Godkjenning for å få barn ?
Av Marianne Haslev Skånland,
professor, Bergen
|
|
Kjære Svend, glemmer du ikke to overordentlig viktige ting her? :
1. Det er faktisk en definert menneskerett å få barn ved natur-metoden.
Menneskerettighetene gjelder nettopp uavhengig av hva den enkelte stat og dens
borgere måtte finne på å mene at den har lyst til å kreve. Artikkel 6: Man har
rett til rettferdig rettergang, SELV hvis man er en forbryter som ingen liker.
Artikkel 3: Man har rett til ikke å underkastes tortur eller annen
nedverdigende og fornedrende behandling, SELV hvis man selv er ufyselig og
asosial. Artikkel 12: Man har rett til å få barn uten at sosialarbeidere og
psykologer skal vurdere om de liker det.
Hvis vi ikke holder fast på dette, får vi alle uten tvil igjen den
slags helvete de familier hvis barn er tvangsfjernet allerede har. Det får
faktisk ikke hjelpe om det er aldri så byrdefullt for samfunnet å hjelpe barn
hvis foreldre ikke kan sørge godt for dem. Alternativet, det vil si at
samfunnet skal avgjøre hvem som skal ha adgang til å få barn, er langt verre.
En "lovfestet rettighet" er nettopp en bastion man trenger når det
ikke ellers er selvsagt å oppnå dens gjenstand, ikke bare når alle er enige om
at det er rimelig at man skal få gjenstanden.
Retten til å stifte familie - få barn - er nettopp noe som er viktig for
å verge oss mot slike vanvittige trusler som denne Juul. Hvordan tror du det
går hvis han og hans likesinnede får makt til å bestemme hvem som skal ha
"lov" til å søke kjærlighet og livslykke? Og ikke mindre viktig, nei
MERE: Hvordan tror du oppvoksende barn får det i et samfunn hvor sånne
galninger skal avgjøre om de var verdige til å bli født eller om de heller
burde vært ufødte? Du tror vel ikke veien fra tvangssterilisering til utrydding
av de "mindreverdige" barn er lang?
2. Du vet da like godt som jeg at mengder av barn tvangsfjernes fra
gode foreldre på basis av løgn, falske diagnoser, og også uvidenhet (gale
forestillinger om hva som skader barn, om at foreldrene feiler ditt og datt
(f.eks Münchhausen by proxy), osv osv).
Jeg har selv vært i berøring med saker hvor myndighetene forfølger
familier, tar det ene barnet etter det andre fra dem, UAKTET at familien er
helt almindelig, god og kjærlig. Myndighetene bruker jo det faktum at de har
beslaglagt ett barn, som begrunnelse for å ta også det neste. De bruker også
det faktum at en person har vært tatt av barnevernet og satt i fosterhjem, som
begrunnelse for at han/hun selv som voksen ikke er noen egnet
"omsorgsperson", og kommer derfor settende og tar også disses barn.
Dette er til og med en rådende ideologi akkurat nå: De propaganderer mere og
mere for at barn mekanisk fører videre "omsorgssvikt" til egne barn.
Propagandaen og den deterministiske tankegang er forlengst like skrekkelig som
nazistenes propaganda mot jødene, den er bare ikke satt ut i livet i like stort
omfang og ikke like synlig brutalt - ennå.
Marianne
Den politiske
idiologi bag tvangsfjernelse
Den politiska ideologin
bakom tvångsvård