Barnerov
og mere til - i Norge
Av Rune L. Hansen, Tindeland, Vindafjord, Norge
|
|
Når slikt noe skjer, at et
eller flere av ens barn kidnappes, da er det for en far eller en mor som har et
godt forhold til sitt barn noe uhyrlig meget forskrekkelig som skjer og en
befinner seg i en situasjon hvor en tortureres. Både psykisk og fysisk. Også om
noen eller noe truer med å kidnappe ens barn, men da i langt mildere grad.
Den situasjon av tortur en far eller en mor da befinner seg i har
mange interessante aspekter. Jeg har i årenes løp snakket med mange om disse
forhold, mange som også selv har opplevd det. Det er vesentlige typiske
alminnelige fellestrekk i hva en far eller mor da opplever. For en bror eller
søster til barnet som kidnappes er det annerledes og på langt nær likså
katastrofalt, men det skal jeg her nu ikke si noe videre om.
Psykisk blir
selvfølgelig situasjonen uutholdelig forskrekkelig fortvilet. Hvilket efter
graden av fortvilelse og hjelpeløshet eller også håpløshet kan variere. Og
efter hvordan det er mulig å kunne takle det. Også da på sett og vis å kunne takle
det å være fratatt livets rett eller frykten for at det ender ytterligere opp i
det hvis håpet om og for barna svinner hen. En far eller en mor kan fort lett
bli temmelig psykisk nedbrutt i en slik situasjon. Også temmelig fullstendig.
Alt efter omstendighetene kan det fort lett ende opp i flere slags
desperasjoner og typer av nedbrutthet, som fort lett kan ende opp i både
selvmord og mord. Dommere og politi og andre kan i stor grad ha observert eller
erfart sannheten i dette. Særlig i et land som Norge hvor kidnappinger og
fangehold av barn er et såvidt meget utbredt fenomen. Dessverre bak kulissene i
forhold til offentligheten. (Og det at slikt noe får eller kan pågå bak
kulissene i forhold til offentligheten forsterker belastningene og
hjelpeløsheten.)
Fysisk, fysiologisk kroppslig, er det også merkbare og markante
reaksjoner som inntrer. Mest fremtredende er forstyrrelser i fordøyelsen.
Forstyrrelser som kan resultere i forskjellig. Ofte i det at mat-lysten
forsvinner, blir borte vekke. Men uten at mat-lysten trenger å forsvinne også i
det at ben-margen forstyrres eller fortæres. Søvn-forstyrrelser kan beroende på
forskjellige forhold også inntre. Og hva som skjer fysisk, fysiologisk
kroppslig, kan over tid også ende opp i fysilogiske kollapser. Dette er
markante typiske generelle fysiologiske reaksjoner, men jeg regner med at
antagligvis også andre eller annerledes reaksjoner forekommer.
Det kidnappede barnets reaksjoner kan også være katastrofale, men
kanskje ikke fysiologiske og kanskje heller ikke engang synlige eller
påviselige i det ytre. Eller over tid bare helt annerledes, i øyne,
ansikts-uttrykk, gestalt, etc. De indre reaksjonene dog som oftest katastrofale
og særdeles ødeleggende.
Ansatte med erfaring i krig-førende såkalte barnevern-tjenester,
som altså egentlig er det motsatte av hva de utgir seg for å være, erfarer
og opplever mye forskjellig av slikt, og bruker det både intuitivt og bevisst i
sin krig-føring - for nettopp å ødelegge, eller for å drepe. Krig-førende
dommere og politi, og politikere, advokater, psykologer, lærere, etc.,
like så. Dette fenomen, slik krig-føring, kan en observere som noe typisk i
mange saker - hvis en altså undersøker.
Hvor ofrene over lang tid, ofte over flere år, intenst utsettes
for slik krig-føring, tortur og sadisme. Ofte akkompanert av hån, økonomisk
trakassering, isolering, sverting og rykte-flom, etc. I langvarige prosesser
med heksegryter av synsing, løgner, frykt, trusler, angrep, falskhets angiveri,
misunnelse, mobbing, kriminelle ugjerninger, lovstridigheter, psykiatri,
påstander om vold, mishandling, omsorgssvikt, osv., osv. Langvarige prosesser
som overgår det meste en endog vilter fantasi kan forestille seg at mulig at
representanter for offentlige myndigheter og forvaltning kan utsette
med-mennesker og familier for - unntatt i fullstendige terror-regimer.
Det er bare i den ideologiske reklamen og den overfladiske
underholdnings-industrien at tortur, perversiteter, sadisme, trusler og terror
ikke forekommer i Norge!
Bak kulissene forekommer og pågår slikt i meget stort omfang i
Norge. I regi av flere slags terror-regimer. Ofte og gjerne over-ordnet
samarbeidende med hverandre. Konkret også som styrings-politiske verktøy.
