Åpen
mail til Adresseavisen
Av Ole Texmo
|
Ole Texmo er free-lance skribent og
litteraturkritiker. Han har bakgrunn innen humaniora som filosofi og
historie. Mailet er publisert her med
forfatterens velvillige tillatelse. |
Til redaksjonen i Adressa !
Nærværende mail kunne forsåvidt vært stilet til jornalist Ingvild
Snøfugl som har signert oppslaget, men der er ingen link til henne og hun
står heller ikke oppført i Adressas liste over ansatte. Meg bekjent jobber hun
som sportsjournalist i Dagbladet
viser til denne linken:
http://www.adressa.no/midtnorge/article.jhtml?articleID=476200
Oppslaget har flere svakheter som jeg antar skyldes at adressas
medarbeider ikke har de nødvendige kunnskaper om psykologers virksomhet.
Pedersens (fra psykologforeningen) udokumneterte sysninger får dermed stå
uimotsagt og journalisten følger heller ikke opp med kritiske spørsmål til
f.eks hvordan sakkyndige blir kvalitetssikret; om der idethelettt finnes noen
form for såkalt etterprøving og kontroll slik Pedersen gir inntrykk av.
Pedersen hevder at psykologer som jobber i barnevern og som sakkyndige
for forvaltning/rettsapparat er "kompetente og skolerte" noe hun
forsåvidt godt kan mene. spm er imidlertid hvordan denne påståtte kompetansen
kan belegges. Jeg har forholdt meg til sakkyndigproblematikk i snart 10 år og
fulgt med på "utviklingen". går man tilbake til Sakkyndigutvalgets
utredning (NOU 1995:23) ser man hvor ille det blir når bukken passer
havresekken. de sakkyndige har alltid vært forvirret i sine roller, og lærer
ikke av erfaring slik de hevder. Utvalget klarte ikke å besvare mandatet og røpet
dermed ufrivvillig en av de grunnleggende manglene ved deres virksomhet: at de
ikke evner å skille mellom rollene og at de aldri noensinne har evnet å utvikle
utrederrollen.
Dere som bor i Midtnorge husker sikkert Bjugn-saken hvor psykologene
tabbet seg skikkelig ut, dvs de siste til å forstå hvorfor og hvordan er
psykologene selv. En av verstingene fra dengang heter Per Rypdal som også er
indirekte ansvarlig for Atle Hages selvmord (jf Hage-saken, se "Samværet
som forsvant" lokalisert på min hjememside www.texfiles.tk og på www.rettsnorge.no) Hva har psykologene lært av
Bjugnskandalen? Hvor er den metodiske etterprøvingen Pedersen skryter av? At
Ulf Hammern går ut offentlig og støtter uthengingen av psykonomene er ikke det
minste rart; han har selv opplevd denne galskapen på kropp og sjel i likhet med
de som har bidratt med navn til svartelisten. Les forøvrig min kronikk
"Bjugnsakens psykologi" http://www.geocities.com/oletexmo/DOCS/bjugnsakenspsykologi.htm skrevet like i forkant av
Strasbourg sept 2002 og mailet til Adressa som hele tiden klarte å rote den bort
slik at jeg måtte purre og sende på nytt 4 ganger. Hvilke rutiner har dere? ble
den for avslørende? Jeg fikk selvsagt aldri noen begrunnelse for den refusjonen
som kom mange mnd er etter at den ble sendt inn.
Det kan se ut som om verken psykologer eller mediene lærer av erfaring.
Når lekfolk som mener seg utsatt for ufaglig saksbehandling må organisere seg
med svartelister og advarsler mot navngitte psykologer på internett, forteller
det også noe om hvilke instanser som svikter.
Påstandene om at sakkyndige får spesialutdanning er udokumentert. Hva
har skjedd siden Sakkyndigutvalget i 1995 unnlot å besvare mandatet som bl.a ba
utvalget redegjøre for relevant Teori og Empiri og Metoder, relativt enkle
oppgaver for de skolerte og kompetente skulle man tro? Utvalget dengang unnlot
å besvare denne delen av mandatet og man vet dermed ikke hvordan de sakkyndige
ser for seg sin oppgave. Rolleutformingen er høyst uklar og der er ingen
garanti for at den blemmen som gjennomsyret store deler av Bjugnkomplekset,
nemlig sammenblanding av utredning og behandlingsoppg, ikke blir gjentatt av
nye psykologer som entrer markedet.man kan mistenke psykologene for å ville stå
fritt til å gå ut og inn av ulike "roller" som det passer seg, også
når kritikken mot deres ufaglighet kommer.
Når Pedersen hevder at psykologer gjør en god jobb er det i bestefall
selvreferende inkonsistent. hvilke målbarhetskriterier har psykologene på
vurdering av jobbene de utfører. når klientene er misfornøyde er det alltid
klientenes feil - iflg psykologene. hvilke metoder har psykologene for å kunne
registrere om de gjør en god jobb ? Svaret er lett : DE HAR INGEN !
