Far tiltalt - mor og barnevernet
slipper unna
Mandag den 26 mars 2001 skal
tobarnsfaren Per Kristensen fra Halsnøy, møte i Sunnhordland herredsrett og
forsvare seg i straffesaken som er reist mot ham. Han er tiltalt for å ha
forsøkt å rette opp en rettsstridig situasjon.
Av Herman
J Berge, jur. cand, Oslo
|
Herman Berge är
jurist i Oslo. Han är också ägare och webmaster for Rettsnorge.no. Artikeln är
tidigare publicerad i Rettsnorge.no
men tekniska problem har gjort vår länk obrukbar. NKMR:s kommentar NKMR gör en ny
publicering av artikeln eftersom den är en otvetydig dokumentation över de
olagliga handlingarna som barnevernets personal vidtar utan att drabbas av
rättsliga efterräkningar. I "Rättsstaten
åter!" visar fd Hovrättsrådet Brita Sundberg-Weitman hur socialtjänstens
personal åkte till Helsingfors för att återföra 10-årige Alexander Aminoff
som hade flytt undan de outhärdliga förhållandena han levde under i
fosterhemmet. JO väckte inte åtal mot de felande tjänstemännen. JO påstod att
de inte kunde veta att de begick en brottslig handling. För närvarande
(6/12 2002) pågår ett intressant fall i Fristad utanför Borås, där
socialtjänstemän har ingått ett avtal
med en 12-årig pojke, i vilket pojken åtar sig att inte kontakta sina
morföräldrar som har uppfostrat honom. Länsstyrelsen har riktat allvarlig kritik
mot socialtjänsten i Fristad för detta tilltag. Fortsättning följer. Artikeln återges här med författarens
benägna tillstånd. |
En
barnefordelingssak
Siktelsen og hele historien er noe nær fantastisk. Det hele har sitt
utgangspunkt i en barnefordelingssak (altså ikke en barnevernsak) hvor
barnevernet helt på egen hånd har bistått en utlending med i den dypeste
hemmelighet å røve to norske statsborgere ut av Norge. Den kommunale bistanden
har vært både av planmessig art, så vel som økonomisk og fysisk. Mor til barna
er av dansk opprinnelse.
Barneloven §43
er helt klar; barna kan ikke flyttes ut av landet, dersom det er en pågående
sak for retten, eller det er enighet mellom foreldrene, eller at man har en
rettskraftig avgjørelse på at utflytteren har foreldreretten alene.
Opptakten
Da den danske kvinnen rettet en henvendelse til Kvinnherad kommune om hjelp til
barnebortføring til en annen stat, sa kommunen seg villig til å delta for å
sørge for at ingen ble skadet! I tillegg sa kommunen seg villig til å
finansiere aksjonen dersom politiet ikke hadde midler.
Det
lokale lensmannskontor ønsket ikke å støtte aksjonen. Heller ikke
Politimesteren i Hordaland ønsket å bistå aktivt. Fylkesnemda for sosiale saker
i Hordaland og Sogn og fjordane fant ikke å kunne godkjenne bortføringsvedtaket
gjort av det lokale barnevernet. Både Sunnhordland namsrett og
Justisdepartementet sa i etterhånd at bortføringen og aksjonen var ulovlig.
Kvinnherads lokale barnevern bøyde dog ikke av, og satte i gang på egen hånd.
Da
barnevernet til tross for denne massive motsand likevel satte i gang med den
rettsstridige aksjonen, kan man spekulere i om barnevernet mottok betaling av
kvinnen eller ble påvirket på annen måte. Noen juridisk saklig grunn for denne
rettsstridige handling forelå jo ikke.
Barnebortføringen
slik den er beskrevet nedenfor, er straffbar og rammer både kvinnen og
kommunens ansatte jf bl.a. strl §§ 123, 216, og 223.
Enhver
må bare legge seg flat og innrømme at vi har ville tilstander når en utlending
bare kan ringe til den offentlige forvaltningen, som skal sikre og beskytte
egne borgere, og be om bistand til en rettsstridig handling. Når en av
kommunens medarbeidere i den ulovlige aksjonen, vitnet (i lagmannsretten) at
hun var klar over at handlingen var straffbar, må en bare ta av seg hatten for
kommunen. Vi gjør oss forhåpninger om at kommunen innser ironien.
Den
kommunale aksjonsgruppen
Om morgenen den 12 mai 1998 hadde Per Kristensen allerede dratt på jobb.
Klokken 0900 denne morgenen troppet tre damer opp utenfor Kristensens eiendom
på Halsnøy - alle var fra det lokale barnevernet. Barnevernsleder, Kari Ersvær,
hadde fått låne bilen til sin samboer, Nils Tore Oppsanger. Det er usikkert om
han visste at bilen skulle benyttes til en straffbar handling. Regien for
bortføringen stod saksbehandler Oddny S.Vågen for.
Aksjonen
Da barna intetanende kom ut av boligen, på vei til skolen, slo aksjonsgruppen
fra Kvinnherad kommune til. Av barnevernets egen rapport går det frem at moren
og en medskyldig bekjent sto på lur og ventet på at barna skulle komme ut, mens
kommunens representanter i barnebortføringen satt i bilen og ventet. I det
Kristensens eldste sønn kommer ut, griper moren rundt ham og tvinger ham inn i
bilen. Gutten gjør stor motsand både utenfor og i bilen, jf barnevernets egen
rapport: "Gutane gjorde sterk motstand i bilen…dei skreik sparka og
slo". Eldstemann blir nå holdt fanget av barnevernet i bilen, mens moren
og en medskyldig går på jakt etter yngstemann. Kommunens aksjonsgruppe utførte
samme handling da minstemann kom ut.
