
Eksempel:
I
vårt eksempel var begge psykologene ansatt ved barnevernets kompetansesenter.
3.4
Er klienten informert om retten til å kreve nye sakkyndige, dersom de er
misfornøyde med rapporten?
Ifølge
Per Arne Rød ved Barnevernets kompetansesenter på Vestlandet kan foreldre kreve
dette. Men da må de også informeres om denne muligheten. Dersom dette ikke er
gjort må det kreves en akseptabel begrunnelse for dette.
Eksempel:
Klienten
ble ikke på noe tidspunkt gjort oppmerksom på denne muligheten. På forespørsel
fra undertegnede sier hun at hun i så fall ville ha gjort bruk av denne retten.
3.5
Er utrederne tilhengere av en bestemt skole innenfor psykoterapi?
Psykiatrien
er – kanskje mer enn noen annen samfunnsinstitusjon – splittet i flere
hovedretninger som heller ikke er enhetlige innad. Bare innen psykoterapi
eksisterer et dusin hovedretninger. Noen kan f.eks mene at psykiatriske
lidelser er mer eller mindre kroniske, mens andre kan mene at det overhodet
ikke eksisterer kroniske lidelser. Det er selvsagt ikke uvesentlig om ordet
“kronisk” er brukt i en rapport, noe som altså kan være avhengig av hvilke
psykologer som utreder, mer enn av klientens faktiske problem.
3.6
Er det redegjort for hvilken “skole” psykologene forholder seg til?
Dersom
utredningen skal kunne utsettes for en rimelig kritisk granskning, må dette
være kjent slik at det kan tas høyde for svakheter i teori og metode.
Eksempel:
Psykologenes
faglige ståsted er ikke nevnt i rapporten.
3.7
Er det redegjort for hvordan utrederne har samlet informasjon og hvordan
observasjonene er utført?
Dersom
dette ikke er redegjort for, er rapporten bortimot verdiløs. Vurderinger og
konklusjoner kan da ikke etterprøves eller bli gjenstand for kritisk
gjennomgang.
Eksempel:
Det
er under overskriften “undersøkelsesmetode” gjort rede for hvordan
informasjonen er samlet (antall intervju, antall observasjoner, hvem man har
snakket med, tilgang til dokument o.l.).
3.8
Har psykologene gjennomgått andre dokument (fra barnevern, mødrehjem,
sykehus o.l.)?
I
flere psykolog-utredninger er det eksplisitt nevnt under “metode” at slike
dokument, samt gjerne også samtaler med saksbehandler, har vært en del av
vurderingsgrunnlaget. Innholdet i tidligere uttalelser og dokument kan med
andre ord ligge til grunn for de konklusjonene som blir trukket.
Dette
reiser flere problem som man bør merke seg:
°
De opplysninger psykologene har før de starter utredningen kan ha gjort disse
“forutinntatte”.
°
Det kan se ut som om mange “ønsker” å komme til samme konklusjon som
barnevernet for å unngå konflikt (jfr punkt 3.1) eller for å få nye
arbeidsoppdrag.
°
De dokumentene som blir fremlagt for Fylkesnemnden, og som kan virke
overveldende (spesielt dersom de trekker i samme retning), er ikke uavhengige,
men bygger på hverandre, og burde derfor betraktes som ett enkelt dokument.
“Bevisgrunnlaget” er derfor nesten
alltid svakere enn det man får inntrykk av.
Eksempel:
Det
fremgår av “undersøkelses-metoden” at psykologene, med informert samtykke fra
klienten, har fått tilsendt epikriser og journalopplysninger fra sykehus, samt
observasjonsrapport fra Bergen Mødrehjem, i tillegg til å ha hatt flere
samtaler med barnevernskurator. Det er derfor i denne saken grunn til å anta at
følgende kan ha skjedd:
1)
Psykologene har hatt flere samtaler med barnevernskurator som de kan ha blitt
påvirket av og som de selv sier er lagt til grunn for bedømmelsen.
2)
De har lest rapport fra mødrehjemmet og blitt påvirket også av denne. Psykolograpporten
inneholder bl.a. flere lengre direkte sitat fra mødrehjems-rapporten, gjerne
med en tilføyelse av at “vi har også observert noe liknende”.
3)
Psykologene skrev sin egen rapport hvor altså både mødrehjemmets og
barnevernets vurderinger er tatt med i vurderingsgrunnlaget.
4)
Det ble deretter skrevet en ny mødrehjems-rapport, fremlagt etter at
psykolog-utredningen var ferdig, og etter at barnevernet på bakgrunn av
psykolog-utredningen hadde bestemt seg for å reise sak. Innholdet i denne
mødrehjems-rapporten var neppe uavhengig av dette, da de ansatte på
mødrehjemmet hadde kjennskap også til innhold og konklusjoner i
psykolog-utredningen.
5)
Deretter skriver barnevernskurator sitt “sluttdokument” med begrunnelse for å
reise sak, hvor innholdet i den siste mødrehjems-rapporten også var sterkt
vektlagt.
Denne
saksbehandlingen og de omfattende koblingene mellom de forskjellige aktørene og
deres rapporter må betegnes som meget tvilsom.
3.9
Er det redegjort for metoden som ble brukt under observasjonene og for
svakheter ved disse metodene?
Siden
både den som observerer og den eller de som blir observert er levende subjekt
som påvirker hverandre, og med forutinntatte meninger og holdninger, er det
ikke bare å observere. Man kan ikke stille seg utenfor buret og nøytralt og
objektivt observere hvordan apemoren mater sine unger. Det må brukes en metode
som på en eller annen måte tar høyde for dette “objektiviseringsproblemet”.
Det
må derfor forventes å fremgå tydelig hvilken observasjonsmetode som er brukt,
samt være redegjort for svakheter og problemer ved denne metoden.