Det er dette jeg vil at dere i Adressa skal begynne å forstå.
etterhvert må dere bli kritiske til hva såkalte eksperter uttaler; dere må
kreve belegg; videnskapelig frembragte funn mv, ikke godta selvreferanser av
den type Pedersen serverer.
Jeg har møtt Pedersen en gang, på et seminar i regi av "nettverk
for forskning om menn" hvor jeg holdt foredrag om sider av
barneloven (barnelovspm er mitt hovedanliggende , men jeg har også kjennskap
til at den gjennomgående faglige svikten er tilstede i barnevernsaker - det er
mange av de samme aktørene som går igjen, bl.a som sakkyndige og synsere i
offentligheten). dengang (1996 ) forlot en annen innleder, psykologen Odd Arne
Tjersland (leder av det skandaløse FOBIK-prosjektet, se min kronikk http://www.geocities/oletexmo/DOCS/fobiksuredeligheter.htm) seminaret da jeg begynte å
stille ham helt grunnleggende saklige spm - så mye tåler psykologene når man
antydningsvis mener at kanhende ikke alt de hevder er videnskapelig
understøttet eller også at de opptrer krenkende. det er ingen urimelighet å
hevde at psykologer, især de klinisk, psykodynamisk orienterte er opplært til å
tro at de er i besittelse av og behersker visse spesielle talenter som gjør dem
i stand til å se rett inn i sjelene till oss vanlig dødelige (les mine artikler
: http://www.geocities.com/oletexmo/DOCS/enbarnefarsmotemedpsykologiskkompetanse.htm
http://www.geocities.com/oletexmo/DOCS/narfagfolksvikter.htm
http://www.geocities.com/oletexmo/DOCS/kanvistolepafagfolk.htm
Jeg skal verken uttale meg om Pedersen som person eller fagperson. jeg
registrerer imidlertid at hun ikke har noe å vise til, hun har ingen relevante
akademiske meritter å vise til i denne sammenheng, hun har imidlertid en
bakgrunn som statsfeminist hvor hun ifm tltredelse som leder av
Likestillingsrådet for endel år siden uttalte i et Morgenbladet - intervju at
hun hittil hadde tilgode å møte en mann som kunne "diskutere
likestilling". jeg vet sannelig ikke hvordan en slik uttalelse skal
forståes, jeg er jo mann, og ikke er jeg psykolog. men når og hvis likestilling
skal og må være synonymt med kvinnesak blir det jo umulig, dvs en
"mann" som godtar dette premisset er ingen mann (og likestilling
forstått som kvinnesak er ikke likestilling, med andre ord ingen vits å
diskutere , se min dobbeltkronikk http://www.geocities.com/oletexmo/DOCS/likestillingellerkvinnekamp.htm
Vel, dette får holde. jeg ønsker at dere skjerper dere. som leser blir
jeg fornærmet når jeg leser slikt søl som står i nevnte oppslag. svartelisting
av bl.a psykologer er i hovedask saklig begrunnet, men så lenge psykologer
mangler begreper for begrunnelseskrav (jf En barnefars møte .. .. ) blir det
temmelig umulig for dem å forstå kritikken som nødvendigvis må komme mot deler
av deres virksomhet.
Tilslutt : jeg deltok på et seminar om "barnevern og
media" i fjor høst hvor arrangøren (Voksne for barn) fikk panikk da
jeg ønsket å stille spm til innlederne, f.eks om legitimitetskrisen i bv og
kravet til åpenhet. Seminarlederen (Randi Talseth) fikk tydelig panikk og
annonserte rett etter pausen at man måtte stramme inn programmet slik at det
ikke ble anledning til å stille spm. der var ingen reell fare for å sprenge
tidsrammen. jeg snakket i pausen med en av Akersgatens virkelige sosialpornografer,
Gunnar Ringheim fra Dagbladet. da jeg nevnte at også Dagbladet pøser på med
udokumentert overgrepshysteri (f.eks påstanden om at 100 000 menn daglig utøver
vold mot sine partnere/koner) fikk Gunnar det veldig travelt- det snakkes mye
om åpenhet, men alt jeg ser hos media er frykt ! hvordan henger dette sammen ?
Min kronikk skrevet i etterkant av semianret "Barnevern, Media og
Åpenhet" ble refusert hos Dagbladet (kanskje dere vil trykke den ?)
men er tilgjengelig digitalt på nettstedene til www.barnasrett.no og www.nkmr.org
Med åpen, vennlig og kildekritisk hilsen
Ole Texmo
PS.: ifall jeg ikke har fått det klart nok frem :
DET GÅR AN Å FORESTILLE SEG AT KRITIKKEN MOT PSYKOLOGENE ER BERETTIGET
- OGSÅ FOR MEDIA !
Barnevernsansatte uthengt på nettet
Av Anne Sturød og Birgitte Malling
Innformasjon og Vurderinger
av personer knyttet til barn og omsorg
Trusler mod socialrådgivere
Af Hanne Ø m.fl