Flukten
Nå bar ferden mot et avsidesliggende ferjeleie på sydspissen av øya, hvor
bebyggelsen er meget sparsom. Her er det liten trafikk, og kommunen som hadde
planlagt forbrytelsen satset nok på at sjansen var mindre for å bli oppdaget
ved å benytte denne reiseruten.
Avslørt
I mellomtiden hadde en kamerat av guttene oppdaget hva som skjedde. Han hadde
straks gitt beskjed videre til guttenes bestemor, som straks ringte guttenes
far. Per Kristensen reiste med en gang hjem. I et forsøk på å forhindre at
barna nå skulle miste sin far, tok han kontakt først med det lokale
lensmannskontor, dernest med politimesteren i Hordaland via sin advokat. Til
tross for at Kristensen også hadde klart å lokalisere hvor den rettsstridige
kommunale aksjonsgruppen befant seg - om bord i MF Skånevik i overfart til
Utbjoa - så nektet politiet å gripe inn.
Ute
av landet
Den kommunale aksjonsgruppen fra Kvinnherad dro videre til Sola flyplass, og
sørget således for at den utenlandske statsborgeren lykkes med å frarøve den
norske stat for to borgere.
Tilbakeføringen
- rettsstridig
Noe over ett år senere, august 1999, reiser Per Kristensen ned til Danmark i et
forsøk på å rette opp i den langvarige rettsstridige situasjonen. Han henter
barna hjem til Norge. Nå derimot avsier lagmannsretten en kjennelse på at barna
skal tilbake til den tidligere rettskraftig ulovlig erklærte bosituasjon i
Danmark. Tross Per Kristensens forsøk på å anke avgjørelsen, følger namsretten
i Sunnhordland opp lagmannsrettens midlertidige kjennelse og fatter vedtak på
at barna skal bli tatt med makt og føres ut av landet.
Vil
ikke reise fra far - går i skjul
Begge barna setter seg sterkt til motverge mot å bli tilbakeført til Danmark.
Dette ble så sterk kost for politiet og barnevernsmedarbeideren som var på
stedet for å utføre tvangstiltaket, at de måtte gi opp. Da Per Kristensen får
telefon om at namsmannen har fått beskjed fra høyere hold at
tvangsgjennomføringen skal utføres uansett maktbruk, er det i rent nødverge
overfor barna at han går i skjul. Han har da fått vite at både namsretten så
vel som barnevernet ønsker å opprettholde den rettsstridige situasjonen. Man
ønsker altså å sende begge de norske statsborgerne ut av landet igjen før saken
er endelig avgjort, dette i strid med barneloven § 43 siste ledd.
Da
Kristensen, tett oppunder jul 1999, møtte opp i Gulating lagmannsrett i
barnefordelingssaken som pågikk, ble han arrestert, fratatt alle dokumenter og
puttet på glattcelle. Det symbiotiske bergenspolitiet fulgte opp det normale
mønster ved straks å tipse sin egen avis, Bergens Tidende, om at man nå hadde
vært veldig flinke med å finne den lenge ettersøkte barnefaren.
På
toppen av det hele blir det altså reist tiltale mot Per Kristensen for
barnebortføring. Det er denne tiltalen Kristensen og hans advokat, Morten
Kjensli, nå skal forsvare seg mot.
Anmeldelse
rotet bort - forholdet foreldet
Per Kristensen anmeldte både barnas mor samt barnevernet for den rettsstridige
aksjonen. Anmeldelsen mot kvinnen ble rotet bort i det lokale lensmannskontoret
- senere henlagt som intet straffbart forhold bevist - mens anmeldelsen mot
kommunen ble avvist av Statsadvokaten i Hordaland med den begrunnelse at det
ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf strpl §224,
første ledd.
Riksadvokaten
henla Kristensens klage over denne beslutningen ved å greit konkludere med at
forholdet syntes lovstridig, men at det straffbare forholdet tross dette nå var
blitt foreldet.
Med
hjemmel i straffeprosesslovens kap 28 har Kristensen søkt å reise privat
straffesak mot barnevernmedarbeiderne. Tiltalebeslutningen benevnes i slike
tilfeller for "stevning". Stevningen skal inneholde bl.a. tiltaltes
navn og bopel. Kommunen nekter å utlevere adressen grunnet i taushetsplikten. I
og med at Kristensen ikke har klart å oppdrive adressen til
barnevernmedarbeiderne, mener kommunens advokat at den private straffesaken må
avvises da stevningen således er mangelfull; den mangler altså adressen på de
tiltalte. Kjempetriks!
For
den som har mulighet, vil det være vel verdt å benytte sjansen å følge saken
som starter førstkommende mandag i Sunnhordland Herredsrett. Det er ikke
usannsynlig at påtalemyndighetene kan ha flere juridiske overraskelser å by på.
Tiltalebeslutningen er for øvrig undertegnet av den ikke helt ukjente Randi Gabrielsen,
statsadvokaten som ved en juridisk vri nærmest ble sittende med ansvaret for
SEFO's etterforskning av seg selv.
Gå
til Per Kristensens hjemmeside og les hva pressen har skrevet om saken: http://home.online.no/~fjordkos/index.cfm
Disse sidene er foreløpig ikke kompatible med Netscape. Dette vil bli rettet
opp om ikke lenge.
Les
oppdaterte rettsreferat fra Bergens Tidende:
26.03.01 http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131101
27.03.01 http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131190
28.03.01 http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131366
29.03.01 http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131541
Se også artikler fra Haugesunds Avis:
Fristad
kommundel får allvarlig kritik av länstyrelsen