I særdeleshet utgående fra Arbeiderparti-ideologiens typiske kontroll-organer,
og deri nøkkel-personer ("nyttige idioter") så som for eksempel
Familie- og likestillings-departementet, Fylkesnemnder,
Barnevern-tjenesten, Helsetilsynet, NAV, BUF-etat, etc. La oss ikke lure av de
fine navnene eller deres penge-sterke reklame, indoktrinering og underholdning,
som dekker over mye skrekk og gru!
I meget stort omfang, som en slags mektig stat i staten, i regi av
fin-kledde særdeles grovt kriminelle. Styrende og manipulerende med kriminelle,
overdådig frekke vedtak og såkalte sakkyndig-rapporter, samt kjennelser og
dommer slikt noe foranstalter i retten. Beskyttet av likesinnede. Hvor ofte
hører en vel om straffedømte eller fengslede byråkrater? Ikke ofte. Det meste
av Norges arbeidsføre befolkning er dog innen byråkrati og offentlig
forvaltning. Tanke-vekkende? Og det er der, nettopp der, hist og pist, at de på
så forskjellig vis groveste og mest ødeleggende kriminelle befinner seg!
Meget sentralt sånn sett i Norge er de offentlige, kommunale
såkalte barnevern-tjenester, som i praksis opererer nokså fullstendig utenfor
lov og rett, unntatt tilsynelatende - og den all-makt de som en slags kriminell
synse-mafia i realiteten besitter, og den frykt og frekkhet de med trusler og
hemmelighets-kremmeri utstråler. De kan jo i realiteten fantasere sammen en
heksebok på alle og enhver - i allfall foreldre eller familier med barn. Hvor
løgner, frekkheter, trakassering og sverting med derav følgende terror,
forfølgelse og tortur overgår babylon-tårnets høyder, dybder og omfang - i
hemmelighets-kremmeri, bak kulissene, beskyttet og vernet av både over- og
under-ordnede likesinnede eller karriære-bevisste.
Den ansatte som ikke er frekk, rå, umenneskelig og hensynsløs nok
skvises ut. Tilbake rår verstingene, de mest likegyldige, dumme, hjerteløse
eller ond-sinnede - med desto mere makt. Makt også til å true, anbefale eller
ansette andre.
Pr. i dag har det i de siste års tid - i følge Statistisk
sentralbyrå (med de offentlige tallene) - vært slik at det er anslagsvis
omkring 20 barn pr. dag i Norge som frarøves sine foreldre i regi av den
offentlige såkalte barnevern-tjenesten! Og Norge er sånn sett, i forhold til
land det kan sammenlignes med, suverent på verdens-toppen. Mere og mere også i
forhold til protester ifra det internasjonale samfunn og
menneskeretts-foreninger.
Barnerov er stor-industri i Norge med sine omkring 5 millioner
innbyggere, og involverer enorme store penge-summer. Konkret går årlig omkring
5 milliarder kroner (5.000.000.000,-) bare til de kommunale barnevern-tjenester,
hvilket bare er den lille toppen av isfjellet! (Aspektert av fosterhjem /
fangevoktere, advokater, sakkyndige, dommere, tilsyns-førere, etc.)
Internettet flommer snart over av ofrenes beretninger og dokumentasjoner
av den nu i så mange år i Norge pågående skjulte terror ifra kriminelle
representanter for offentlige myndigheter! Likesom massemediene tidvis og ofte
går lei av denslags, som tross veldig mange forskrekkelige oppslag i alle
kanter av landet, likevel ikke nytter å få bukt med som problematikk - fordi de
kriminelle klarer å skjule seg bak hemmelighets-kremmeri og ansvars-forvirring,
etc. Massemediene kan ikke inneholde bare slikt stoff heller! Dessuten kan det
være risikabelt bare det å kritisk omhandle slikt stoff. En risikerer dermed
selv desto mere å bli et neste offer.
Et
fullbyrdet barnerov er konkret sammenlignbart med flere mord og mere til og det
som verre er, beroende på antall involverte.
De offentlige såkalte barnevern-tjenester bør fullstendig
fjernes. Derom burde ikke mere være noen som helst tvil.
Vi har dog likevel både politi og rettsvesen. Som vi jo må ha.
Dernest kan vi la ofrene for terror-regimet desto mere og bedre og
åpnere og sunnere få fortelle sine historier.
Det må uansett komme - de kriminelles ønsker om det motsatte til
tross.
Respekten for lov og rett må rehabiliteres. Og ikke lureri med lov
og rett.
TINAFALLET
Av Sven-Erik Berg
Myndighetsmaffian
Av Sven-Erik Berg
Rättsröta
och myndighetsmissbruk i barnavårdsärenden.
Föredrag av Kent Sänd vid NKMR:s symposium i Göteborg den 5 juni 2004
Tioårsminnet
av Daniel Sigström
Av Ruby
Harrold-Claesson
Kidnappning
av barn är ren business. Eva Aminoff och
den mörka sidan av Sverige
Av Mikko Niskasaari, Översättning från finska av A
Edlund
Tillbaka till Artiklar
Tillbaka till Huvudsidan